28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

utviklingsstige. Ideologiene som museene og kunsthistorien produserte var, da også et av de<br />

store virkemidlene i vestens kolonialiseringsprosjekt 159 . De vestlige museologiske<br />

organisasjonsprinsippene ble spred <strong>til</strong> resten av verden gjennom Europas imperialistiske<br />

prosjekter. Norges posisjon i forhold <strong>til</strong> imperialistiske bedrifter har ikke blitt <strong>til</strong>lagt stor<br />

oppmerksomhet i den norske historieskrivningen, men det er et faktum at nordmenn var med i<br />

dette prosjektet mens de fremdeles var i union med Danmark 160 . Preziosi hevdet at det i dag<br />

ikke finnes en kunstnerisk tradisjon som ikke er fabrikkert gjennom historismen og<br />

essensialismen i europeisk museologi og museografi, og deretter i hendene på de<br />

kolonialiserte selv 161 .<br />

Utestengningen av den ikke-vestlige delen av verden er en klar indikator på at museene og de<br />

teoriene som <strong>til</strong>hørte denne sfæren i sine glansdager, produserte mektige og effektive<br />

tolkninger av estetikk, etikk, religion og politikk 162 . De idealistiske og dermed også rasistisk-<br />

historiske antagelsene ble så eksplisitt formulert i museologien og kunsthistorien at den<br />

fremdeles er en influerende faktor i mange kunsthistoriske praksiser. På denne måten var<br />

kunsthistorien, sett med postkoloniale øyne, et av de mest gjennomgående imperialistiske<br />

verktøyene 163 . Fremdeles preges kunsthistoriefaget i Norge og store deler av Europa av stort<br />

fokus på den vestlige kunsten 164 . Ikke-vestlige estetiske objekter blir oftere studert av<br />

sosialantropologer enn kunsthistorikere. Det er selvfølgeig mange grunner <strong>til</strong> dette skillet, og<br />

disse grunnene har endret seg gjennom årene. I dag er et av hovedargumentene at en<br />

kunsthistoriker må vite noe om kulturen kunstobjektene er produsert i før hun kan studere<br />

dem. I kinesisk kunst er det eksempelvis ofte skrifttegn i kunstverket, og om en<br />

kunsthistoriker skulle jobbet med denne kunsten, måtte hun enten ha kunnet kinesisk, eller fått<br />

hjelp <strong>til</strong> å tolke dem.<br />

Gitt den konstruerte karakteren i de historiske frems<strong>til</strong>lingene er det betenkelig at så mange<br />

kritikere reagerte på nedbrytningen av det nasjonale aspektet i Kunst 1. Uts<strong>til</strong>lingen var en<br />

drastisk forandring. I <strong>til</strong>legg <strong>til</strong> det totale bruddet med de tidligere uts<strong>til</strong>lingene i bygget, ble<br />

den norske kunsten blandet med utenlandsk kunst i flere av salene. Selv om mesteparten av<br />

159<br />

Ibid.:513.<br />

160<br />

Bromark og Herbjørnsrud 2008:193.<br />

161<br />

Her har jeg gått ut fra at Preziosi bruker termen museologi på teoriene som omspinner museet, og at<br />

kunsthistorien og museografien er deler av dette mer omfavnende begrepet. (Preziosi 1998:513-14)<br />

162<br />

Ibid.:519.<br />

163<br />

Ibid.<br />

164<br />

I Amerika er studier av ikke-vestlig kunst hyppigere.<br />

66

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!