Gå til originaloppgave - Masterbloggen

New Public Management i Norge
Allerede på 1980-tallet ble disse tankene viktig i alle de nordiske landene 190 . Siden 1990-tallet
har denne effektiviseringstendensen vært synlig til stede i kultur-Norge. I 1991 ble
Stortingsmelding nr. 61 (1991-92) Kultur i tiden, lagt frem. Her ble det foreslått nærmere
samarbeid og samlokalisering mellom museum- arkiv- og biblioteksektorene i Norge 191 . Dette
resulterte i et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet, og i 2003 ble ABM-utvikling
opprettet. ABM står for Arkiv, Bibliotek og Museum. En effektiviseringsprosess var også i
gang innenfor museumsfeltet. Dette resulterte blant annet i Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design.
I utredningsrapporten NOU 1996: Museum - Mangfald, minne, møtestad, ble Norges
museumslandskap kartlagt, og forslag til effektiviseringstiltak ble fremlagt. Dette var en
offentlig utreding fra et utvalg som ble oppnevnt av staten. I utredningen ble det påpekt at
museumslandskapet i Norge var preget av et desentralisert mangfold. Dette mangfoldet ble
karakterisert som positivt. Institusjonene hadde ofte en viktig rolle i sitt lokalmiljø. Det var
den desentraliserte delen av begrepet desentralisert mangfold som ble omtalt som
problematisk. For å effektivisere landets mange museumsinstitusjoner ble det foreslått en
sammenslåing mellom institusjonene på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå 192 . Dette skulle
først og fremst gagne museene. Omstruktureringene ville føre til at institusjonene ville få
utnyttet sitt potensial. Museene skulle bli gitt forskjellige oppgaver. Enkelte museer skulle bli
ansvarsmuseer, og disse skulle bedrive innsamling til forskning og bevaringsarbeid, og de
skulle drives fra statlig hold. De mindre museene skulle være knyttet til et ansvarsmuseum, og
skulle bedrive formidling og utstillingsaktivitet i sine lokalsamfunn 193 . Nasjonalgalleriet ble i
utredningen sett på som et naturlig ansvarsmuseum fordi det allerede var en tung
forskningsinstitusjon. I utredningen var det ennå ikke foreslått et stormuseum i Oslo. En
eventuell gjenforening mellom Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst ble derimot
diskutert 194 . Det ble også nevnt at staten de siste årene hadde lagt opp til en mer
resultatorientert ordning for museene. Den økende interessen fra styresmaktenes side
begrunnes med et ønske om å tilrettelegge noen rammevilkår som skulle gi faste premisser og
190 Bjørkås og Meyer 2004:14.
191 NOU 1996:227.
192 Ibid.:225.
193 Ibid.
194 Ibid.:253.
74