Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger

var, filck han utrettet det utrolige i lepet av det ene året han bestyrte avdelingen
for han flyttet til Kristiania for å overta den nyopprettede stilling som
undcrbestyrer ved Universitetets Oldsaksamling. Hans arbeide for kulturvern
i videste forstand strakte seg helt inn i hans egen samtid. Han tok opp nesten
alle de saker avdelingen senere har stelt med: Utstein kloster, Avaldsneskirken,
Bispekapellet, Stavanger domkirkes interior og bevaring av Sola kirkeruin.
En systematisk gjennomgåelse av fylkets kirker ble påbegynt, og han
rakk å besoke ca. 33 av dem. Resultatet ble en seddelkatalog over kirlrcnc
med de opplysninger som forelå trykt supplert med hans egne iakttagelser på
stedet om bygninger og inventar. Denne rcgistreringen har senere vacrt til
uvurderlig hjelp for bestyreren av kulturhistorisk avdeling. Svakheten ved
katalogen var at dens data ikke ble supplert med kirkeregnskapenes opplysninger.
Det er det senere delvis rettet på.
Av Broggers kulturhistoriske artikler fra hans tid ved museet skal nevnes to.
i Fortidsforeningens årbok for 191 1 og 191 2 publiserte han: esvithuniana.
Av Stavanger Domkirkes inventar for restaurationenm og «Stavanger Domkirkes
kor og dets byggmester, biskop Arne*. I Stavanger bys jubileumsvcrk
«Stavanger 1814-1914s bidro Brogger med en artikkel om «Stavangerhus og
byen omkring 1814~. Dette er den forste oversikt en har over byens bygningskultur,
idet artikkelen favner meget videre i tid enn tittelen antyder.
Såvidt en kan se, er Brogger også den forste i byen som anmelder nye bygg
i avisartikler. Det er spesielt de villaer som anvender gamle lokale arkitektoniske
motiver som fengsler ham. Han planla i 1912 et stort kulturhistorisk
biiledverk om Rogaland. Det ble laget av professor J. Z. M. Kielland og fotograf
Wilse og utkom 1915 med tittelen «By og bygd i Stavanger amt, Ryfylke
- Karmoy - Jaederen*. Brogger skrev et langt og begeistret forord som bedre
enn kanskje noe annet forteller om hans glede over å kunne vekke sansen
for nasjonale og historiske verdier. Forordets siste setning er en programerklxring
karakteristisk for ham: «Fremtiden tilhorer dem som også verner
om fortiden.»
Etter Broggers avgang 15. oktober 1913 overtok cand. philol. Helge Gjessing
avdelingen, og etter Helliesens dad 16. juli 1914 ble han museets direktar.
Helliesens dad farte til en hel omlegning i museets virksomhet. Mens man