Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Allerede i navnet «Nasjonalmuseet for kunst» ligger en mulig føring for en utstillingsprofil. Vi kan tolke
nasjonalt i navnet som en henspilling på et eierforhold: eierskapet ligger hos den norske stat som sikrer driften
og ikke «nasjonal» tolket som en videreføring av «nasjonal» slik dette kunne tolkes i tilknytning til
Nasjonalgalleriet. Nasjonalgalleriets historie og praksis viser at denne institusjonen har vært et sentralt ledd i
oppbyggingen av en norsk nasjonal identitet slik vi kan betrakte dette som et 1800-talls prosjekt med røtter i
romantikken. Ved at man har valgt å knytte begrepet «nasjonalt» til det nye museet, hvilket ikke er noen selvsagt
ting at man skal gjøre, kan vi ikke uten videre gå fremover uten å kaste et blikk på hva som ligger av føringer i
dette 172 .
Øivind Storm Bjerke (2004)
Bjerke tolket den nasjonale biten av Nasjonalmuseet som en understreking av at det er staten
som eier institusjonen, ikke nødvendigvis som en videreføring av verdiene ved
Nasjonalgalleriet. Men det statlige eierskapsforholdet var også sentralt ved Nasjonalgalleriet.
Så selv om ikke Nasjonalmuseet var en videreføring av Nasjonalgalleriet, hadde museene like
forutsetninger og var på mange måter paralleller. Navnet på det nye stormuseet indikerte
dermed en videreføring av de tradisjoner som Nasjonalgalleriet også forvaltet. Men
videreføringen av det nasjonale aspektet skjedde ikke i praksis, selv om allmennheten kanskje
oppfattet at det skulle være slik.
I 2006 ble Sune Nordgrens ”tankebok” Tanker om kunst gitt ut. Boken ble utgitt på svensk
allerede i 2002 173 . Den norske utgaven var oversatt og revidert. Da den ble gitt ut i Norge, var
Nordgren fremdeles direktør ved Nasjonalmuseet. I boken er det et kapittel med tittelen
Verdens beste nasjonalmuseum?. I dette kapittelet blir det påpekt en rekke problemer som er
knyttet til nasjonale kunstinstitusjoner. Nordgrens refleksjoner i dette kapittelet tyder på at
han har vært bevisst – eller siden ansettelsen i 2003 blitt bevisst – på hva som er et
nasjonalmuseums oppgaver. Nordgren skrev at et nasjonalt museum burde være ”et best
mulig visuelt og kollektivt minne for landet og en kilde til historisk identitet og kulturell
forståelse 174 ”. Men like etter spurte han hva dette egentlig betydde. Nordgren påpekte også at
de fleste museene i dag kun har anledning til å vise en brøkdel av sine verker, og at museene
derfor må gjøre et utvalg. Han mente dette utvalget måtte være i samsvar med et tenkt
nasjonalt ansvar 175 . Dette påpekte han deretter som problematisk:
172 Bjerke 2004:84-93.
173 Nordgren 2006:omslag.
174 Ibid.:159.
175 Ibid.:160.
69