Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
som vokste frem på 1700- og 1800-tallet. Nasjonalgalleriet fulgte derfor stort sett tendensene<br />
man kunne finne i samtidens Europa når det kom <strong>til</strong> museale organisasjonsprinsipper.<br />
Institusjoner som British Museum og Louvre ble etablert for å tjene og forene folket 144 .<br />
Museumsinstitusjonene skulle danne en nasjonal fellesskapsfølelse, peke ut nasjonens idealer<br />
samt definere og avgrense innbyggerne i landet. Dette ble ikke gjort av hensyn <strong>til</strong> den enkelte<br />
innbyggeren, men for å oppnå en allmenn økonomisk og nasjonal gevinst 145 . Det var ikke bare<br />
kunstmuseene som ble brukt <strong>til</strong> dette formålet, men også de naturhistoriske og de<br />
kulturhistoriske institusjonene.<br />
I opplysningstiden ble museene presentert som et av tidens fremste vitenskaplige verktøy 146 .<br />
Museenes uts<strong>til</strong>linger ble presentert som et panoramisk utkikkspunkt over nasjonalstatens og<br />
Europas historie. Gjennom uts<strong>til</strong>lingene gjenkomponerte museet historien og valgte på den<br />
måten å presentere en spesiell fortid. Fortiden som ble presentert, la også føringer for hva som<br />
var forventet av nasjonalstaten og den individuelle innbyggeren i fremtiden. Inne i museet ble<br />
betrakteren plassert i en forvrengt posisjon hvor visse historiske sammenhenger ble helhetlig<br />
presentert. Her kunne alle typer historiske spekulasjoner virke fornuftige, uunngåelige og<br />
demonstrerbare 147 . Dette førte <strong>til</strong> at de budskaper som museene presenterte, satte standarder,<br />
og den informasjonen man fikk i museene ble betraktet som absolutte sannheter. I museene<br />
ble kunstobjektene med andre ord politisert 148 . De individuelle objektene ble brukt for å skape<br />
historiske sammenhenger, og på denne måten ble de meningsbærende på en helt annen måte<br />
enn de hadde vært tidligere.<br />
I museet er alle uts<strong>til</strong>linger og uts<strong>til</strong>lingsmetoder nøye planlagt og <strong>til</strong>rettelangt for at de<br />
besøkende skal se museumsgjenstandene i et bestemt perspektiv. Som Donald Preziosi så<br />
treffende hevder; i et museum er alt en felle for blikket 149 . Museenes besøkende tror gjerne at<br />
de fører sitt eget blikk rundt i uts<strong>til</strong>lingslokalene. De er ikke alltid like oppmerksomme på at<br />
den overordnede organisasjonen i uts<strong>til</strong>lingsrommet har en stor innvirkning på hvordan den<br />
besøkende leser uts<strong>til</strong>lingen. De foretrukne historiske løpene som staten ville at de besøkende<br />
skulle bli en del av, ble presentert på en måte som gjorde uts<strong>til</strong>lingen lett å lese. Under<br />
museumsgjenstandene var det plassert beskrivelser av verkene, og historien ble presentert i en<br />
144 Brenna 2006:34.<br />
145 Ibid.:40.<br />
146 Preziosi 1998:509.<br />
147 Ibid.:514.<br />
148 Lending 2006:98.<br />
149 Preziosi 1998:514.<br />
63