Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Det siste steget på Nasjonalmuseets retrett var utstillingen Kunst 3. som ble presentert 17.
mars 2007. Den nye basisutstillingen er et langt steg tilbake mot Nasjonalgalleriets faste
utstilling. Denne utstillingen åpnet etter at Sune Nordgren trakk seg fra sin stilling, men han
satt likevel som direktør under en del av planleggingen. Nils Messel var hovedkurator for
utstillingen, som er en kronologisk gjennomgang av den norske kunsthistorien tilnærmet lik
den Knut Berg brukte. Kunstverkene henger ikke der de gjorde under Bergs storhetstid, men
det er de samme verkene som går igjen. Dette tyder på at den voldsomme kritikken av Kunst 1
og Kyss frosken! førte til en tilbakeføring til en mer tradisjonell utstillings teknikk i
Nasjonalgalleriets tidligere lokaler. Museets kommersielle profil var med andre ord ingen
suksess i denne omgang.
Del 3: Kronologi og historiefremstilling
Kronologi i museet og kunsthistorien
I 1795 utviklet en franskmann med navn Alexander Lenoir en av de første
museumsutstillingene med en historisk-kronologisk presentasjonsform 209 . Han tok
gjenstander som var blitt konfiskert under den franske revolusjonen og plasserte dem i
forskjellige rom ut fra hvilken periode de stammet fra. Lenoir brukte flere virkemidler for å
understreke den historisk-kronologiske utstillingen. Belysningen i rommene var slik at jo
nærmere man kom nåtiden og opplysningstiden, jo lysere ble rommene 210 . Objektene ble
arrangert etter et statskontrollert budskap om opplysning og fremgang. Museumsrommet ble
opplevd som regenerativt og det gamle regimets symboler fikk en ny mening her 211 .
Monumentene som var blitt konfiskert skulle blant annet studeres for å oppnå kunnskap.
Utviklingen av museet må sees i sammenheng med utviklingen av disiplinen kunsthistorie 212 .
Kunsthistorien har på samme måte som museet vært et instrument for å tenke representativt
og historisk. På en måte kan man se for seg kunsthistorien som et imaginært museum, og som
en encyklopedi hvor all verdens kunst er samlet under ett tak 213 . Et eksempel på dette i Norge
er Knut Bergs utvidelse av Nasjonalgalleriets samling som redaktør for Norges Kunsthistorie.
Museets areal og samling var begrenset, men ved å bruke museets mest kjente verker som
209 Arrhenius 2006:75.
210 Ibid.:76.
211 Ibid.:77.
212 Preziosi 1998:508.
213 Ibid.:509.
80