Gå til originaloppgave - Masterbloggen

spørsmål og informasjon og mediekontakt. Etter hvert var det planlagt at salgsvirksomhet,
sikkerhet og vakthold også skulle bli fellestjenester 291 . Men ingen av disse fellesavdelingene
skulle ha faglig innflytelse. Etter hvert som nybygget på Tullinløkka nærmet seg
ferdigstillelse, skulle museene få flere og flere bånd på kryss av institusjonene, og en mer
omfattende sammensmelting ville fremstå som naturlig. Premissene for det nye museet var
altså klare. Museene skulle først og fremst få en økt økonomisk støtte fra statens side. Tanken
var at dette skulle forbedre forskingen, formidlingen og utstillingene i de involverte
institusjonene. De museale tradisjonene – bevaring, forskning og formidling – skulle
naturligvis føres videre innenfor alle de aktuelle fagfeltene.
Interimsstyret hadde store planer for det nye museet. Visjonen var å være den viktigste
kunstarenaen i Norge og et av de best profilerte museene i Nord-Europa 292 . Målet var; ”å heve
kunnskapen om og engasjementet for billedkunst, arkitektur, kunsthåndverk og design, utvikle
den kritiske sansen, stimulere til ny erkjennelse, skape økt historisk bevissthet og toleranse for
mangfold” 293 . Museet skulle også; ”kjennetegnes av stor faglig spennvidde, en grunnleggende
internasjonal orientering, høye krav til kompetanse og forskning, og et sterkt fokus på
publikum” 294 .
Som øverste administrative leder for dette store prosjektet gjorde Sune Nordgren flere
feilsteg. Den mest fatale var nok beslutningen om å oppløse de sterke fagstrukturene. I strid
med anbefalingene fra interimsstyret la han opp til en sammensmelting av de fem enhetene.
Innen kort tid førte dette til problemer i personalpolitikken, og etter hvert viste dette seg på de
museumsfaglige områdene. Det er et tankekors at Nordgren oppnådde støtte i styret til å gjøre
disse omveltningene. To av Nasjonalmuseets styrerepresentanter hadde tidligere vært med på
å legge opp en mer moderat plan for sammenslåingen gjennom interimsstyret. Med kunnskap
om Nordgrens bakgrunn burde Nasjonalmuseets styre, med Christian Bjelland i spissen,
forutsett Nordgrens nedvurdering av museets kunsthistoriske aspekt. Styret visste at Nordgren
hadde en alternativ måte å tenke museum på før han ble ansatt. Statens effektiviseringsønske
viste seg derfor også i valget av direktør.
291 Interimsstyrets innstilling 2002:12.
292 Interimsstyrets innstilling 2002:4.
293 Interimsstyrets innstilling 2002:4.
294 Interimsstyrets innstilling 2002:4-5.
110