28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Selv om salene i Romsentrerte sammenhenger hadde tematitler, hadde de også årstall.<br />

Eksempelvis hadde sal 22 Det fotografiske blikk årstallet 1850-1880. Det var nettopp dette<br />

som skilte sidefløyene fra midten av uts<strong>til</strong>lingen. Selv om temaene dominerte avdelingen, var<br />

kronologien også <strong>til</strong> stede. Kronologien i Nasjonalmuseets Kunst 1 var likevel organisert<br />

annerledes enn kronologien i Nasjonalgalleriets faste basisuts<strong>til</strong>ling. Romantikken og<br />

nasjonalromantikken var <strong>til</strong>delt hele fem saler i Nasjonalgalleriet. I den nye basisuts<strong>til</strong>lingen<br />

var nasjonalromantikken <strong>til</strong>delt sal 20 og 21, der en av salene knapt kan kalles en sal.<br />

Det ikke nødvendig å gå inn på hvert enkelt sal. Enkelteksempler vil bli valgt ut for å vise<br />

tendensene i de andre salene. Sal 22 hadde betegnelsen Det fotografiske blikk. Maleriene som<br />

var uts<strong>til</strong>t her var fra perioden 1850-1880. I denne perioden fikk maleriet en sterk konkurrent,<br />

fotografiet. Dette gjenspeiles i maleriene fra perioden. Alle maleriene i rommet bortsett fra<br />

tre, er malt i 1880-årene[Bilde nr.14]. Tittelen Det fotografiske blikk var et godt samlebegrep<br />

på maleriene som ble s<strong>til</strong>t ut i salen. Men årstallet var på mange måter med på å skape<br />

forvirring. Alle maleriene ga <strong>til</strong>synelatende en svært realistisk gjengivelse av motivet. Men<br />

bak det naturtro uttrykket lå det svært forskjellige intensjoner [Bilde nr. 14].<br />

Adolph Tidemands De ensomme gamle fra 1859 var det eldste maleriet i salen. Tidemand<br />

jobbet i en nasjonalromantisk ånd som folkelivsmaler. Selv om bildene hans synes å være<br />

virkelighetsnære, er motivene idealiserte og konstruerte. Han jobbet ikke med øyeblikks<br />

utsnitt. Han forsøkte ikke å avbilde mennesker og landskaper slik de fremsto i øyeblikket.<br />

Tidemann var ingen modernist 120 . Realistene som fulgte etter, oppfattet gjerne hans malerier<br />

som falske og opps<strong>til</strong>te 121 . Carl Sundt-Hansen fulgte i samme tradisjon. Han var representert<br />

med to malerier i salen. Dette var En begravelse om bord og I lensmannsarresten (1875).<br />

Sundt-Hansen hadde en mer eller mindre fotografisk nøyaktig gjengivelse i sine malerier. Det<br />

er lenge blitt spekulert på om hans malerier var basert på fotografier 122 . Men likevel følger<br />

han i Tidemands fotspor. Han var således ikke en del av den realistiske retningen 123 . Hans<br />

120<br />

Danbolt et al. 2001:181.<br />

121<br />

Ibid.<br />

122<br />

Petersen, Lathion, og Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design 2005:42.<br />

123 Danbolt et al. 2001:183.<br />

Det fotografiske blikk<br />

43

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!