Gå til originaloppgave - Masterbloggen

More documents

Recommendations

Info

evakuert. Da Willoch overtok styringen ved museet måtte kunstverkene reorganiseres 28 . Dette førte til en annen opphengingsmåte enn den Thiis hadde brukt. Den mest påfallende forskjellen var at kunstverkene fikk mer rom. De hang ikke like nært hverandre som de hadde gjort tidligere [Bilde nr. 4]. I Willochs 27 år som direktør ved Nasjonalgalleriet økte antall publikasjoner betraktelig 29 . Utgivelsene som omhandlet den faste samlingen, hadde fremdeles størst omfang. Det var likevel en økt tendens til større kataloger også ved de temporære utstillingene. Katalogene til utstillingene Kunstskatter fra Wien i 1952 og Belgisk maleri i 150 år i 1956 var eksempelvis svært omfattende på henholdsvis 103 og 101 sider. Under Willochs ledelse gikk Nasjonalgalleriets bibliotek fra å være et institusjonsbibliotek til å bli et offentlig bibliotek 30 . Utstillingsaktiviteten i inn- og utland økte også. I forbindelse med utlån var Edvard Munch den mest etterspurte kunstneren 31 . Sigurd Willoch skrev selv helst om norsk 1800-talls kunst, men han behandlet også i noen tilfeller nyere utenlandsk kunst 32 . I sin direktørperiode ble han kritisert for at han ikke lot samtidskunsten komme godt nok fram i den faste utstillingen 33 . Allerede i Willochs tid som direktør hadde Nasjonalgalleriet store plassproblemer. Så, i museets faste utstilling ble den eldre kunsten favorisert og samtidskunsten tydelig nedprioritert. Både Jens Thiis og Sigurd Willoch var kunsthistoriske forskere, og de tok denne kunnskapen med seg inn i jobbene sine som museumsdirektører. I slike tilfeller vil forskningen være prioritert blant hovedoppgavene til museet. Direktørene hadde først og fremst ansvar for de tradisjonelle museumsfaglige oppgavene – samling, bevaring, studie, tolkning og utstilling. Den faste utstillingen i Nasjonalgalleriets lokaler hadde et historisk-kronologisk preg, med fremheving av enkelte kunstnere og perioder. Norsk og internasjonal kunst hang hver for seg. Begge var direktører i en mannsalder, og de gikk av ved oppnådd aldersgrense. Knut Berg overtok direktørstillingen etter Sigurd Willoch. Han omtalte sine forgjengere slik: ”Det var ingen lett oppgave å ta opp arven etter Jens Thiis. Han hadde vært den store samleren og popularisatoren som hadde gitt Nasjonalgalleriet en unik posisjon i norsk kunstliv. [...] Under 28 Kongssund 2006:110. 29 Etter søk på BIBSYS. 30 Kongssund 2006:111. 31 Ibid. 32 SNL: Sigurd Willoch. 33 Kongssund 2006:112. 16
Willochs ledelse ble det i løpet av få år bygget opp en faglig kompetent administrasjon med vitenskapelig kvalifiserte konservatorer, en egen undervisningsavdeling, en vesentlig styrking av biblioteket og et velutstyrt restaureringsatelier” 34 . Bilde 4: Fra Sigurd Willochs opphenging av Munchsalen etter 2. verdenskrig. Knut Berg (1925-2007) Knut Berg tok over etter Sigurd Willoch og var direktør ved Nasjonalgalleriet fra 1973 til 1995. Før han fikk direktørstillingen hadde han vært ansatt ved Nasjonalgalleriet fra1965 som konservator ved Kobberstikk- og Håndtegningssamlingen 35 . I likhet med de foregående direktørene hadde Knut Berg en solid kunstfaglig bakgrunn. Han hadde doktorgrad i kunsthistorie med middelalder som spesialområde. Under Knut Bergs ledelse ble det gjort mange endringer i Nasjonalgalleriets struktur. Han styrket blant annet de museale arbeidsoppgavene som omfattet innsamling og dokumentasjon 36 . Antall ansatte økte. Det 34 Berg 1991:67. 35 Malmanger 1995:90. 36 Kongssund 2006:117. 17
Page 1 and 2: FRA NASJONALGALLERI TIL NASJONALMUS
Page 3 and 4: FORORD I forbindelse med masteroppg
Page 5 and 6: Mot en ny kulturell identitet……
Page 7 and 8: aspirerende kunsthistoriker var det
Page 9 and 10: Forskningslitteratur Lotte Sandberg
Page 11 and 12: KAPITTEL 1: FRA NASJONALGALLERI TIL
Page 13 and 14: Jens Thiis var først og fremst opp
Page 15: Bilde 2: Langaard-salen 1937. Bilde
Page 19 and 20: Da Knut Berg tok over som direktør
Page 21 and 22: Som redaktør for Norges Kunsthisto
Page 23 and 24: Sune Nordgren (1948-) Høsten 2003
Page 25 and 26: museet… kunne man finne i Museet
Page 27 and 28: Etter tre stormfulle år som direkt
Page 29 and 30: Nasjonalgalleriets faste utstilling
Page 31 and 32: Realismen og naturalismen i 1880-å
Page 33 and 34: også større verdi enn andre eleme
Page 35 and 36: ygget var viktigere enn de som lå
Page 37 and 38: Det første besøkende så i sal 16
Page 39 and 40: På tross av de tydelige kontrasten
Page 41 and 42: Matisse-elever. De to ble også set
Page 43 and 44: Selv om salene i Romsentrerte samme
Page 45 and 46: Malerier av Gustave Courbet, Paul G
Page 47 and 48: Bilde 7: Sal 16, Møtested. Fra ven
Page 49 and 50: Bilde 11:Sal 31 Figurkomposisjon. E
Page 51 and 52: Bilde 15: Sal 24 Oppbrudd. Fra vens
Page 53 and 54: I sal 16 møter man altså portrett
Page 55 and 56: I det man går inn i sal nr 23 ser
Page 57 and 58: Eventyr og sagn I basisutstillingen
Page 59 and 60: Bilde 18: Sal 20 og 21. Fra venstre
Page 61 and 62: Del 1: Museet i en nasjonal konteks
Page 63 and 64: som vokste frem på 1700- og 1800-t
Page 65 and 66: den norske kunsten alltid hadde mø
Page 67 and 68:
den internasjonale kunsten represen
Page 69 and 70:
Allerede i navnet «Nasjonalmuseet
Page 71 and 72:
konsekvens av dette. Ut fra gjennom
Page 73 and 74:
som førte til økonomisk vinning 1
Page 75 and 76:
føringer for selve museumsarbeidet
Page 77 and 78:
dører og Falkenvakter” 202 . Med
Page 79 and 80:
gitt med betingelser, og at museet
Page 81 and 82:
hovedeksempler i Norges Kunsthistor
Page 83 and 84:
gipsskulpturer. Siden det ikke er o
Page 85 and 86:
narrative historiemaleriet (allegor
Page 87 and 88:
altså på ingen måte den første
Page 89 and 90:
Nasjonalmuseet ønsket et tydelig b
Page 91 and 92:
Norges mest anerkjente kunstnere, h
Page 93 and 94:
separatutstilling i Norge. Utstilli
Page 95 and 96:
Både pressen og kunstnerne i Norge
Page 97 and 98:
Bilde 22: Munchsalen rett før samm
Page 99 and 100:
Nasjonalmuseet måtte ta utgangspun
Page 101 and 102:
mennesket kom frem gjennom motivene
Page 103 and 104:
Bilde 26: Sal 27 Kunst 3. Christian
Page 105 and 106:
I denne sammenhengen kan en svært
Page 107 and 108:
utstillingskataloger forsvant i det
Page 109 and 110:
forskjellige er de også svært lik
Page 111 and 112:
Selv om Nordgren åpenbart gjorde e
Page 113 and 114:
BIBLIOGRAFI Bøker Bjørkås, Svein
Page 115 and 116:
Bohrer, Fredrick N. 1994 Thimes and
Page 117 and 118:
Kongssund, Anita. 2005. Tullinløkk
Page 119 and 120:
Nasjonalmuseet for kunst arkitektur
Page 121 and 122:
ILLUSTRASJONSLISTE Forside: http://
Page 123 and 124:
Peder Balke Istvan Lisztes SAL 17 J
Page 125 and 126:
Brynjulf Bergslien Hans Johnsen Bud
Page 127 and 128:
Christian Krogh Christian Krohg Har
Page 129 and 130:
SAL 27 Edvard Munch Edvard Munch Ch
Page 131 and 132:
Lena Cronqvist Bjørn Carlsen Hanne
Page 133 and 134:
Bjarne Engebret SAL 37 Jakob Weidem
Page 135 and 136:
Willy Midelfart Arne Ekeland Arne E
show all

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?