Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Ellers kan tidsskriftet Agora sin museumsutgave nevnes, og antologien The Art of Art
History: A Critical Anthology hvor Donald Preziosi er redaktør.
Metode
Det har ikke vært enkelt å dokumentere en omfattende konsolideringsprosess som ligger så
nært opp til nåtiden. Jeg har valgt å bruke Nasjonalgalleriet som utgangspunkt for mine videre
undersøkelser. Det hadde selvfølgelig vært ønskelig å se hvordan Nasjonalmuseet påvirket
den nasjonale kunstformidlingen sammenlignet med tilsvarende fra de enkelte konsoliderte
enhetene. Men på grunn av mitt ønske om å gå i dybden, og fordi en masteroppgaves omfang
naturlig nok er begrenset, vil det hovedsakelig være Nasjonalgalleriets stilling i det nye
museet som vil bli problematisert. Ved Allis Hellelands tiltredelse som direktør ved
Nasjonalmuseet stanser mine undersøkelser. Jeg vil først og fremst konsentrere meg om Sune
Nordgrens direktørtid. Nordgren har preget institusjonen i større grad enn Helleland.
Litteraturen som har vært tilgjengelig på området, har i stor grad vært farget av ulike
enkeltmenneskers sine egne synspunkt på saken. Selv om disse kildene er langt fra nøytrale,
har de likevel vært uerstattelige kilder i forbindelse med min kartlegging av omstendighetene
rundt nedleggelsen av Nasjonalgalleriet og opprettelsen av Nasjonalmuseet. Jeg har bevisst
latt være å ta kontakt med kilder det kanskje var naturlig å kontakte. Jeg har i stedet lest disse
personene sine uttalelser i intervjuer, avisinnlegg, bøker og artikler. Slik har jeg, så langt det
er mulig, forsøkt å holde en armlengdes avstad til saken.
Jeg så ikke Kunst 1 på egenhånd og var derfor helt avhengig av dokumentasjon fra
utstillingen. Jeg fikk hele 59 fotografier fra Kunst 1, samt utfyllede verkslister fra
Nasjonalmuseet. På denne måten fikk jeg etter hvert kontroll og oversikt over utstillingen.
Selvfølgelig hadde det vært best å se Kunst 1 da den var oppe, men dette var altså ikke mulig.
Men jeg har besøkt Kunst 3 flere ganger.
10