Gå til originaloppgave - Masterbloggen

forskjellige er de også svært like i sitt enkle uttrykk. Dersom resten av utstillingen hadde vært
like konstruktiv, kunne situasjonen i dag vært en annen. Den dels behagelige og estetiserte
fremstillingen førte ikke til en utvidet kunstforståelse slik Value fikk i Tate Modern. Hva var
egentlig poenget med den tematiske utstillingsteknikken da? Salene i avdelingen
Romsentrerte sammenhenger fungerte på mange måter bedre. Disse salene var ordnet etter en
tematisk kronologi. Dette gjorde at montasjen i salene ble gjort på et mer solid grunnlag.
Intensjonen bak sammenstillingene i utstillingen kom klarere frem, og dermed var det enklere
å akseptere dem. Noen av de utvalgte temaene var irrelevante, mens andre var fruktbare slik
Munch, Karsten og Kroghs bilder var i salen Det sårbare mennesket.
Et kort tilbakeblikk på forutsetningene for å opprette Nasjonalmuseet kan være oppklarende.
Den 1. juli 2002 ble innstillingen fra interimsstyret i Nasjonalmuseet til Kirke- og
Kulturdepartementet publisert. Innstillingen het Etablering og organisering av et nasjonalt
kunstmuseum. Christian Bjelland var lederen for styret. De andre medlemmene var;
Nasjonalgalleriets daværende direktør Anniken Thue, høyesterettsadvokat Jens Christian
Thune, høyesterettsdommer Nina Frisak og stortingsrepresentant Tom Thoresen 289 . I
innstillingen hadde styremedlemmene sammen med representanter for de involverte
institusjonene utarbeidet et forslag til organisatorisk løsning for det nye museet. Det ble lagt
stor vekt på at sammenslåingen skulle være udelt positiv for de involvere enhetene.
Sammenslåingen skulle føre til en bedre samordning mellom museene. Dette skulle igjen føre
til utvikling og nytenkning i museumssektoren i Norge. Nasjonalgalleriet, Museet for
Samtidskunst, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Riksutstillingene var ikke alene om
å bli sammenslått. Lignende koalisjoner har blitt gjort i hele Museumsnorge. Det
kommersielle aspektet er ikke nødvendigvis noe negativt. I forbindelse med slike store
omveltinger er det ofte selve prosessen som viser seg å skape konflikter. En av premissene for
den nye institusjonen var at det skulle komme en reel resursstyrkning av de enkelte
institusjonene 290 . Frem til museet fikk et nybygg på Tullinløkka var det meningen at de
involverte enhetene skulle bestå i sin opprinnelige form. Den eneste forandringen var at det
skulle oppnevnes en felles direktør som skulle delegere ansvaret for noen få fellestjenester.
Museene skulle ha fellestjenester for områdene økonomi, personal, IKT-tjenester, juridiske
289 Rebolledo 2002.
290 Interimsstyrets innstilling 2002:1.
109