Gå til originaloppgave - Masterbloggen

altså på ingen måte den første som presenterte en temabasert basisutstilling i Norge. Ideen om
temabaserte utstillinger som Kunst 1 hadde som nevnt blitt gjennomført i enkelte av verdens
mest kjente kunstinstitusjoner som MOMA og Tate Modern. Basisutstillingen ved Tate
Modern er vel muligens den best kjente av disse to, da denne kunstinstitusjonen sverger til
denne utstillingsteknikken og bruker den gjennomgående i hele sin basisutstilling.
Med gjennomføringen av Kunst 1 forkastet Nasjonalmuseet alle de tradisjonelle museale
verdiene som var så godt innarbeidet ved Nasjonalgalleriet. De skiftet fra en stedsspesifikk
kronologisk utstilling til en temabasert utstilling der kronologien fikk mindre betydning.
Hovedverkene fra Nasjonalgalleriets tidligere samling hadde fremdeles en fremtredende plass
i den nye utstillingen, men mange av de andre og kanskje mindre kjente verkene ble
magasinert 237 . Det var kun de mest kjente maleriene laget av kunstnere født før 1920 som fikk
være med. Disse kunstverkene ble spredt rundt i de temabaserte salene og satt sammen med
kunstverk fra det som tidligere var Museet for Samtidskunsts samling. Her ble kunstverk som
var flere hundre år gamle satt opp mot nyere kunst og samtidskunst. Med dette ble det skillet
som tidligere hadde blitt konstruert mellom Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst,
raskt brutt ned. I intervjuet Absolutt Sune beskriver Nordgren oppgaven han ga sine kuratorer
i anledning Kunst 1: ”Fortell norsk kunsthistorie fra i dag og 200 år tilbake i tid. Samtidig var
det et moment å sette den norske kunsten i et internasjonalt perspektiv. Se norske maleri i en
sammenheng” 238 . Det var denne oppgaven Øystein Ustvedt og Vibeke Petersen, kuratorene
for den nye basisutstillingen Kunst 1, hadde i bakhodet da de satte den sammen. For å leve
opp til sine forbilder måtte Kunst 1 bidra til innsikt i kunstens vesen og i kunstinstitusjoners
rolle som konstruktør av den kunsthistoriske kanon, på samme måte som Tate Modern gjorde.
I Kunst 1 var ikke den teoretiserende siden tydelig. Som vist er det viktig at en temabasert
utstilling er fullstendig gjennomtenkt med et relevant motiv. Hvis disse to elementene ikke er
tilstede, visner utstillingen bort. I Kunst 1 var det flere elementer som ikke hang sammen. I to
av de største temasalene, sal 17 og 30/31, var det uendelig mange tråder å følge. Det var
umulig å fange alle, og motivet kuratorene hadde for sammenstillingene forsvant helt. Slik
forsvant også utstillingens muligheter til å problematisere seg selv. Det hele ble overfladisk
og kan ikke sees på som noen annet enn et forsøk på å gjøre noe nytt. Det er også andre
problemer som oppstår når man setter nytt og gammelt sammen. Dag Solhjell nevner i sin
237 Med hovedverker menses de kunstverkene som blir omtalt i katalogen høydepunkter.
238 Opedal 2005.
87