Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Maleriene fikk en <strong>til</strong> å innse at et menneskeliv er skjørt. Sammens<strong>til</strong>lingen ga også et tidsbilde<br />
fra en periode der sykdommen tuberkulose herjet.<br />
Langaards samling<br />
Sal 38 skilte seg ut fra de andre rommene. Ikke nødvendigvis på grunn av det som hang der<br />
Kunst 1, men på grunn av det som var der tidligere. Før nyorganiseringen rommet salen<br />
Christian Langaards gave <strong>til</strong> Nasjonalgalleriet fra 1921. I forbindelse med Kunst 1 ble<br />
Langaard-salen demontert, og kunstverk av en helt annen art ble satt inn [Bilde nr. 16]. Det<br />
maleriske strøk var tittelen salen fikk i Kunst 1. Verk fra perioden 1950-70 ble vist.<br />
I salen Det maleriske strøk var det fremdeles mulig å se taklisten der ordene ”Christian<br />
Langaards gave 1923” var risset inn. Med vissheten om hva disse ordene tidligere innebar, var<br />
det spesielt å se salen etter nymonteringen. Samtlige av maleriene som hang i salen, var fra<br />
Museet for Samtidskunst sin samling. Tidligere kunne man ikke finne noen av disse maleriene<br />
i Nasjonalgalleriet. Ved å sette disse kunstverkene inn i en sal som tidligere rommet enkelte<br />
av Nasjonalgalleriets eldste malerier, utgjorde dette en stor kontrast. Blant annet var Asger<br />
Jorn, Ludvig Eikaas og Jacob Weidemann representert. Disse er alle anerkjente kunstnere som<br />
også Nasjonalgalleriet kjøpte inn i sin tid, men samtidig hadde de tidligere ikke hatt den<br />
samme statusen innenfor Nasjonalgalleriets tradisjonelle rammer. Endringen av Langaard-<br />
salen var kanskje den største endringen i Nasjonalgalleriets lokaler. Forandringen var<br />
kompromissløs og sendte tydelige signaler om et ønske om nytenkning.<br />
Salene i avdelingen Romsentrerte sammenhenger fungerte bedre enn salene i Noen større<br />
perspektiver. Grunnen <strong>til</strong> dette var at intensjonen bak sammens<strong>til</strong>lingene var klarere. Selv om<br />
noen av temaene virket påklistret, var det likevel en kontinuitet gjennom kronologien.<br />
Kunstverkene i de salene som fungerte best, utdypet ulike omstendigheter fra perioden de var<br />
produsert i. Monteringene i Romsentrerte sammenhenger var i likhet med monteringen i Noen<br />
større perspektiver også basert på estetiserende prinsipper.<br />
46