Gå til originaloppgave - Masterbloggen

evakuert. Da Willoch overtok styringen ved museet måtte kunstverkene reorganiseres 28 . Dette
førte til en annen opphengingsmåte enn den Thiis hadde brukt. Den mest påfallende
forskjellen var at kunstverkene fikk mer rom. De hang ikke like nært hverandre som de hadde
gjort tidligere [Bilde nr. 4].
I Willochs 27 år som direktør ved Nasjonalgalleriet økte antall publikasjoner betraktelig 29 .
Utgivelsene som omhandlet den faste samlingen, hadde fremdeles størst omfang. Det var
likevel en økt tendens til større kataloger også ved de temporære utstillingene. Katalogene til
utstillingene Kunstskatter fra Wien i 1952 og Belgisk maleri i 150 år i 1956 var eksempelvis
svært omfattende på henholdsvis 103 og 101 sider. Under Willochs ledelse gikk
Nasjonalgalleriets bibliotek fra å være et institusjonsbibliotek til å bli et offentlig bibliotek 30 .
Utstillingsaktiviteten i inn- og utland økte også. I forbindelse med utlån var Edvard Munch
den mest etterspurte kunstneren 31 .
Sigurd Willoch skrev selv helst om norsk 1800-talls kunst, men han behandlet også i noen
tilfeller nyere utenlandsk kunst 32 . I sin direktørperiode ble han kritisert for at han ikke lot
samtidskunsten komme godt nok fram i den faste utstillingen 33 . Allerede i Willochs tid som
direktør hadde Nasjonalgalleriet store plassproblemer. Så, i museets faste utstilling ble den
eldre kunsten favorisert og samtidskunsten tydelig nedprioritert.
Både Jens Thiis og Sigurd Willoch var kunsthistoriske forskere, og de tok denne kunnskapen
med seg inn i jobbene sine som museumsdirektører. I slike tilfeller vil forskningen være
prioritert blant hovedoppgavene til museet. Direktørene hadde først og fremst ansvar for de
tradisjonelle museumsfaglige oppgavene – samling, bevaring, studie, tolkning og utstilling.
Den faste utstillingen i Nasjonalgalleriets lokaler hadde et historisk-kronologisk preg, med
fremheving av enkelte kunstnere og perioder. Norsk og internasjonal kunst hang hver for seg.
Begge var direktører i en mannsalder, og de gikk av ved oppnådd aldersgrense. Knut Berg
overtok direktørstillingen etter Sigurd Willoch. Han omtalte sine forgjengere slik: ”Det var
ingen lett oppgave å ta opp arven etter Jens Thiis. Han hadde vært den store samleren og
popularisatoren som hadde gitt Nasjonalgalleriet en unik posisjon i norsk kunstliv. [...] Under
28
Kongssund 2006:110.
29
Etter søk på BIBSYS.
30
Kongssund 2006:111.
31
Ibid.
32
SNL: Sigurd Willoch.
33
Kongssund 2006:112.
16