28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

etydningsfulle verk fra modernismen og fremover, at de bevisst kunne problematisere<br />

museets egen uts<strong>til</strong>lingspraksis gjennom å endre den i forhold <strong>til</strong> disse verkene. Slik speilet<br />

uts<strong>til</strong>lingen også samtidige kunstteorier 234 . Steget bort fra den kronologiske uts<strong>til</strong>lingsmetoden<br />

ble således fruktbar.<br />

I møtet med dette eksemplet må flere elementer belyses. For det første er Tate Modern, som<br />

navnet <strong>til</strong>sier, et kunstmuseum som hovedsaklig har ansvar for moderne kunst. Tate har fire<br />

forskjellige avdelinger i Storbritannia: Tate Britain, Tate Liverpool, Tate St Ives og Tate<br />

Modern. En av disse avdelingene, Tate Britain, har hovedansvaret for den britiske kunsten, og<br />

den er på mange måter en parallell <strong>til</strong> Nasjonalgalleriet og dets tidligere hovedfunksjon 235 .<br />

Tate Modern har ansvaret for den internasjonale moderne kunsten og samtidskunst og er en<br />

parallell <strong>til</strong> det tidligere Museet for Samtidskunst. Dette betyr at Tate Modern kun<br />

eksperimenterte med det som i utgangspunktet var eksperimentell kunst. Selv om denne<br />

institusjonen er innehaver av noen av den nyere kunsthistoriens aller største verker, og disse<br />

for lengst er satt inn i en kronologi, blir det en større frihet <strong>til</strong> å velge hva denne kunsten skal<br />

brukes <strong>til</strong>. Grunnen er nettopp det at Tate Modern gjorde dette på kunstens egne premisser. I<br />

Nasjonalmuseets uts<strong>til</strong>ling Kunst 1 ble samtidskunst blandet med J.C. Dahls romantiske<br />

visjoner. Linjen ble lang, og man skal ikke uten videre avfeie slike uts<strong>til</strong>lingsstrategier. Men<br />

hvis slikt skal gjøres, må det være nøye planlagt, og man må ha klare motiver og ideer bak<br />

disse sammens<strong>til</strong>lingene.<br />

I artikkelen Kunstmuseets omgang med kunst. Noen organiseringsprinsipper fra 2004,<br />

påpeker Øystein Ustvedt hvordan museenes organisasjonsprinsipper har endret seg de siste<br />

tretti årene 236 . Han drar frem Astrup Fearnley Museet i Oslo som et eksempel. I Astrup<br />

Fearnley Museets uts<strong>til</strong>linger Museum (2000) og Museum 2 (2001), som var basert på deres<br />

egen samling, ble kunstmuseet som en konstruert institusjon tematisert. Kunsten ble satt inn i<br />

teoretiserende sammenhenger som belyste museets tradisjonelle rolle. Ustvedt var selv kurator<br />

for disse uts<strong>til</strong>lingene og Kunst 1. Dette eksemplet viser at det også hadde vært tematiske<br />

uts<strong>til</strong>linger av samlingene i et museum i Norge før Nasjonalmuseets Kunst 1. Fordi Astrup<br />

Fearnley Museet er en langt yngre privat institusjon som hovedsakelig formidler<br />

samtidskunst, ble det ikke like mange reaksjoner på disse uts<strong>til</strong>lingene. Sune Nordgren var<br />

234 Ibid.:105.<br />

235 Den historiske europeiske kunsten befinner seg i National Gallery, og har derfor i større grad samme rolle i<br />

Storbritannia som Nasjonalgalleriet har i Norge enn det Tate Britain har.<br />

236 Ustvedt 2004.<br />

86

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!