28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Som redaktør for Norges Kunsthistorie var Knut Berg med på å forme den norske<br />

kunsthistorien. Han bestemte hvilke kunstnere og perioder som skulle <strong>til</strong>legges størst<br />

betydning. Sammen med Nasjonalgalleriet danner Norges Kunsthistorie kjernen i den norske<br />

kunsthistorieformidlingen. Storparten av kunstverkene som er avbildet i Norges Kunsthistorie<br />

kunne man også finne på Nasjonalgalleriets vegger. Forholdet mellom Nasjonalgalleriet og<br />

Norges Kunsthistorie kan knyttes opp <strong>til</strong> termen museologi 56 . Museologien er teoriene som<br />

omspinner museet. Kunsthistorien og praksisen i museene, museografien, er sentrale deler av<br />

museologien. I denne sammenhengen utviklet Knut Berg en egen museologi for<br />

Nasjonalgalleriet. I denne museologien var to sentrale deler – uts<strong>til</strong>lingsteknikken i museet og<br />

kunsthistorien – knyttet tett <strong>til</strong> hverandre. Måten Norges Kunsthistorie er skrevet på, kan sees<br />

på som en forlengelse av uts<strong>til</strong>lingen i Nasjonalgalleriet. Berg hadde en grunnleggende<br />

oppfatning av Nasjonalgalleriet som en sentral og nasjonal faglig institusjon, og museets<br />

samling sto som et naturlig midtpunkt i Norges Kunsthistorie 57 .<br />

Som sine forgjengere gikk Knut Berg av ved oppnådd aldersgrense. For Bergs vedkommende<br />

skjedde dette i 1995. Alf Bøe skrev i sin nekrolog om Knut Berg at han var den siste<br />

kunsthistorikeren som i tradisjonell forstand satt i direktørs<strong>til</strong>lingen for det gamle<br />

Nasjonalgalleriet, og at han representerte en tradisjon for institusjonsledelse som har preget<br />

norske museer siden siste halvdel av 1800-årene 58 . Etter hans avgang hadde museet tre<br />

kvinnelige direktører. Tone Skedsmo var direktør i fem år. Da hun tok over som direktør i<br />

1995, fortsatte Nasjonalgalleriets uts<strong>til</strong>lings- og katalogvirksomhet i samme fart som under<br />

Knut Berg. Det ble også gitt ut en katalog over Nasjonalgalleriets samling av skulpturer, noe<br />

som ikke hadde blitt gjort på lenge. Tone Skedsmo gikk av som direktør i 2000 59 . Etter dette<br />

fungerte Sidsel Helliesen som direktør i en overgangsperiode, før Anniken Thue ble ny<br />

direktør i 2001 60 . I Thues direktørtid ble administrasjonens lokaler flyttet ut av<br />

Nasjonalgalleriets første etasje, og en kafé ble åpnet der i stedet i 2002. Hun malte også<br />

veggene på noen av salene i andre etasje, men gjorde ellers små forandringer 61 . Gjennom sin<br />

56 Preziosi 1998:507.<br />

57 Norges Kunsthistorie er et syvbindsverk som tar for seg den norske kunsthistorien, både bildekunst,<br />

kunsthåndverk, arkitektur og skulptur. Blant bidragsyterne var mange av Bergs ansatte på Nasjonalgalleriet,<br />

eksempelvis Magne Malmanger, Nils Messel og Marit Lange. Berg var som nevnt redaktør for verket, og skrev<br />

selv deler av teksten.<br />

58 Bøe 2007:14.<br />

59 Tone Skedsmo viet store deler av sitt yrkesaktive liv <strong>til</strong> Nasjonalgalleriet, men fordi hun bare satt som direktør<br />

i fem år legger jeg fokuset på Thiis, Willoch og Berg videre i teksten.<br />

60 Kongssund 2006:119.<br />

61 Personlig kommunikasjon med Anniken Thue.<br />

21

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!