Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I det man går inn i sal nr 23 ser man umiddelbart de svært påfallende grønne veggene. Den<br />
grønne fargen setter uten tvil preg på maleriene i salen. Så å si alle bildene fremstår med et<br />
grønt skjær. Selv om de fleste maleriene har grønne nyanser i seg fordi de viser natur, er det<br />
veggene som gir dem det grønne draget. Man kan lure på hvordan og hvorfor Nasjonalmuseet<br />
har valgt ut denne fargen <strong>til</strong> veggene i akkurat denne salen. Det er mangfoldige grønntoner i<br />
maleriene som er uts<strong>til</strong>t [Bilde nr. 19].<br />
Den grønne salen<br />
Hovedlinjen i salen er fra naturalismen og realismen i 1870- og 1880-årene. Motivene<br />
strekker seg fra fotorealistiske skildringer av bønder, mindre fotorealistiske skildringer av<br />
bønder, snapshots av pyntede bønder, landskaper og storbymotiver. Alt fra mennesker i<br />
fargerike naturskildringer <strong>til</strong> Christian Kroghs Albertine i poli<strong>til</strong>egens venteværelse (1885-87).<br />
Dette maleriet har også hovedplasseringen i salen. Også her er gjenskinnet av grønnfargen på<br />
veggene påfallende. Kiellands stemningsfulle nyromantiske maleri Sommernatt (1886) skiller<br />
seg ut fra de andre maleriene. Selv om maleriene som henger her er resultat av forskjellige<br />
strømninger, finnes det klare fellesnevnere mellom deres produsenter.<br />
Munch-salen<br />
Allerede før Kunst 3 ble et faktum hadde sal 24 blitt gjenopprettet som Munch-salen. Salen er<br />
fremdeles den eneste som er viet <strong>til</strong> en kunstner. Salen understreker nå som før Munchs<br />
betydning i den norske kunsthistorien. De grå veggene legger en demper på Munchs malerier,<br />
og dreper intensiteten i verkenes farger.<br />
I salen kan man følge utviklingen i Munchs malerier. Utviklingsrekken går fra venstre mot<br />
høyre i det man entrer salen. Den begynner med Munchs Selvportrett med sigarett (1895), og<br />
deretter følger portrettet Kunstnerens søster Inger (1892) og ett portrett av Hans Jæger (1989).<br />
Munchs Det syke barn (1885-86) er også satt inn i rekken. Passende nok henger det sammen<br />
med Døden i Sykeværelset (1893). Maleriene har felles tema, men er malt på ulike måter.<br />
55