Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Det første besøkende så i sal 16 Møtested, var Istvan Lisztes skulptur Dialog fra 1986. Lisztes
Førsteinntrykket.
skulptur består av to menn i helfigur som står vendt mot hverandre. Begge figurene strekker
sin høyre hånd mot den andre [Bilde nr. 7]. Denne skulpturen var ment som en
stemningsskaper for resten av salen og utstillingen. I katalogen står det: ”Verket slår an takten
for hele utstillingen som fremfor alt er ment som et møtested” 109 . Tittelen på skulpturen
indikerer riktig nok dialog, men formspråket er ikke sammenfallende med dette. I en kritikk
fra 1990 ble skulpturen omtalt på denne måten: ”I Istvan Lisztes «Dialog» (1986) er figurenes
arkaiske form nesten egyptisk i sin bundethet til materialet. Både plattformen, de nesten
utstrakte hendene, avstanden og den manglende øyekontakten motarbeider en dialog. I tillegg
virker den arkaiske formen bremsende på betrakteren, slik at tittelen nesten blir ironisk. En
dialog skulpturene imellom eller mellom betrakter og skulpturgruppe er i beste fall
vanskeliggjort!” 110 . Stivheten i figurene og umuligheten av en imøtekommelse mellom dem er
tydelig. Kuratorene for utstillingen har muligens blitt så opptatt av tittelen på verket at de ikke
har tatt hensyn til at formspråket bærer med seg en tvetydighet. Dette skaper en dobbelthet i
møtet med utstillingen. Men skulpturens tittel speiles likevel i valget av andre kunstverk i
rommet. Her er Anna-Eva Bergman og Olav Strømme sine arbeider stilt opp mot Peder
Balkes malerier. Balkes dramatiske og romantiske uttrykk står i kontrast til de yngre malernes
abstraherte flater. Det er likevel likhetstrekk i verkene deres.
Peder Balke hadde sitt virke innenfor en romantisk landskapstradisjon. Som mange andre
kunstnere på denne tiden begynte han sin karriere som håndverksmaler. Hans tidlige malerier
bærer derfor preg av en dekorativ tilnærming til motivet. Etter hvert fikk Balke en mer
tradisjonell akademisk utdannelse, blant annet under Johan Christian Dahl. Etter dette begynte
han å avbilde naturen på en mer stemningsfull og detaljrik måte. Dette var i tråd med det
romantiske formspråket i første halvdel av 1800-tallet. Videre utviklet Peder Balke et mer
selvstendig og personlig formspråk. Han viste tendenser til å forenkle motivene i maleriene
sine. Verkene var også preget av sterke kontraster mellom ulike valører og strukturer 111 .
Anna-Eva Bergmann tok også utgangspunkt i naturen. Men uttrykket i hennes malerier er
109 Ibid.:13.
110 Holm-Johnsen 1990:11.
111 Malmanger 1981:189.
Førsteinntrykket
37