Gå til originaloppgave - Masterbloggen

også større verdi enn andre elementer i samlingen 94 . Dette gjelder eksempelvis skulpturene og
gips-, kobberstikk- og håndtegningssamlingen. Den norske kunsten ble naturlig nok også
prioritert framfor den internasjonale kunsten. Dette stemte også overens med presentasjonen i
Nasjonalgalleriets faste utstilling 95 .
Solhjells analyse av Nasjonalgalleriets faste utstilling
I forbindelse med Nasjonalmuseets planlagte endring av Nasjonalgalleriets faste utstilling
skrev Dag Solhjell artikkelen En kritisk vurdering av basisutstillinger i Nasjonalgalleriet,
innenfor en utvidet institusjonell ramme. I artikkelen analyserte Solhjell Nasjonalgalleriets
utstilling.
Til å begynne med avklarte Dag Solhjell utgangspunktet for analysene: ”Jeg snakker til dere
[Nasjonalmuseet] i deres posisjon som de viktigste forvaltere av norsk kunsthistorie – slik den
for eksempel fremstilles i 7-bindsverket Norges Kunsthistorie, i Norsk Kunstnerleksikon eller
i Gunnar Danbolts Norsk kunsthistorie” 96 . Her påpekte Solhjell Nasjonalmuseets
forvaltningsansvar overfor den norske kunsthistorien. Som basis for dette arbeidet nevnte han
tre viktige kunsthistoriske verker. Knut Berg var svært involvert i utviklingen av to av disse;
Norges Kunsthistorie og Norsk Kunstnerleksikon. Dette tyder på at Solhjell mente at
Nasjonalgalleriets måte å tenke kunsthistorie på til en viss grad burde videreføres i det nye
museet. Solhjell konstaterte at et museums basisutstilling er svært viktig, og at ansvaret for
denne type utstilling derfor burde ligge på direktørnivå 97 .
Solhjell analyserte utstillingen med en semiotisk tilnærming 98 . Dette innebar at han leste
kunstverkene som tekster. Han mente at museets besøkende måtte ”lese, tolke, forstå og
oppleve” disse tekstene 99 . Kunstverkene/tekstene ble dermed oppfattet som nøytrale objekter.
Solhjell forklarte at museet i en basisutstilling velger hvordan kunstverkene – det vil si
tekstene – skal fremstå. I monteringsprosessen blir det gjort en rekke valg. Ved å sette
94
Museets samlinger besto i 2002 av ca. 4500 malerier, til sammenligning var museet i besittelse av ca. 18300
tegninger og 27 000 grafiske blad. Eksempelvis blir maleriene tildelt 47 sider mens kobberstikk- og
håndtegningssamlingen blir tildelt 5.
95
Selvfølgelig kan dette også skyldes at håndtegningene og de grafiske verkene tåler mindre eksponering enn
maleriene, men også i katalogen er denne skjevheten klar.
96
Solhjell 2004:64.
97
Ibid.:65.
98
Den semiotiske analysen av den faste utstillingen i Nasjonalgalleriet fungerer godt i denne sammenhengen.
Jeg ønsker likevel ikke å bruke denne metoden i resten av avhandlingen.
99
Ibid.
33