Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Da Knut Berg tok over som direktør satte han i gang en fornyelse av museet. Han foretok
omfattende ominnredninger og tok i bruk fjernmagasiner for å lage bedre plass 42 .
Gipssamlingen ble også gjort mindre 43 . Nasjonalgalleriet hadde lenge slitt med plassmangel.
Berg ville gjøre plass til kunsten som opp gjennom årene hadde hopet seg opp i
Nasjonalgalleriets magasiner. Innkjøp av norsk samtidskunst hadde lenge vært en av museets
fremste oppgaver, men sjansen for at den nyere kunsten ble vist i den faste utstillingen var
svært liten. Kunsten fra den romantiske perioden og fra 1880-tallet dominerte de flotteste
salene i Nasjonalgalleriets 2. etasje. Utbedringene som Berg sto for, kom først og fremst
kunsten fra 1900- til 1920-tallet til gode. Knut Berg hadde et konservativt kunstsyn, og de
mest tradisjonsrike salene i 2. etasje var så å si uberørte av omstruktureringene.
Kunstbegrepet var smalt i Nasjonalgalleriet til langt opp i 1970-årene 44 . De eldre og mer
tradisjonelle kunstartene – maleri, skulptur, grafikk og tegning – ble satt høyest. Andre
kunstarter som tekstil, fotografi, keramikk og glass fikk ikke plass 45 . Tekstilen hørte for
eksempel hjemme på kunstindustrimuseene 46 . Berg holdt også disse kunstformene utenfor i
sin direktørtid. Et av argumentene han brukte var at Nasjonalgalleriet ikke hadde anledning til
å konservere slike verker, og at museet derfor ikke kunne ha de i sin samling 47 . Det spilte
ingen rolle at andre institusjoner hadde anledning til å bistå Nasjonalgalleriet med
konserveringsarbeidet. På denne måten ble medier som fotografi og tekstil holdt utenfor. Etter
hvert måtte også Nasjonalgalleriet åpne dørene for slike kunstverk, men ytterst få ble tatt inn i
varmen. Berg skilte også mellom de mer tradisjonelle kunstartene. I artikkelen Hans Petter
L’Orange og Nasjonalgalleriet skriver Siri Sande: ”Nasjonalgalleriet har aldri prioritert
skulptur. I mars 1991 ble galleriet åpnet for publikum etter å ha vært stengt en kort periode
etter renovering av bygningen og gjenopphenging av bildene, og ved den anledning kunne jeg
ikke unngå å merke meg at den daværende direktør [Knut Berg] i sin velkomsttale snakket om
«kunsten» (dvs. maleriene) på den ene side og «skulpturen» på den annen side, som om det
var helt forskjellige ting” 48 .
42
Kongssund 2006:113.
43
Helliesen 2007.
44
Danbolt et al. 2001:368.
45
Ibid.:367.
46
Ibid.:370.
47
Personlig kommunikasjon med Gunnar Danbolt.
48 Sande 2005:150.
19