Gå til originaloppgave - Masterbloggen

På tross av de tydelige kontrastene var sal 17 også preget av sterke fellestrekk mellom
kunstnerne. Som et eksempel kan forholdet mellom Johan Christian Dahl, Thomas Fearnley
og Caspar David Friedrich nevnes. Fearnley var elev av Dahl. Han er representert med to
verker i salen; Labrofossen ved Kongsberg (1837) og Grindelwaldgletscheren (1838). Disse
maleriene er kjente verk i den norske kunsthistorien. Forbindelsen mellom Dahl og Fearnley
er altså tydelig. Friedrich er også representert i salen med maleriet Fjelllandskap fra
Riesengebirge (1835). Friedrich var også en av Fearnleys inspirasjonskilder 113 . Dahl hadde
igjen et vennskap med Friedrich. Dette vennskapet satte også preg på Dahls malerier 114 .
Mellom de tre kan man altså finne likheter i motivvalg og disposisjon, men fremfor alt i de
romantiske og stemningsskapende elementene. Forbindelsen mellom kunstnerne er påfallende
klare.
I sal 17 er det to malerier med tittelen Sommernatt. Begge maleriene er malt i 1886. Det er
ingen tilfeldighet at tittelen og årstallet på de to maleriene er sammenfallende. Det ene verket
er malt av Eilif Peterssen og det andre av Kitty Kielland. Disse to kunstnerne tilbrakte
sommeren 1886 på gården til Erik Werenskiold på Fleskum i Bærum. De var del av en gruppe
kunstnere som la grunnlaget for den nyromantiske perioden i den norske kunsthistorien 115 .
Peterssen og Kielland sine stemningsfulle malerier skiller seg markant fra maleriene til de
naturalistiske friluftsmaleriene som rådde i siste halvdel av 1800-tallet. Bildene bærer ikke
preg av å være naturlige utsnitt. De er komponerte og har en annen og mer
stemningsskapende fargebruk.
Maleriene i salen var tilsynelatende stilt opp i en tilfeldig rekkefølge. Det er likevel mulig å
spore noen av intensjonene i monteringsarbeidet. Verker av Thorvald Erichsen, Marianne
Heske og Edvard Munch hang ved siden av hverandre. Disse tre kunstnerne jobbet mye med
fargene i maleriene sine og har dette som fellestrekk. I tillegg har de alle en forbindelse til
Claude Monet. Heskes arbeid fra 1990-årene med Urnes stavkirke som motiv kan knyttes opp
til Monets arbeid med Rouen-katedralen. Fellestrekkene er at begge har avbildet byggene i
forskjellige vinkler til forskjellig tid, og at de begge bruker fargetoner og nyanser som gir en
spesiell stemning og et spesielt toneleie 116 . Monet var en av de ledende skikkelsene i
utviklingen av den impresjonistiske retningen. Munch var i en periode påvirket av denne.
113 Malmanger 1981:180.
114 Ibid.:164.
115 Berg 1981:210.
116 Danbolt et al. 2001:420.
39