Gå til originaloppgave - Masterbloggen

More documents

Recommendations

Info

En av hovedtankene bak Kunst 1 var å blande den norske kunsten med utenlandsk kunst for å se strømninger og inspirasjonslinjer. Da Kunst 3 tok over, ble mesteparten av den utenlandske kunsten som var inkorporert i Kunst 1, plassert i en midlertidig utstilling under navnet Eldre utenlandsk kunst før 1915. I utstilingen Kunst 3 dominerer den norske kunsthistorien. Foruten Langaard-salen er det bare Vennenes-sal, sal 37, som inneholder internasjonal kunst. I beskrivelsen av utstillingen blir rommet kalt Venners sal. Fransk kunst. Verker fra store kunstnere som Picasso, Monet, Matisse, Manet, van Gogh og Leger er til stede. Opphengningen er gjort kronologisk etter kunstnerne. Maleriene i salen har det til felles at de ble kjøpt av Nasjonalmuseets venneforening fra 1. verdenskrig og utover, og at de er laget av utenlandske kunstnere. Det internasjonale innslaget Bilde 17: Sal 17. Fra venstre; Johan Christian Dahl Larvik i måneskinn (1839), Fra Isdalen ved Svartediket nær Bergen (1842), og Fra Jelle i Valdres (1851), Hans Gude Hvile ved bekken (1860), Johan Fredrik Eckersberg Fra Valle i Setesdal (1852), August Cappelen Skogtun i Nedre Telemark (1852), Thomas Fearnley Labrofossen ved Kongsberg (1837), Amaldus Nielsen Morgen ved Ny Hellesund (1885), Joakim Frich Landskap i opptrekkende uvær 1855, Hans Gude Vestlandsfjord 1862 og Høyfjell 1857, Tidemand og Gude Brudeferden i Hardanger (1848), Johan Christian Dahl Stuguneset på filefjell (1851). 58
Bilde 18: Sal 20 og 21. Fra venstre; Adolph Tidemand Juleskikk (1847), Sognebrud, Hardanger (1860), Sittende bonde (1846), Årestue på Voss (1855), Haugianerne (1852), over; De ensomme gamle (1849) og under Fanatikere (skisse) (1865). Bilde 19: Sal 23. Fra venstre; Halfdan Strøm Fra arbeidersamfunnets kafé i Torvgaten (1888), Christian Krogh Albertine i politilegens venteværelse (1885-87) og Maleren Gerhard Munthe (1885). 59
Page 1 and 2:
FRA NASJONALGALLERI TIL NASJONALMUS
Page 3 and 4:
FORORD I forbindelse med masteroppg
Page 5 and 6:
Mot en ny kulturell identitet……
Page 7 and 8: aspirerende kunsthistoriker var det
Page 9 and 10: Forskningslitteratur Lotte Sandberg
Page 11 and 12: KAPITTEL 1: FRA NASJONALGALLERI TIL
Page 13 and 14: Jens Thiis var først og fremst opp
Page 15 and 16: Bilde 2: Langaard-salen 1937. Bilde
Page 17 and 18: Willochs ledelse ble det i løpet a
Page 19 and 20: Da Knut Berg tok over som direktør
Page 21 and 22: Som redaktør for Norges Kunsthisto
Page 23 and 24: Sune Nordgren (1948-) Høsten 2003
Page 25 and 26: museet… kunne man finne i Museet
Page 27 and 28: Etter tre stormfulle år som direkt
Page 29 and 30: Nasjonalgalleriets faste utstilling
Page 31 and 32: Realismen og naturalismen i 1880-å
Page 33 and 34: også større verdi enn andre eleme
Page 35 and 36: ygget var viktigere enn de som lå
Page 37 and 38: Det første besøkende så i sal 16
Page 39 and 40: På tross av de tydelige kontrasten
Page 41 and 42: Matisse-elever. De to ble også set
Page 43 and 44: Selv om salene i Romsentrerte samme
Page 45 and 46: Malerier av Gustave Courbet, Paul G
Page 47 and 48: Bilde 7: Sal 16, Møtested. Fra ven
Page 49 and 50: Bilde 11:Sal 31 Figurkomposisjon. E
Page 51 and 52: Bilde 15: Sal 24 Oppbrudd. Fra vens
Page 53 and 54: I sal 16 møter man altså portrett
Page 55 and 56: I det man går inn i sal nr 23 ser
Page 57: Eventyr og sagn I basisutstillingen
Page 61 and 62: Del 1: Museet i en nasjonal konteks
Page 63 and 64: som vokste frem på 1700- og 1800-t
Page 65 and 66: den norske kunsten alltid hadde mø
Page 67 and 68: den internasjonale kunsten represen
Page 69 and 70: Allerede i navnet «Nasjonalmuseet
Page 71 and 72: konsekvens av dette. Ut fra gjennom
Page 73 and 74: som førte til økonomisk vinning 1
Page 75 and 76: føringer for selve museumsarbeidet
Page 77 and 78: dører og Falkenvakter” 202 . Med
Page 79 and 80: gitt med betingelser, og at museet
Page 81 and 82: hovedeksempler i Norges Kunsthistor
Page 83 and 84: gipsskulpturer. Siden det ikke er o
Page 85 and 86: narrative historiemaleriet (allegor
Page 87 and 88: altså på ingen måte den første
Page 89 and 90: Nasjonalmuseet ønsket et tydelig b
Page 91 and 92: Norges mest anerkjente kunstnere, h
Page 93 and 94: separatutstilling i Norge. Utstilli
Page 95 and 96: Både pressen og kunstnerne i Norge
Page 97 and 98: Bilde 22: Munchsalen rett før samm
Page 99 and 100: Nasjonalmuseet måtte ta utgangspun
Page 101 and 102: mennesket kom frem gjennom motivene
Page 103 and 104: Bilde 26: Sal 27 Kunst 3. Christian
Page 105 and 106: I denne sammenhengen kan en svært
Page 107 and 108: utstillingskataloger forsvant i det
Page 109 and 110:
forskjellige er de også svært lik
Page 111 and 112:
Selv om Nordgren åpenbart gjorde e
Page 113 and 114:
BIBLIOGRAFI Bøker Bjørkås, Svein
Page 115 and 116:
Bohrer, Fredrick N. 1994 Thimes and
Page 117 and 118:
Kongssund, Anita. 2005. Tullinløkk
Page 119 and 120:
Nasjonalmuseet for kunst arkitektur
Page 121 and 122:
ILLUSTRASJONSLISTE Forside: http://
Page 123 and 124:
Peder Balke Istvan Lisztes SAL 17 J
Page 125 and 126:
Brynjulf Bergslien Hans Johnsen Bud
Page 127 and 128:
Christian Krogh Christian Krohg Har
Page 129 and 130:
SAL 27 Edvard Munch Edvard Munch Ch
Page 131 and 132:
Lena Cronqvist Bjørn Carlsen Hanne
Page 133 and 134:
Bjarne Engebret SAL 37 Jakob Weidem
Page 135 and 136:
Willy Midelfart Arne Ekeland Arne E
show all

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?