Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
Gå til originaloppgave - Masterbloggen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Håndtegningssamlingen i 1908. I perioden 1904 - 1924 ble to fløyer føyd <strong>til</strong> hovedbygningen.<br />
Dette ga plass <strong>til</strong> utvidelser i museets samling.<br />
Nasjonalgalleriet har gjennom årene hatt flere markante direktører. Jens Thiis og Sigurd<br />
Willoch vil bli nevnt, men Knut Bergs rolle som museumsdirektør vil bli spesielt vektlagt.<br />
Under Bergs direksjon ble Nasjonalgalleriet formet <strong>til</strong> den institusjonen som gikk inn i<br />
Nasjonalmuseet i 2003. Thiis, Willoch og Berg sørget for at Nasjonalgalleriet ble en av de<br />
største og mest stabile kunstinstitusjonene i Norge. Gjennom en presentasjon av de tre<br />
direktørene vil ulike sider ved Nasjonalgalleriets historie bli belyst.<br />
Jens Thiis (1870-1942)<br />
Jens Thiis var Nasjonalgalleriets første direktør. Han fikk s<strong>til</strong>lingen i 1908 og satt <strong>til</strong> 1941.<br />
Før Thiis fikk denne jobben, hadde han vært konservator ved Nordenfjeldske<br />
Kunstindustrimuseum i Trondheim. I sine yngre dager hadde han også studert kunsthistorie<br />
under Lorentz Dietrichson ved Universitetet i Oslo 10 .<br />
Et av de første <strong>til</strong>takene Jens Thiis satte i gang ved Nasjonalgalleriet var en systematisering av<br />
samlingene. På grunn av arbeidets omfattende art og museets mangel på en administrator,<br />
hadde dette ikke latt seg gjøre tidligere. Nasjonalgalleriet lukket derfor dørene våren 1909 for<br />
å remontere salene i 2. og 3. etasje. Veggene ble malt i en dyp og varm farge og var dekket av<br />
bilder helt opp <strong>til</strong> taklisten 11 . Bildene hang tett i tett, ofte i to <strong>til</strong> tre høyder 12 [Bilde nr. 1].<br />
Thiis holdt også kunsthistoriske foredrag, både i Nasjonalgalleriet og ved Universitetet 13 . I<br />
hans direktørtid var de mest omfattende katalogene først og fremst viet Nasjonalgalleriets<br />
faste samling. Et eksempel på dette er Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet fra 1933. Denne<br />
katalogen var på hele 228 sider. Men også de største temporære uts<strong>til</strong>lingene ble viet ekstra<br />
store kataloger. I 1937 presenterte Nasjonalgalleriet en stor minneuts<strong>til</strong>ling for Johan<br />
Christian Dahl. Katalogen som var <strong>til</strong>knyttet denne uts<strong>til</strong>lingen, var omfattende. Den var på<br />
hele 153 sider. For de fleste mindre, temporære uts<strong>til</strong>lingene produserte Nasjonalgalleriet<br />
forholdsvis små, men likevel innholdsrike kataloger på mellom 20 og 50 sider.<br />
10 Mæhle 1970: 36.<br />
11 Willoch 1937:148.<br />
12 Mæhle 1970:220.<br />
13 Ibid.:220.<br />
12