Gå til originaloppgave - Masterbloggen

litt ominnredet. I en beskrivelse fra 2004 forklares det at mellomkrigskunsten var i første
etasje, og at salene i tredje etasje var halvtomme 87 .
I salene i andre etasje kunne man finne den mest permanente og tradisjonsrike utstillingen.
Før publikum kunne gå inn i utstillingen i andre etasje, måtte turen gå gjennom trappehallen,
sal nr. 15. Her kunne man se norsk kunst fra perioden 1850-1900. Kunstverkene hadde
hovedsakelig motiver fra norrøn saga og mytologi 88 . Kunsten som var utstilt her, strakk seg
over en periode på 150 år og var mest sannsynlig ment som en introduksjon til resten av
utstillingen. Etter å ha gått opp trappene i disse omgivelsene, kom de besøkende inn i sal 16.
Denne salen rommet også norsk maleri. Verkene her var fra 1700-tallet og fram til 1860. I sal
16 kunne man med andre ord se den norske kunstens spede begynnelse. Deretter kunne de
besøkende gå videre inn i de andre salene.
Romantikk og nasjonalromantikk
Den romantiske og den nasjonalromantiske perioden ble tillagt svært stor verdi i
Nasjonalgalleriets utstilling. Den norske kunsten som var produsert mellom 1820 og 1870, var
viet hele fem saler: sal nummer 17, 26, 27, 28 og 29. Første del av katalogen Høydepunkter
presenterer norsk malerkunst. I innledningen proklameres det med stolthet at få land har en så
representativ samling av landets egen malerkunst i ett museum. Dahl blir pekt ut som den
norske kunstens far, og som den første nordmann som malte på et høyt internasjonalt nivå 89 .
Han var også en av de første norske kunstnerne som Nasjonalgalleriet kjøpte malerier av. Det
er ikke urimelig å anta at Dahl var sterkt representert i de ovennevnte salene. I katalogen ble
blant andre Thomas Fearnley, Peder Balke, Lars Hertervig, og Eilif Peterssen nevnt. Det er
tydelig at denne delen av Høydepunkter beskriver disse fem salene 90 .
87
Solhjell 2004:68.
88
Ibid.
89
Nasjonalgalleriet 2002:4.
90
I katalogen er J.C. Dahls Fra Stalheim (1842), Thomas Fearnley Grindelwaldgletscheren (1838), Peder Balke
Fyr på den norske kyst (ca. 1855), Adolph Tidemand Haugianere (1852), Adolph Tidemand og Hans Gude
Brudeferd i Hardanger (1848), Lars Hertervig Borgøya (1867) og Eilif Peterssen Christian II undertegner
dødsdommen over Torben Oxe (1875-1876) avbildet. Disse kunstnerne var også i sentralt representert i salene.
30