Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
malerier var gjennomkomponerte og viste den norske tradisjonen. Amadeus Nielsens<br />
”Munkestaava” ved Balestrand (1865) må også omtales som et naturtro bilde, men var heller<br />
ikke en del av den realistiske retningen.<br />
Christian Krogh, Frits Thaulow og Erik Werenskiold var alle aktive innenfor den samme<br />
perioden. De hadde visse fellestrekk, for eksempel den naturtro gjengivesen, men malemåten<br />
og tankene knyttet <strong>til</strong> maleriene var forskjellige. De tre var lederfigurer for hver sin gruppe<br />
malere 124 . Christian Krohg betegnes ofte som den politisk radikale, på kanten <strong>til</strong><br />
modernismen, som brukte kunsten for å formidle et budskap. Werenskiold ønsket en kunst i<br />
nasjonens tjeneste, og Thaulow ville ha kunst for kunstens egen skyld 125 .<br />
Kunstnerne i perioden 1850-80 hadde svært forskjellige mål for øyet i sine malerier. Derfor<br />
kan det bli feil når man setter de inn under ett tema. I dette <strong>til</strong>fellet fungerte det på et vis. Alle<br />
bildene hadde en fotografisk overflate. Problemet var at fellestrekkene i stor grad begrenset<br />
seg <strong>til</strong> dette. Selv om enkelte av maleriene hadde en forbindelse, gjaldt ikke dette alle. Bare en<br />
person med kunsthistorisk bakgrunn ville forstå dette på egenhånd. Det var eksempelvis ikke<br />
noe informasjonsark i denne salen. Derfor kan det være vanskelig for en <strong>til</strong>feldig besøkende å<br />
forstå at disse maleriene i bunn og grunn er ganske forskjellige.<br />
På den andre siden kan denne salen også ha vært med på i bryte opp det konstruerte skillet<br />
mellom Düsseldorferne og 1880-tallets kunstnere. Som nevnt ovenfor er disse to gruppene i<br />
ettertiden blitt karakterisert gjennom svært forskjellige motiver i sine kunstneriske uttrykk.<br />
Kanskje var denne salen med på å vise at det faktisk ikke var så ekstremt store forskjeller<br />
mellom de to ulike kunstneriske grupperingene.<br />
I Kunst 1 ble Edvard Munchs enevelde i sal 24 oppløst. I salen Oppbrudd ble Munchs<br />
malerier satt opp mot norske og internasjonale verker fra den samme perioden [Bilde nr. 15].<br />
124 Ibid.:204.<br />
125 Ibid.:205.<br />
Munchs malerier i en ny kontekst<br />
44
Change language