Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
dokumentasjonen av tidligere epoker; la det være klart og ha det i mente!” 179 . Men selv om de<br />
fleste er klar over museenes skjulte budskap, ligger det også en nostalgi over det museene<br />
presenterer. Tanken om at det er nasjonens kulturarv som blir oppbevart, er ikke glemt. Selv<br />
om museene legger frem sine uts<strong>til</strong>linger på nye måter og prøver å kommunisere med og<br />
underholde sine besøkende, er museets hovedoppgave fremdeles å presentere historie. Museer<br />
har, slik som Lending påpeker, det samme formålet som det alltid har hatt. De gjør kunst <strong>til</strong><br />
historiske objekter 180 .<br />
Del 2: New Public Management<br />
Effektivisering og kommersialisering av museumsinstitusjoner<br />
På grunn av en rekke sosiale og politiske endringer i den vestlige verden ut over 1900-tallet<br />
forandret museumsinstitusjonene seg. Kjerneoppgavene <strong>til</strong> et kunstmuseum hadde vært å<br />
tolke, samle, bevare, studere og s<strong>til</strong>le ut kunstobjekter. Museene hadde vært en høyborg for<br />
informasjon og sannhet. Utover 1900-tallet ble det rettet krav mot museet om større forståelse<br />
og demokratisering. Det ble hevdet at museene presenterte en elitistisk virkelighet, der<br />
minoriteter i samfunnet ikke ble prioritert på samme nivå som de privilegerte. Museene måtte<br />
begynne å høre på kreftene rundt seg og gi plass <strong>til</strong> flere grupper som kvinner og<br />
innvandrere 181 . De måtte også ta utgangspunkt i samfunnet og det som betrakteren ønsket å<br />
se. Fra å være autoriteter og sentre for vitenskap ble det krevd at museene skulle være mer<br />
demokratiske 182 .<br />
På 1980- og 1990-tallet måtte museene også <strong>til</strong>passe seg en ny form for økonomisk styring.<br />
Den nye måten å drive museene på var mer provokativ enn reaktiv. Før hadde det historiske<br />
objektet kommet <strong>til</strong> museet for å bli dokumentert, preservert, uts<strong>til</strong>t og tolket. Mot slutten av<br />
1900-tallet skulle museene ideelt sett være deltakere og ikke bare observatører. De skulle<br />
være med på det som skjedde i tiden. Resultatet var at museene etter hvert ble mer følsomme<br />
for tidens sosiale, politiske og økonomiske <strong>til</strong>stander 183 . Museet var først og fremst <strong>til</strong> for de<br />
besøkende. De nye museene ble styrt etter det man kan kalle en forretningsmodell. Museene<br />
skulle begynne å generere verdier. Arven museene forvaltet, skulle presenteres på en måte<br />
179<br />
Le Corbusier 1925:226.<br />
180<br />
Lending 2006:97.<br />
181<br />
Harrison 2007:40.<br />
182<br />
Ibid.<br />
183<br />
Ibid.:43.<br />
72