Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Utfordringen er å skape et museum for alle nordmenn. Hvordan ser da et nasjonalmuseum ut i en globalisert
verden? Der regionene ser ut til å få større betydning enn de ofte rent skrivebordskonstruerte landegrensene. Der
språk, religion og rase krysser grensene og er sterkere fundamenter for identiteten enn hvilke som helst nasjonale
symboler, samme hvor tradisjonsbundne de er. Dette er et globalt problem som ingen nasjon i dag kan løse
innenfor sitt eget revir. Så hva er da et museum for en nasjon? 176 .
Sune Nordgren (2006)
Nordgren markerte et av dagens sentrale problemer i forhold til nasjonale museer. Navnet
Nasjonalmuseet skapte på mange måter en ramme for institusjonen og dannet derfor også
begrensninger i forhold til driften av den. Nordgren virket ikke fornøyd med navnevalget på
museet. Det er mulig dette var grunnen til en intern navnekonkurranse ved Nasjonalmuseet
sommeren 2004. Resultatet av denne konkurransen ble Navnet Tullin etter Tullinløkka 177 .
Fordi dette navnet var upresist, alle byggene lå ikke på Tullinløkka, ble det ikke med mer enn
forslaget.
Det nasjonale aspektet i Kunst 1
De fleste høydepunktene i den norske kunsthistorien ble videreført i Kunst 1. Likevel ble det
oppstyr rundt utstillingen. Noen reaksjoner var nok knyttet direkte til oppløsningen av
Nasjonalgalleriet. På mange måter var det akkurat dette Kunst 1s kuratorer Vibeke Petersen
og Øystein Ustvedt la opp til. I forbindelse med utstillingen påpekte de dette:
De nasjonale skillelinjer er under oppløsning og som nasjon har ikke Norge lenger det sterke behovet for
særegen nasjonal bekreftelse som det en gang hadde. Heller ikke i kunsten. Når vi har valgt å blande norsk og
utenlandsk kunst om hverandre er det også fordi vi mener at den norske kunsten står seg best og mest
meningsfylt i en større internasjonal sammenheng. […] Enhver slik montering vil være preget av tiden den er
laget i. Vi for vår del har tatt utgangspunkt i det faktum at det ikke lenger er troverdig å presentere kunstens
historie som én sammenhengende, kronologisk utvikling, slik det klassiske, nasjonale kunstmuseet som så
dagens lys i løpet av 1800-tallet la opp til. […] Det mest interessante med slike encyklopediske fremstillinger er
gjerne hva de utelater, undertrykker eller stenger ute 178 .
Vibeke Petersen og Øystein Ustvedt (2005)
Med Kunst 1 ble det gjort plass til flere i det norske nasjonale museet. Samtidskunsten kom
eksempelvis tilbake. Det er mulig at reaksjonene i etterkant av utstillingsåpningen var en
176 Ibid.:161.
177 Aftenposten 2004.
178 Ustvedt og Petersen 2005.
70