Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Jens Thiis var først og fremst opptatt av nordisk og fransk kunst 14 . I sin direktørtid bygget han<br />
opp en stor Munch-samling og sørget for å anskaffe museet en mengde fransk samtidskunst.<br />
Gjennom årene mottok også Nasjonalgalleriet flere store donasjoner. Disse var med på å øke<br />
omfanget av museets samling. To av de største donasjonene i Nasjonalgalleriets historie –<br />
Christian Langaards gave og Olaf Schous gave – ble gitt i Jens Thiis sin direktørtid.<br />
Christian Langaard var en av de første kunst- og kunsthåndverkssamlerne i Norge 15 . Etter<br />
hvert som samlingen hans ble større, bestemte han seg for å donere den <strong>til</strong> fedrelandet ved sin<br />
død 16 . Nasjonalgalleriet mottok Langaards gave i 1921 17 . Samlingen bestod hovedsakelig av<br />
eldre mesterverk, blant annet hollandsk og flamsk kunst, samt enkelte italienske og spanske<br />
malerier 18 . Siden Nasjonalgalleriet ikke hadde hatt mulighet <strong>til</strong> å erverve eldre utenlandsk<br />
kunst, ble Langaards gave svært godt mottatt. Helst ville nok Langaard selv ha montert<br />
samlingen i Nasjonalgalleriet, men han døde før dette ble gjort 19 . Jens Thiis ble derfor<br />
ansvarlig for monteringsarbeidet. Thiis var ikke fornøyd med måten samlingen hang på i<br />
Christian Langaards hjem: ”Som den Langaardske samling nu hænger, spredt i flere rum og<br />
under ugunstige lysforhold, har man ikke let for at danne sig et samlet billede av den, og<br />
navnlig falder det vanskelig at ans<strong>til</strong>le sammenligninger om de enkelte billeders dekorative<br />
virkning” 20 . Det ble reist en ny fløy i forbindelse med gaven. Her kunne Thiis henge<br />
samlingen slik han ville [Bilde nr. 2]. I mars 1924 ble nybygget innviet, og Nasjonalgalleriet<br />
fikk en rekke nye fasiliteter. Høydepunktet var likevel Langaard-salen, en stor sal med<br />
overlys 21 .<br />
Allerede i 1913, før Nasjonalgalleriet hadde fått donasjonen, ble det gitt ut to kataloger for<br />
Christian Langaards samling 22 . Bind 1 omhandlet malerkunst og bind 2 kunsthåndverk.<br />
14<br />
Ibid.:215.<br />
15<br />
Thiis (a) 1922:74.<br />
16<br />
Ibid.:75.<br />
17<br />
Kongssund 2006:104.<br />
18<br />
”Gaven besto av 64 malerier og 9 skulpturer, dessuten en del kunstgjenstander, et fransk tapisseri, en spansk<br />
sølvkanne og et limogefat, for å nevne noen. Blant maleriene var den nederlandske og flamske skole godt<br />
representert med Rubens, Rembrandt, Ruysdael, Terborch, Jan Steen og Frans Snyders. Dessuten Greco, Goya<br />
og fem andre av spansk opprinnelse og fire italienske renessansebilder”. Langaard donerte også en rekke møbler<br />
og kunsthåndverk <strong>til</strong> Kunstindustrimuseet. (Mæhle 1970:224)<br />
19<br />
Thiis (a) 1922:76.<br />
20<br />
Thiis et al. 1913:95.<br />
21<br />
Kongssund 2006:104.<br />
22<br />
Da Nasjonalmuseet tok i mot gaven etter hans død, besto samlingen av mange flere verk enn de som ble<br />
beskrevet i denne katalogen. (Thiis (b) 1922:140)<br />
13