28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

I det man går inn i sal nr 23 ser man umiddelbart de svært påfallende grønne veggene. Den<br />

grønne fargen setter uten tvil preg på maleriene i salen. Så å si alle bildene fremstår med et<br />

grønt skjær. Selv om de fleste maleriene har grønne nyanser i seg fordi de viser natur, er det<br />

veggene som gir dem det grønne draget. Man kan lure på hvordan og hvorfor Nasjonalmuseet<br />

har valgt ut denne fargen <strong>til</strong> veggene i akkurat denne salen. Det er mangfoldige grønntoner i<br />

maleriene som er uts<strong>til</strong>t [Bilde nr. 19].<br />

Den grønne salen<br />

Hovedlinjen i salen er fra naturalismen og realismen i 1870- og 1880-årene. Motivene<br />

strekker seg fra fotorealistiske skildringer av bønder, mindre fotorealistiske skildringer av<br />

bønder, snapshots av pyntede bønder, landskaper og storbymotiver. Alt fra mennesker i<br />

fargerike naturskildringer <strong>til</strong> Christian Kroghs Albertine i poli<strong>til</strong>egens venteværelse (1885-87).<br />

Dette maleriet har også hovedplasseringen i salen. Også her er gjenskinnet av grønnfargen på<br />

veggene påfallende. Kiellands stemningsfulle nyromantiske maleri Sommernatt (1886) skiller<br />

seg ut fra de andre maleriene. Selv om maleriene som henger her er resultat av forskjellige<br />

strømninger, finnes det klare fellesnevnere mellom deres produsenter.<br />

Munch-salen<br />

Allerede før Kunst 3 ble et faktum hadde sal 24 blitt gjenopprettet som Munch-salen. Salen er<br />

fremdeles den eneste som er viet <strong>til</strong> en kunstner. Salen understreker nå som før Munchs<br />

betydning i den norske kunsthistorien. De grå veggene legger en demper på Munchs malerier,<br />

og dreper intensiteten i verkenes farger.<br />

I salen kan man følge utviklingen i Munchs malerier. Utviklingsrekken går fra venstre mot<br />

høyre i det man entrer salen. Den begynner med Munchs Selvportrett med sigarett (1895), og<br />

deretter følger portrettet Kunstnerens søster Inger (1892) og ett portrett av Hans Jæger (1989).<br />

Munchs Det syke barn (1885-86) er også satt inn i rekken. Passende nok henger det sammen<br />

med Døden i Sykeværelset (1893). Maleriene har felles tema, men er malt på ulike måter.<br />

55

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!