Gå til originaloppgave - Masterbloggen

hovedeksempler i Norges Kunsthistorie ble grensene for deres samling utvidet gjennom
presentasjonen, sammenstillingene og illustrasjonene i flerbindsverket. Nasjonalgalleriet ble
på denne måten stedet hvor mesterverkene i den norske kunsthistorien ble vist frem til
publikum. Kunsthistorien hadde altså anledning til å romme mye mer enn museet, som
nødvendigvis hadde en begrenset samling og utstillingsareal. I kunsthistorien kunne også
verden bli satt sammen og forklart på en helhetlig og systematisk måte.
At en periodes kunst forholder seg til den foregående kunsten, og at den igjen blir avløst av
neste periodes kunst er en relativt innarbeidet forestilling innenfor kunsthistoriedisiplinen.
Tanken er at kunsten er i stadig utvikling, og at denne utviklingen er i et avhengighetsforhold
til det som har skjedd tidligere. Kunsten i de ulike periodene blir også påvirket av den
kulturen og tiden den er laget i. Denne tankegangen har vært rådende innenfor den
kunsthistoriske disiplinen siden 1800-tallet. I Tyskland ble det skrevet kunsthistoriske
håndbøker med en stilhistorisk uviklingslogikk av blant annet Kugler, Schnaase, Springer og
Lübke 214 . Heinrich Wölfflin satte standarden for en kronologisk tolkning av kunst med sine
systematiske analyser av form og stil. Stil er et nøkkelord i forbindelse med tanken om en
kronologisk utviklingslogikk. Meyer Schapiro definerte i 1953 stil som; “[…] the constant
form – and sometimes the constant elements, qualities, and expression – in the art of an
individual or a group. The term is also applied to the whole activity of an individual or
society, as in speaking of a `life style´ or the `style of a civilization´” 215 . Schapiro understreker
at en stilhistorisk utviklingslogikk er spesielt viktig for kunsthistorikere i deres undersøkelser
av ulike tiders kunst 216 . Tanken er at hver stil er spesiell for en periode i en kultur, og at det i
en gitt kultur og periode bare er en type stil eller et begrenset antall stiler. Stiler som er
produsert i en periode, kunne ikke ha blitt produsert i en annen 217 .
I museet og kunsthistorien var ideen om den kronologiske utviklingen av kunsten
grunnleggende. Tanken var at kunstutviklingen avspeilet den allmenne kulturutviklingen.
Kunstutviklingen kunne også oppfattes som utviklingen av folkets kollektive ånd 218 .
Kunstobjektenes etiske, estetiske og kognitive egenskaper ble målt for å finne den riktige
plasseringen i en kronologisk historie. Kunstverk fra visse tidsepoker og områder, med
214
Karlholm 1996.
215
Schapiro 1953:143.
216
Ibid.
217
Ibid.:144.
218
Karlholm 1996:150.
81