Gå til originaloppgave - Masterbloggen

I sal 16 møter man altså portretter av kunstnere, både selvportretter, portretter kunstnere har
laget av andre kunstnere og portretter av kunstnernes familier. Maleriene er produsert i
forskjellige perioder og er bærere av ulike uttrykk. I nettutstillingen beskrives salen som en
ingress til resten av utstillingen 129 . Disse verkene skulle vise hvordan en kunstner på ulike
måter kunne fremstille sin virkelighetsoppfattning. Dette skjer ikke i realiteten. Hvordan
denne salen skal bli sett på som en ingress til de andre salene er på mange måter underlig.
Portrettene strekker seg kanskje over en lengre periode, og flere kunstnere er representert.
Men som helhet gir salen lite. Det man finner her er på ingen måte representativt for det man
finner i resten av utstillingen. Det er eksempelvis ingen av de andre salene som har denne
blandingen av tidsepoker. Salen fremstår som usammenhengende.
På samme måte som i Kunst 1 er sal 17 i Kunst 3 viet landskapsmalerier. Men dette er gjort på
en helt annen måte enn i Kunst 1. Romantiske landskapsmalerier dominerer nå salen.
Forskjellen mellom de to utstillingene er svært påfallende. Det virker nesten som om dette er
en tilsiktet effekt. Tilbakeføringen av Nasjonalgalleriets utstillingsteknikk blir her ekstra
tydelig [Bilde nr.17].
Sal 17 er en av byggets aller flotteste saler. Den er stor med overlys. Veggene er for
anledningen malt dypt røde. Alle maleriene har tunge gullrammer. Foran maleriene er det satt
opp bånd som skaper en distanse mellom betrakter og kunstverk 130 . Johan Christian Dahls Fra
Stalheim (1842) er fremdeles et av de mest sentrale verkene i salen. Maleriet henger på
motsatt fondvegg av hva det gjorde i Kunst 1. I Kunst 3 blir maleriet speilet i Thomas
Fearnleys Labrofossen ved Kongsberg (1837) som henger på den andre fondveggen. De andre
verkene i salen er også produsert av svært kjente norske kunstnere. Motivet er det samme i
alle bildene – storslåtte landskaper med vill natur. Båter og folkloristiske elementer samt høye
tinder dominerer maleriene. Malemåten er til tider ulik. Skyene er den første indikatoren på de
forskjellige temperamentene i bildene. Måten disse verkene er malt på setter dem inn i en
utviklingsrekke fra de rolige til de mer temperamentsfulle.
129 Ibid.
130 Båndene er til stede i salen, men vises ikke i fotografiet.
En annerledes fremstilling av landskapsmalerier
53