Gå til originaloppgave - Masterbloggen

føringer for selve museumsarbeidet. Forventninger og fagspesifikasjoner skulle her være like
selvfølgelige deler som økonomiske løfter 195 .
Tanken om et nytt stort nasjonalt kunstmuseum ble for første gang presentert i
Stortingsmelding nr. 22(1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og
museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet. Her ble
forslagene fra 1996 videreutviklet. Det ble foreslått at seks store kunstinstitusjoner skulle bli
slått sammen til et nasjonalt kunstmuseum. Disse var: Nasjonalgalleriet, Museet for
Samtidskunst, Riksutstillingene, Kunstindustrimuseet, Norsk Arkitekturmuseum og Henie-
Onstad Kunstsenter. Av disse var det bare Henie-Onstad Kunstsenter som ikke ble med i den
endelige koalisjonen. Argumentene knyttet til sentraliseringen var lik de som ble presentert i
1996. Det var de faglige og administrative funksjonene som i første omgang ble trukket frem.
Det ble også påpekt at institusjonene i utgangspunktet var forskjellige, men at en
sammenslåing kunne gi en bedre plattform for samordning og strategiutvikling. I en
sammenslått enhet ville kommunikasjonen gå lettere, og måtte ikke foregå mellom enheter
slik det var før sammenslåingen 196 . Ved sammenslåingen skulle enhetene bli mer robuste, og
faglig samarbeid skulle bli et positivt resultat 197 .
Det påpekes også at det kunne reises innvendinger mot sammenslåingen. Opprettholdelsen av
institusjonenes selvstendighet var en av disse. Som svar på dette ble det sagt at de strukturelle
og organisatoriske endringene ikke var et mål i seg selv, men at disse ville fremme et større
gode. Det påpektes også at det var plass til flere fagfelt i en større institusjonell ramme. For å
forhindre problemer i en konsolidert enhet satte departementet i gang en dialogsprosess med
de aktuelle institusjonene med ønske om å danne et nytt nasjonalt museum 198 . I etterkant av
dette ble Nasjonalmuseets interimstyre opprettet med arbeidstittelen Prosjekt Nasjonalt
Kunstmuseum. Interimstyret presenterte sin innstilling til Kultur- og Kirkedepartementet 1.
juli 2002, og dermed var prosessen i gang.
195
Ibid.:259.
196
St. meld. nr. 22 (1999-2000):158.
197
Ibid.:9.
198
Ibid.:159 og 160.
75