Gå til originaloppgave - Masterbloggen

More documents

Recommendations

Info

Tullinløkka i et stort oppblåsbart lokale formet som en frosk [Bilde på forsiden]. I utstillingskatalogen står det at: ”Utstillingen foretar kunstneriske utprøvinger i det som gjerne omtales som et utvidet estetisk felt. Her tenkes det at grensene mellom kunst, kunsthåndverk, design og arkitektur får stadig mindre betydning” 79 . Kyss frosken! skulle altså markere at Nasjonalmuseet var en institusjon, der fokuset på kunst, arkitektur og design var likestilt. Nasjonalmuseet merket raskt konsekvensene av nytenkningen. Det er sjelden et museum oppnår så mye plass i media som Nasjonalmuseet gjorde i denne perioden. Flere var bokstavelig talt rasende på grunn av forandringene. Etter hvert dannet det seg mer eller mindre klare grupperinger av tilhengere og motstandere i debatten 80 . Knut Berg var en av de sterkeste motstanderne. I et innlegg i Aftenposten skrev han at Nasjonalmuseets styre var faglig inkompetent, og at det første det hadde gjort var å utnevne en kunsthistorisk og museumsfaglig inkompetent direktør 81 . Da Nasjonalmuseet oppløste Langaard-salen, brøt de et løfte som fulgte med gaven. Gaven ble i sin tid gitt: ”Alt under betingelse av, at der i Nationalgalleriets bygning reserveres en eller flere hensigtsmæssige overlyssale med til sammen mindst 50 løpende meter vægflate kun til oppstilling av mine samlinger og intet andet, at dette eller disse rum bærer mit navn” 82 . På grunn av dette krevde Christian Langaards arvinger at salen skulle bli remontert. Dersom Nasjonalmuseet ikke etterfulgte kravet, kunne de forlange gjenstandene utlevert. Museet sto altså i fare for å miste de svært verdifulle kunstverkene. Langaard-salen ble derfor gjenmontert og åpnet på nytt 23. april 2006. Gjenopprettelsen av Munch-salen fulgte like etter. Nasjonalmuseet hadde også mottatt enorm kritikk for nedmonteringen av denne salen. Den ble derfor gjenmontert og åpnet 16. juni 2006. Da disse to salene ble remontert, sto basisutstillingen Kunst 1 uten flere av sine hovedverk. Planleggingen av en ny basisutstilling ble derfor påbegynt. Den nye basisutstillingen Kunst 3: Verk fra samlingen 1814-1950 åpnet 17. mars 2007 og var en ny helomvending fra Nasjonalmuseet sin side. Her ble utstillingen i Nasjonalgalleriets lokaler stilt to år tilbake i tid og fremsto omtrent slik den var før Kunst 1. 79 Coles, Brandtzæg, og Nasjonalmuseet 2005:6. 80 2./3. september 2006 ble Nasjonalmuseets og Sune Nordgrens argeste kritikere pekt ut i Dagens Næringsliv sitt helgemagasin. Disse var: Knut Berg, Mikkel Berg, Lars Roar Langslet, Steinar Gjessing, Lotte Sandberg, Magne Malmanger og Marit Lange. 81 Berg 2005. 82 Bjørnskau 2005. 26
Etter tre stormfulle år som direktør ved museet trakk Sune Nordgren seg fra sin stilling 11. august 2006. Han ble værende i stillingen til det ble oppnevnt ny direktør. Allis Helleland tok over direktørstillingen 1. august 2007. Hun var direktør i ett år. 11. august 2008 trakk Helleland seg fra sin stilling. I skrivende stund står Nasjonalmuseet uten direktør. 27
Page 1 and 2: FRA NASJONALGALLERI TIL NASJONALMUS
Page 3 and 4: FORORD I forbindelse med masteroppg
Page 5 and 6: Mot en ny kulturell identitet……
Page 7 and 8: aspirerende kunsthistoriker var det
Page 9 and 10: Forskningslitteratur Lotte Sandberg
Page 11 and 12: KAPITTEL 1: FRA NASJONALGALLERI TIL
Page 13 and 14: Jens Thiis var først og fremst opp
Page 15 and 16: Bilde 2: Langaard-salen 1937. Bilde
Page 17 and 18: Willochs ledelse ble det i løpet a
Page 19 and 20: Da Knut Berg tok over som direktør
Page 21 and 22: Som redaktør for Norges Kunsthisto
Page 23 and 24: Sune Nordgren (1948-) Høsten 2003
Page 25: museet… kunne man finne i Museet
Page 29 and 30: Nasjonalgalleriets faste utstilling
Page 31 and 32: Realismen og naturalismen i 1880-å
Page 33 and 34: også større verdi enn andre eleme
Page 35 and 36: ygget var viktigere enn de som lå
Page 37 and 38: Det første besøkende så i sal 16
Page 39 and 40: På tross av de tydelige kontrasten
Page 41 and 42: Matisse-elever. De to ble også set
Page 43 and 44: Selv om salene i Romsentrerte samme
Page 45 and 46: Malerier av Gustave Courbet, Paul G
Page 47 and 48: Bilde 7: Sal 16, Møtested. Fra ven
Page 49 and 50: Bilde 11:Sal 31 Figurkomposisjon. E
Page 51 and 52: Bilde 15: Sal 24 Oppbrudd. Fra vens
Page 53 and 54: I sal 16 møter man altså portrett
Page 55 and 56: I det man går inn i sal nr 23 ser
Page 57 and 58: Eventyr og sagn I basisutstillingen
Page 59 and 60: Bilde 18: Sal 20 og 21. Fra venstre
Page 61 and 62: Del 1: Museet i en nasjonal konteks
Page 63 and 64: som vokste frem på 1700- og 1800-t
Page 65 and 66: den norske kunsten alltid hadde mø
Page 67 and 68: den internasjonale kunsten represen
Page 69 and 70: Allerede i navnet «Nasjonalmuseet
Page 71 and 72: konsekvens av dette. Ut fra gjennom
Page 73 and 74: som førte til økonomisk vinning 1
Page 75 and 76: føringer for selve museumsarbeidet
Page 77 and 78:
dører og Falkenvakter” 202 . Med
Page 79 and 80:
gitt med betingelser, og at museet
Page 81 and 82:
hovedeksempler i Norges Kunsthistor
Page 83 and 84:
gipsskulpturer. Siden det ikke er o
Page 85 and 86:
narrative historiemaleriet (allegor
Page 87 and 88:
altså på ingen måte den første
Page 89 and 90:
Nasjonalmuseet ønsket et tydelig b
Page 91 and 92:
Norges mest anerkjente kunstnere, h
Page 93 and 94:
separatutstilling i Norge. Utstilli
Page 95 and 96:
Både pressen og kunstnerne i Norge
Page 97 and 98:
Bilde 22: Munchsalen rett før samm
Page 99 and 100:
Nasjonalmuseet måtte ta utgangspun
Page 101 and 102:
mennesket kom frem gjennom motivene
Page 103 and 104:
Bilde 26: Sal 27 Kunst 3. Christian
Page 105 and 106:
I denne sammenhengen kan en svært
Page 107 and 108:
utstillingskataloger forsvant i det
Page 109 and 110:
forskjellige er de også svært lik
Page 111 and 112:
Selv om Nordgren åpenbart gjorde e
Page 113 and 114:
BIBLIOGRAFI Bøker Bjørkås, Svein
Page 115 and 116:
Bohrer, Fredrick N. 1994 Thimes and
Page 117 and 118:
Kongssund, Anita. 2005. Tullinløkk
Page 119 and 120:
Nasjonalmuseet for kunst arkitektur
Page 121 and 122:
ILLUSTRASJONSLISTE Forside: http://
Page 123 and 124:
Peder Balke Istvan Lisztes SAL 17 J
Page 125 and 126:
Brynjulf Bergslien Hans Johnsen Bud
Page 127 and 128:
Christian Krogh Christian Krohg Har
Page 129 and 130:
SAL 27 Edvard Munch Edvard Munch Ch
Page 131 and 132:
Lena Cronqvist Bjørn Carlsen Hanne
Page 133 and 134:
Bjarne Engebret SAL 37 Jakob Weidem
Page 135 and 136:
Willy Midelfart Arne Ekeland Arne E
show all

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?