Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Håndtegningssamlingen i 1908. I perioden 1904 - 1924 ble to fløyer føyd til hovedbygningen.
Dette ga plass til utvidelser i museets samling.
Nasjonalgalleriet har gjennom årene hatt flere markante direktører. Jens Thiis og Sigurd
Willoch vil bli nevnt, men Knut Bergs rolle som museumsdirektør vil bli spesielt vektlagt.
Under Bergs direksjon ble Nasjonalgalleriet formet til den institusjonen som gikk inn i
Nasjonalmuseet i 2003. Thiis, Willoch og Berg sørget for at Nasjonalgalleriet ble en av de
største og mest stabile kunstinstitusjonene i Norge. Gjennom en presentasjon av de tre
direktørene vil ulike sider ved Nasjonalgalleriets historie bli belyst.
Jens Thiis (1870-1942)
Jens Thiis var Nasjonalgalleriets første direktør. Han fikk stillingen i 1908 og satt til 1941.
Før Thiis fikk denne jobben, hadde han vært konservator ved Nordenfjeldske
Kunstindustrimuseum i Trondheim. I sine yngre dager hadde han også studert kunsthistorie
under Lorentz Dietrichson ved Universitetet i Oslo 10 .
Et av de første tiltakene Jens Thiis satte i gang ved Nasjonalgalleriet var en systematisering av
samlingene. På grunn av arbeidets omfattende art og museets mangel på en administrator,
hadde dette ikke latt seg gjøre tidligere. Nasjonalgalleriet lukket derfor dørene våren 1909 for
å remontere salene i 2. og 3. etasje. Veggene ble malt i en dyp og varm farge og var dekket av
bilder helt opp til taklisten 11 . Bildene hang tett i tett, ofte i to til tre høyder 12 [Bilde nr. 1].
Thiis holdt også kunsthistoriske foredrag, både i Nasjonalgalleriet og ved Universitetet 13 . I
hans direktørtid var de mest omfattende katalogene først og fremst viet Nasjonalgalleriets
faste samling. Et eksempel på dette er Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet fra 1933. Denne
katalogen var på hele 228 sider. Men også de største temporære utstillingene ble viet ekstra
store kataloger. I 1937 presenterte Nasjonalgalleriet en stor minneutstilling for Johan
Christian Dahl. Katalogen som var tilknyttet denne utstillingen, var omfattende. Den var på
hele 153 sider. For de fleste mindre, temporære utstillingene produserte Nasjonalgalleriet
forholdsvis små, men likevel innholdsrike kataloger på mellom 20 og 50 sider.
10 Mæhle 1970: 36.
11 Willoch 1937:148.
12 Mæhle 1970:220.
13 Ibid.:220.
12