Gå til originaloppgave - Masterbloggen

ubevegelig materiale? Tanken bak sammenstillingene forklares ikke nærmere, noe som kunne
ha vært greit for de besøkende.
Selv om salen er en av de største i Nasjonalgalleriet, er den på ingen måte stor. Når sytten
skulpturer av varierende størrelse skulle plasseres her, sier det seg selv at det ble trangt om
plassen. Skulpturene ble plassert om hverandre foran og bak. Selv om en skulptur ikke sto
direkte bak en annen, var det svært lite plass til å betrakte skulpturene hver for seg. Det var
knappe to meter mellom hver skulptur. Verkene kunne ikke unngå å virke inn på hverandre.
Det kan hevdes at denne tette oppstillingen virket drepende på skulpturene og at de ikke fikk
nok plass. På den andre siden kan man tenke seg at kontrastene som kom frem var fruktbare.
Det er et faktum at det var umulig å se skulpturene isolert i denne salen. Den enkelte
skulpturen forsvant således i massen. Når dette er sagt, må det sies at salen fremstår som en
helhet. Men det var muligens en del av problemet. Harmonien i helheten ødela for det enkelte
verk.
De fem store tema-salene i Nasjonalgalleriets sentrum la på mange måter premissene for
resten av basisutstillingen. Det var disse rommene man først ble presentert for i guideboken,
og det var disse salene man først så når man entret museet. Beskrivelsen Noen større
perspektiver var på mange måter forvirrende. Hadde Nasjonalmuseet noen større perspektiver
å vise til i disse salene, og hva ønsket museet å formidle? Noen fellestrekk kunne man finne.
Det første var den overordnede estetiske organiseringen av kunstverkene. Salene var
velkomponerte, og formene og fargene i de forskjellige verkene kledde hverandre. De
kontrastene som utstillingen førte med seg, var tydelige. De sammenstilte eldre og yngre
malerier. Når det kom til malerienes bakgrunner, viste disse kontrastene seg ikke alltid å være
like meningsfulle. De forskjellige stilartene skapte kontraster, men førte ofte ikke til noe mer.
Romsentrerte sammenhenger
I Romsentrerte sammenhenger var det enda flere detaljer å legge merke til enn det var i
avdelingen Noen større perspektiver. For det første var salene mye mindre. Mange kunne man
nesten kalle kabinetter. Dette førte til at færre bilder fikk plass i hver sal, og kunstverkene ble
plassert nærmere hverandre. For å kunne konstruere fungerende sammenhenger i de små
salene, måtte man være svært presis i valg av kunstverk og plassering.
42