28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

dokumentasjonen av tidligere epoker; la det være klart og ha det i mente!” 179 . Men selv om de<br />

fleste er klar over museenes skjulte budskap, ligger det også en nostalgi over det museene<br />

presenterer. Tanken om at det er nasjonens kulturarv som blir oppbevart, er ikke glemt. Selv<br />

om museene legger frem sine uts<strong>til</strong>linger på nye måter og prøver å kommunisere med og<br />

underholde sine besøkende, er museets hovedoppgave fremdeles å presentere historie. Museer<br />

har, slik som Lending påpeker, det samme formålet som det alltid har hatt. De gjør kunst <strong>til</strong><br />

historiske objekter 180 .<br />

Del 2: New Public Management<br />

Effektivisering og kommersialisering av museumsinstitusjoner<br />

På grunn av en rekke sosiale og politiske endringer i den vestlige verden ut over 1900-tallet<br />

forandret museumsinstitusjonene seg. Kjerneoppgavene <strong>til</strong> et kunstmuseum hadde vært å<br />

tolke, samle, bevare, studere og s<strong>til</strong>le ut kunstobjekter. Museene hadde vært en høyborg for<br />

informasjon og sannhet. Utover 1900-tallet ble det rettet krav mot museet om større forståelse<br />

og demokratisering. Det ble hevdet at museene presenterte en elitistisk virkelighet, der<br />

minoriteter i samfunnet ikke ble prioritert på samme nivå som de privilegerte. Museene måtte<br />

begynne å høre på kreftene rundt seg og gi plass <strong>til</strong> flere grupper som kvinner og<br />

innvandrere 181 . De måtte også ta utgangspunkt i samfunnet og det som betrakteren ønsket å<br />

se. Fra å være autoriteter og sentre for vitenskap ble det krevd at museene skulle være mer<br />

demokratiske 182 .<br />

På 1980- og 1990-tallet måtte museene også <strong>til</strong>passe seg en ny form for økonomisk styring.<br />

Den nye måten å drive museene på var mer provokativ enn reaktiv. Før hadde det historiske<br />

objektet kommet <strong>til</strong> museet for å bli dokumentert, preservert, uts<strong>til</strong>t og tolket. Mot slutten av<br />

1900-tallet skulle museene ideelt sett være deltakere og ikke bare observatører. De skulle<br />

være med på det som skjedde i tiden. Resultatet var at museene etter hvert ble mer følsomme<br />

for tidens sosiale, politiske og økonomiske <strong>til</strong>stander 183 . Museet var først og fremst <strong>til</strong> for de<br />

besøkende. De nye museene ble styrt etter det man kan kalle en forretningsmodell. Museene<br />

skulle begynne å generere verdier. Arven museene forvaltet, skulle presenteres på en måte<br />

179<br />

Le Corbusier 1925:226.<br />

180<br />

Lending 2006:97.<br />

181<br />

Harrison 2007:40.<br />

182<br />

Ibid.<br />

183<br />

Ibid.:43.<br />

72

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!