28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Da Knut Berg tok over som direktør satte han i gang en fornyelse av museet. Han foretok<br />

omfattende ominnredninger og tok i bruk fjernmagasiner for å lage bedre plass 42 .<br />

Gipssamlingen ble også gjort mindre 43 . Nasjonalgalleriet hadde lenge slitt med plassmangel.<br />

Berg ville gjøre plass <strong>til</strong> kunsten som opp gjennom årene hadde hopet seg opp i<br />

Nasjonalgalleriets magasiner. Innkjøp av norsk samtidskunst hadde lenge vært en av museets<br />

fremste oppgaver, men sjansen for at den nyere kunsten ble vist i den faste uts<strong>til</strong>lingen var<br />

svært liten. Kunsten fra den romantiske perioden og fra 1880-tallet dominerte de flotteste<br />

salene i Nasjonalgalleriets 2. etasje. Utbedringene som Berg sto for, kom først og fremst<br />

kunsten fra 1900- <strong>til</strong> 1920-tallet <strong>til</strong> gode. Knut Berg hadde et konservativt kunstsyn, og de<br />

mest tradisjonsrike salene i 2. etasje var så å si uberørte av omstruktureringene.<br />

Kunstbegrepet var smalt i Nasjonalgalleriet <strong>til</strong> langt opp i 1970-årene 44 . De eldre og mer<br />

tradisjonelle kunstartene – maleri, skulptur, grafikk og tegning – ble satt høyest. Andre<br />

kunstarter som teks<strong>til</strong>, fotografi, keramikk og glass fikk ikke plass 45 . Teks<strong>til</strong>en hørte for<br />

eksempel hjemme på kunstindustrimuseene 46 . Berg holdt også disse kunstformene utenfor i<br />

sin direktørtid. Et av argumentene han brukte var at Nasjonalgalleriet ikke hadde anledning <strong>til</strong><br />

å konservere slike verker, og at museet derfor ikke kunne ha de i sin samling 47 . Det spilte<br />

ingen rolle at andre institusjoner hadde anledning <strong>til</strong> å bistå Nasjonalgalleriet med<br />

konserveringsarbeidet. På denne måten ble medier som fotografi og teks<strong>til</strong> holdt utenfor. Etter<br />

hvert måtte også Nasjonalgalleriet åpne dørene for slike kunstverk, men ytterst få ble tatt inn i<br />

varmen. Berg skilte også mellom de mer tradisjonelle kunstartene. I artikkelen Hans Petter<br />

L’Orange og Nasjonalgalleriet skriver Siri Sande: ”Nasjonalgalleriet har aldri prioritert<br />

skulptur. I mars 1991 ble galleriet åpnet for publikum etter å ha vært stengt en kort periode<br />

etter renovering av bygningen og gjenopphenging av bildene, og ved den anledning kunne jeg<br />

ikke unngå å merke meg at den daværende direktør [Knut Berg] i sin velkomsttale snakket om<br />

«kunsten» (dvs. maleriene) på den ene side og «skulpturen» på den annen side, som om det<br />

var helt forskjellige ting” 48 .<br />

42<br />

Kongssund 2006:113.<br />

43<br />

Helliesen 2007.<br />

44<br />

Danbolt et al. 2001:368.<br />

45<br />

Ibid.:367.<br />

46<br />

Ibid.:370.<br />

47<br />

Personlig kommunikasjon med Gunnar Danbolt.<br />

48 Sande 2005:150.<br />

19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!