Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Noen større perspektiver var plassert i byggets midtparti som var den eldste delen av<br />
bygningen. Denne avdelingen var tematisk organisert og rommet alt fra 1800-talls kunst <strong>til</strong><br />
samtidskunst. På plantegningen ovenfor er disse salene markert med oransje. Avdelingen<br />
Romsentrerte sammenhenger var plassert i de to flankerende fløyene som senere ble <strong>til</strong>knyttet<br />
hovedbygningen. Denne avdelingen er markert med blått i plantegningen. I denne avdelingen<br />
ble kunstverkene satt inn i en tematisk kronologi. De to avdelingene ble behandlet hver for<br />
seg i katalogen Kunst 1: Guidebok: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />
Noen større perspektiver?<br />
De store salene i Nasjonalgalleriets midtparti ble kalt Noen større perspektiver. Salene danner<br />
en rundgang og består av 6 større saler; 15, 16, 17, 29, 30 og 31. Salene ble kalt Trappehall,<br />
Møtested, Skulptur-Kropp, Landskapsmaleri og Figurkomposisjon. Sal 30 og 31 blir i<br />
katalogen beskrevet som en sal med ett tema 107 . Her la Nasjonalmuseet opp <strong>til</strong> et bredt<br />
perspektiv i monteringen 108 . Ønsket var å s<strong>til</strong>le ut verker fra 1800-tallet og frem <strong>til</strong> i dag i<br />
dialog. Kategoriene var brede, og det ble plassert svært forskjellige kunstverk innenfor disse.<br />
Selv om de brede titlene på salene beskrev det man kunne forvente å se, var valgene av<br />
kunstverk svært variert. Det er ikke alltid like enkelt å forstå grunnen <strong>til</strong> at ulike kunstverk ble<br />
valgt <strong>til</strong> å henge sammen.<br />
For å komme opp i Nasjonalgalleriets andre etasje må man gå gjennom sal nummer 15,<br />
trappehallen. For de som besøkte Kunst 1 var ulikhetene mellom Nasjonalgalleriets og<br />
Nasjonalmuseets uts<strong>til</strong>ling synlige allerede her. Tre skulpturer og seks malerier var plassert i<br />
trappeoppgangen. Det første maleriet man så var Komposisjon (1912-14) av Thorvald<br />
Hellesen. Under dette store, fasetterte og fargerike maleriet sto Auguste Renoirs Den seirende<br />
Afrodite (1916). Disse verkene var komplementære <strong>til</strong> en rekke andre kunstverk med sterke<br />
fremtoninger, for eksempel Anne Karin Furunes sitt verk Ukjent tysker II (1996-98). Dette er<br />
et verk av stort format der kunstneren har perforert et lerret med små hull for å få frem et<br />
portrett. Malerier av Bendik Riis, Arne Ekeland, August Cappelen og Frans Widerberg var<br />
også uts<strong>til</strong>t, samt skulpturer av Søren Lexow-Hansen og Stephan Sinding. Denne salen var en<br />
spennende innledning <strong>til</strong> resten av uts<strong>til</strong>lingen og skilte seg tydelig fra Nasjonalgalleriets<br />
presentasjon.<br />
107 Videre omtalt som en sal, sal nr 30/31.<br />
108 Petersen, Lathion, og Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design 2005:8.<br />
36