Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Matisse-elever. De to ble også sett på som opprørske utover 1920-tallet 118 . Storstein kan igjen
knyttes til disse kunstnerne. Han studerte under dem begge. Riis hadde også Per Krohg som
lærer en periode. Edvard Munch, som også var representert med maleriet Døden i sykeverelset
(ant.1893), kan sees på som den store inspiratoren til Bjørn Carlsen, som også var representert
med et maleri. I en kunsthistorisk kontekst var linjene mellom kunstnere og kunstverk klare
også her. Linjene var likevel vanskelig å oppdage. Kunstverkene viste figurkomposisjoner,
men utvalget av kunstverk virket tilfeldig. Enkelte kunstnere lå svært nærme i tid, mens andre
fremsto som motsetninger. Det som kom klart frem var at enkelte malerier virket selvfølgelige
i et rom kalt figurkomposisjon, og andre passet ikke like godt inn.
Det er lett å se at kunstverkene i denne salen var plassert og kanskje også valgt ut for å få
rommet til å fungere rent estetisk. Den grønne linjen i Hanne Nielsens maleri gikk for
eksempel igjen i maleriene ved siden av [Bilde nr.12]. Eilif Pettersens maleri ble flankert av
Fin Serck-Hansens fotografier av Aids-smittede mennesker, og fotografienes burgundertoner
gikk igjen i bakgrunnen av maleriet [Bilde nr.11 og 27]. Komposisjonen av denne salen fulgte
altså visse estetiske prinsipper hvor det virker som om farger og former i de ulike maleriene
har ført til at verk ble stilt ved siden av hverandre. Dette kan settes i forbindelse med
utstillingsprinsippene i modernismen, der utstillinger ble komponert for å få kunstverk til å
fungere i forhold til den andre kunsten i utstillingen 119 .
Sal 29 Skulptur-Kropp var en av to saler som var viet til skulpturelle kunstverk. Salen var en
del av Noen større perspektiver og må slik regnes som en av de salene som skulle sette
standarden for resten av utstillingen. I denne salen var det en rekke skulpturer [Bilde nr. 13]. I
likhet med de andre salene var også kunstverkene her fra forskjellige perioder og kunstnere. I
katalogen omtales salen på en litt diffus måte med en beskrivelse av skulpturenes utvikling og
plassering i en museumskontekst. Det er ikke mulig å belyse denne historien i korthet på en
korrekt måte. Det hele fremstår som uklart. I katalogen står det eksempelvis at utstillingen
skal belyse et gammelt skulpturelt tema; Hvordan skape liv og bevegelse i et statisk og
118 Danbolt et al. 2001:250.
119 Poinsot 2006:47.
En liten og overfylt sal
41