28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Selv om maleriene ved første øyekast virker like, er det ulikheter i kunstnernes intensjoner.<br />

Kunstverkene som henger på fondveggene understreker dette. Selv om Fearnley var elev av<br />

Dahl og de vanket i de samme miljøene, hadde de også en personlig agenda i sine malerier.<br />

Fra Stalheim er et ultradetaljert og idealisert maleri med en klar nasjonal <strong>til</strong>nærming. I<br />

Labrofossen ved Kongsberg er det de stemningsskapende elementene som råder. Den ville<br />

elven og de tunge skyene understreker dette, og det nasjonale aspektet forsvinner i denne<br />

sammenhengen.<br />

Andre store norske malerier, eksempelvis Brudeferden i Hardanger (1848) av Adolph<br />

Tidemand og Hans Fredrik Gude, henger også i rommet. Et tydelig Friedrich-inspirert maleri<br />

av Dahl er det eneste maleriet som skiller seg betraktelig fra de andre verkene. Dette er først<br />

og fremst fordi det er et nattmotiv. Bortsett fra dette finnes det få store kontraster i salen.<br />

Malerier av Friedrich kunne sklidd inn uten problemer, men salen er reservert for malerier av<br />

norske kunstnere. Samhørigheten mellom maleriene er lett å se både for kunsthistorikere og<br />

andre. Den romantiske perioden og fremhevingen av det nasjonale slår imot i en i det en går<br />

inn i rommet, og man forstår raskt hvorfor salen er gitt navnet Romantikkens landskapsmaleri.<br />

Sal 20 og 21 – Menneskene i landskapet<br />

I denne salen blir Eilif Petersens maleri Christian II underskriver Torben Oxes dødsdom fra<br />

1875-76 satt inn i en annen kontekst enn i Kunst 1. Salen har fått navnet Nasjonalromantikk<br />

og historiemaleri fra 1870-årene. Adolph Tidemann er kraftig representert med maleriene De<br />

ensomme gamle (1849), Haugianerne (1852), Sittende bonde (1846), Juleskikk (1846) og<br />

Bjørnejegerens velkomst (1862). Carl Sundt-Hansens maleri Såret (1888) er også i salen. Ut<br />

fra valg av kunstverk kan det konkluderes med at salen likeså godt kunne ha blitt kalt<br />

Folkelivsmaleri. Salen gir de besøkende et nærmere blikk på folkene man så i<br />

landskapsmaleriene i sal 17. Selv om salen er liten, virker den større på grunn av lyset som<br />

kommer inn gjennom vinduet. Det er også plass <strong>til</strong> flere malerier fordi de er plassert i høyden.<br />

Tauene foran maleriene skaper også her en distanse <strong>til</strong> kunstverkene [Bilde nr. 18].<br />

54

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!