Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Noen større perspektiver var plassert i byggets midtparti som var den eldste delen av
bygningen. Denne avdelingen var tematisk organisert og rommet alt fra 1800-talls kunst til
samtidskunst. På plantegningen ovenfor er disse salene markert med oransje. Avdelingen
Romsentrerte sammenhenger var plassert i de to flankerende fløyene som senere ble tilknyttet
hovedbygningen. Denne avdelingen er markert med blått i plantegningen. I denne avdelingen
ble kunstverkene satt inn i en tematisk kronologi. De to avdelingene ble behandlet hver for
seg i katalogen Kunst 1: Guidebok: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Noen større perspektiver?
De store salene i Nasjonalgalleriets midtparti ble kalt Noen større perspektiver. Salene danner
en rundgang og består av 6 større saler; 15, 16, 17, 29, 30 og 31. Salene ble kalt Trappehall,
Møtested, Skulptur-Kropp, Landskapsmaleri og Figurkomposisjon. Sal 30 og 31 blir i
katalogen beskrevet som en sal med ett tema 107 . Her la Nasjonalmuseet opp til et bredt
perspektiv i monteringen 108 . Ønsket var å stille ut verker fra 1800-tallet og frem til i dag i
dialog. Kategoriene var brede, og det ble plassert svært forskjellige kunstverk innenfor disse.
Selv om de brede titlene på salene beskrev det man kunne forvente å se, var valgene av
kunstverk svært variert. Det er ikke alltid like enkelt å forstå grunnen til at ulike kunstverk ble
valgt til å henge sammen.
For å komme opp i Nasjonalgalleriets andre etasje må man gå gjennom sal nummer 15,
trappehallen. For de som besøkte Kunst 1 var ulikhetene mellom Nasjonalgalleriets og
Nasjonalmuseets utstilling synlige allerede her. Tre skulpturer og seks malerier var plassert i
trappeoppgangen. Det første maleriet man så var Komposisjon (1912-14) av Thorvald
Hellesen. Under dette store, fasetterte og fargerike maleriet sto Auguste Renoirs Den seirende
Afrodite (1916). Disse verkene var komplementære til en rekke andre kunstverk med sterke
fremtoninger, for eksempel Anne Karin Furunes sitt verk Ukjent tysker II (1996-98). Dette er
et verk av stort format der kunstneren har perforert et lerret med små hull for å få frem et
portrett. Malerier av Bendik Riis, Arne Ekeland, August Cappelen og Frans Widerberg var
også utstilt, samt skulpturer av Søren Lexow-Hansen og Stephan Sinding. Denne salen var en
spennende innledning til resten av utstillingen og skilte seg tydelig fra Nasjonalgalleriets
presentasjon.
107 Videre omtalt som en sal, sal nr 30/31.
108 Petersen, Lathion, og Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design 2005:8.
36