Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
«dannelsesmønsteret», vi har det i vår egen kunst. Ikke <strong>til</strong> slavisk efterligning, men som en fast linje av tradisjon.<br />
Vår kunst er vitnesbyrd om en kulturell utfoldelse av dimensjoner 138 .<br />
Sigurd Willoch (1937)<br />
Selv om Nasjonalgalleriet de første årene var et svært lite <strong>til</strong>tak, var det en begynnelse, og fra<br />
1880 begynte Norge å få et blomstrende og mer reelt kunstliv 139 . Det var på denne tiden<br />
Nasjonalgalleriet for alvor begynte å kjøpe inn norsk samtidskunst 140 . Sammen med andre<br />
unge kunstinstitusjoner som for eksempel Statens kunstakademi som ble etablert i 1909,<br />
vokste Nasjonalgalleriet seg stort og ble en av de viktigste kunstinstitusjonene i Norge. Med<br />
tiden utgjorde Nasjonalgalleriets samling kjernen i den norske kunsthistorien. Den satte<br />
standarden for hva Norges kulturelite definerte som kunst, og for hvilke kunstnere som var<br />
verdige en plass i den norske nasjonale kulturarven. Dette ble gjort både gjennom<br />
Nasjonalgalleriets uts<strong>til</strong>ling og den voksende disiplinen med norsk kunsthistorie.<br />
Nasjonale museumsinstitusjoner representerer et sett med teknikker som ble satt sammen i<br />
forbindelse med dannelsen av den moderne nasjonalstaten 141 . Som et resultat av dette er det<br />
flere elementer som ligger latent i strukturene og objektene som museumsinstitusjoner<br />
presenterer i dag. Nasjonalgalleriets rolle i oppbyggingen av en norsk nasjonalstat med en<br />
særegen norsk kulturarv må derfor ikke undervurderes.<br />
I de nasjonale museumsinstitusjonene ble diverse objekter satt sammen <strong>til</strong> historiske løp for å<br />
vise den enkelte nasjonalstatens dominans. Museene ble brukt for å konstruere en nasjonal<br />
kulturarv. Staten hadde ansvaret for frems<strong>til</strong>lingen og vedlikeholdet av den nasjonale<br />
kulturarven i museene, og slik ble de nasjonale museumsinstitusjonene og deres samlinger i<br />
de fleste <strong>til</strong>feller nasjonalstatens monopol 142 . Den nasjonale kulturarven var viktig av flere<br />
grunner. Spesielt gjaldt dette for Norge, som var en ung nasjon.<br />
I følge Sigurd Willoch hadde bereiste nordmenn fått ideen om et kunstmuseum i Norge<br />
gjennom reiser og studieopphold i utlandet 143 . Uviklingen av Nasjonalgalleriet ble satt i<br />
sammenheng med utviklingen av British Museum, Louvre og andre museumsinstitusjoner<br />
138 Ibid.:186.<br />
139 Danbolt et al. 2001:193.<br />
140 Kongssund 2006:101.<br />
141 Preziosi 1998:507-8.<br />
142 Brian Graham, Gregory John Ashworth og John E. Tunbridge 2007:27.<br />
143 Willoch 1937:15.<br />
62