28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Noen større perspektiver var plassert i byggets midtparti som var den eldste delen av<br />

bygningen. Denne avdelingen var tematisk organisert og rommet alt fra 1800-talls kunst <strong>til</strong><br />

samtidskunst. På plantegningen ovenfor er disse salene markert med oransje. Avdelingen<br />

Romsentrerte sammenhenger var plassert i de to flankerende fløyene som senere ble <strong>til</strong>knyttet<br />

hovedbygningen. Denne avdelingen er markert med blått i plantegningen. I denne avdelingen<br />

ble kunstverkene satt inn i en tematisk kronologi. De to avdelingene ble behandlet hver for<br />

seg i katalogen Kunst 1: Guidebok: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.<br />

Noen større perspektiver?<br />

De store salene i Nasjonalgalleriets midtparti ble kalt Noen større perspektiver. Salene danner<br />

en rundgang og består av 6 større saler; 15, 16, 17, 29, 30 og 31. Salene ble kalt Trappehall,<br />

Møtested, Skulptur-Kropp, Landskapsmaleri og Figurkomposisjon. Sal 30 og 31 blir i<br />

katalogen beskrevet som en sal med ett tema 107 . Her la Nasjonalmuseet opp <strong>til</strong> et bredt<br />

perspektiv i monteringen 108 . Ønsket var å s<strong>til</strong>le ut verker fra 1800-tallet og frem <strong>til</strong> i dag i<br />

dialog. Kategoriene var brede, og det ble plassert svært forskjellige kunstverk innenfor disse.<br />

Selv om de brede titlene på salene beskrev det man kunne forvente å se, var valgene av<br />

kunstverk svært variert. Det er ikke alltid like enkelt å forstå grunnen <strong>til</strong> at ulike kunstverk ble<br />

valgt <strong>til</strong> å henge sammen.<br />

For å komme opp i Nasjonalgalleriets andre etasje må man gå gjennom sal nummer 15,<br />

trappehallen. For de som besøkte Kunst 1 var ulikhetene mellom Nasjonalgalleriets og<br />

Nasjonalmuseets uts<strong>til</strong>ling synlige allerede her. Tre skulpturer og seks malerier var plassert i<br />

trappeoppgangen. Det første maleriet man så var Komposisjon (1912-14) av Thorvald<br />

Hellesen. Under dette store, fasetterte og fargerike maleriet sto Auguste Renoirs Den seirende<br />

Afrodite (1916). Disse verkene var komplementære <strong>til</strong> en rekke andre kunstverk med sterke<br />

fremtoninger, for eksempel Anne Karin Furunes sitt verk Ukjent tysker II (1996-98). Dette er<br />

et verk av stort format der kunstneren har perforert et lerret med små hull for å få frem et<br />

portrett. Malerier av Bendik Riis, Arne Ekeland, August Cappelen og Frans Widerberg var<br />

også uts<strong>til</strong>t, samt skulpturer av Søren Lexow-Hansen og Stephan Sinding. Denne salen var en<br />

spennende innledning <strong>til</strong> resten av uts<strong>til</strong>lingen og skilte seg tydelig fra Nasjonalgalleriets<br />

presentasjon.<br />

107 Videre omtalt som en sal, sal nr 30/31.<br />

108 Petersen, Lathion, og Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design 2005:8.<br />

36

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!