Gå til originaloppgave - Masterbloggen

I 2003 da samlingen og bygget ble ført inn i Nasjonalmuseet, skulle Nasjonalgalleriets
samling etter hvert spille en helt annen rolle. Men selv om utstillingen ble borte var noen av
kunstverkene fremdeles i utstillingen, eksempelvis mistet ikke Brudeferden i Hardanger sin
verdi i det nye museet. Dette maleriet hadde gjennom tiden blitt kraftig institusjonalisert og
innarbeidet i den norske kulturarven. Det at enkelte av disse nasjonsfremmende kunstverkene
var til stede i Kunst 1 understreket det faktum at Nasjonalgalleriets nasjonsfremmende
ustilling i andre etasje var borte.
Selv om den nasjonale kulturarven ikke er like ensrettet og tydelig i dagens samfunn som den
var på 1800-tallet er den fremdeles sentral. I St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap
og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige
rammevilkår på kulturområdet kommer dette frem. Her slår staten fast at nasjonens kulturarv
også i dag har mye å si for nordmenns kulturelle identitet 167 . Det legges vekt på at kulturarven
skal være et resultat av en nøytral oppfatning av tidligere tider. Tanken om en positiv
selvfølelse, det å være kry av sitt eget, ansees som viktig både for individ, grupper og
nasjoner 168 . Den kulturelle identitetens bakside fremheves også, og det påpekes at man ikke
bør basere sin egen nasjonale identitet på nedvurdering av andres kulturelle selvforståelse 169 .
Det blir også lagt vekt på at man i dagens samfunn, som er i stadig endring, hele tiden må
vurdere sannheten som blir presentert i kulturinstitusjonene 170 .
Nytt navn – nytt innhold
Nasjonalmuseets interimsstyre ønsket at Nasjonalmuseet skulle få navnet Nasjonalmuseet for
kunst. Dette forslaget ble etter hvert utvidet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Anniken Thue, en av representantene i interimsstyret, har i en samtale forklart at det for
interimsstyret var naturlig at den nye institusjonen skulle ha begrepet nasjonal knyttet til seg,
ettersom det var de nasjonale samlingene som skulle inngå i museet 171 . I ettertid har det vist
seg at institusjonens navnelikhet med Nasjonalgalleriet mest sannsynlig har vært kilden til
flere misforståelser og konflikter. I artikkelen Basisutstillinger skrev Øyvind Storm Bjerke:
167
St.meld. nr. 22(1999-2000):17.
168
Ibid.:18.
169
Ibid.
170
Ibid.:19.
171
Personlig kommunikasjon.
68