Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Ustvedt var kuratorer for Kunst 1 222 . I et avisinnlegg fra 2005 kan man ane intensjoner og
forbilder knyttet til utstillingen:
Vi lever i 2005 og mye har endret seg siden det nasjonale museet vokste frem på 1800-tallet. Ny teknologi og økt
mobilitet gjør historien mer tilstedeværende og publikum har større kompetanse. Er du ute etter kunsthistorien,
kan du kjøpe deg en bok, sier Tates direktør Nic. Serota og MoMAs nye basisutstilling diskuteres med samme
type heftighet som her. Disse endringene handler ikke om tematikk versus kronologi, ny og gammel kunst
adskilt eller om hverandre. De handler om kunstforståelse av seg selv som historiefortellere 223 .
Øystein Ustvedt (2005)
I innlegget refererer Ustvedt direkte til Sir Nicholas Serota, som har vært Tates direktør siden
1988. Serota var også en av pådriverne i forbindelse med opprettelsen av Tate Modern, som
siden åpningen i 2000 har basert basisutstillingen på en tematisk presentasjon. Det er åpenbart
at Nasjonalmuseets kuratorer har hentet inspirasjon fra denne institusjonen. I Elisabeth Values
hovedfagsoppgave Tate Modern: Fra kronologi til tema. Fra kraftverk til kunstmuseum
beskrives en avdeling av denne utstillingen 224 .
I forbindelse med utviklingen av Tate Modern ble to kuratorer ansatt høsten 1997 225 . De fikk
ansvaret for den nye utstillingen som skulle åpne i 2000. En av de to, Frances Morris, fikk
ansvaret for ferdigstillingen av basisutstillingen. I monteringsperioden, som varte fra januar til
april i 2000, fikk han hjelp av seks team. Disse teamene besto av en kurator, en
assistentkurator, en programkurator, en installeringsgruppe og et pedagogisk team 226 . På det
faglige plan hadde altså Tate Modern alle mulige forutsetninger for å gjøre en god jobb, både
når det kom til tid og menneskelige ressurser. Bygget utstillingen skulle presenteres i, var
også nyrenovert spesielt med tanke på de utstillingene som skulle komme 227 . Målene for Tate
Moderns basisutstilling var klare; nyere kunsthistorieteorier skulle komme til uttrykk gjennom
utstillingen, og den skulle vise det nasjonale opp mot det internasjonale. Det skulle lages en
utstilling som skulle vise styrken og redusere manglene ved samlingen 228 . Ut fra disse
forutsetningene ble det konstruert en utstilling som var basert på ulike produksjonsstrategier
fra 1700-tallets sjangerhierarki. Dette hierarkiet besto hovedsaklig av fire områder; det
222
Frode Haverkamp var også tilknyttet utstillingsarbeidet i en rådgivende posisjon.
223
Ustvedt 2005.
224
I Values hovedfagsoppgave blir de underliggende strukturene i avdelingen Still Life/Objekt/Real Life
analysert ut fra en posisjon som besøkende kunsthistoriker. Utstillingen blir beskrevet slik den sto vinteren 2003.
225
Value 2004:25.
226 Ibid.:28.
227 Ibid.:16.
228 Ibid.:25.
84