Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Jan Hctidrich Lexow utdannet konservator for den antikvariske samling. Frirst i 1908 ble stillingen opprettet, og i begynnelsen av september 1909 tiltrer Anton M'ilhelm Brøgger som konserv~tor. Rare noen dager etter sin tiltredelse ble Brogger innvilget 4 måneders permisjon for å ta doktorgraden på avhandlingen «Den arktiske stenalder i Norge». Det var en meget kvalifisert og myndig %-åring som nå fikk ansvaret for museets antikvariske og kulturhistoriske samlinger. Med administrativ dyktighet, rike vitenskapelige evner, handlekraft og friskt pågangshumor hadde han alle forutsetninger for å lose de oppgaver som IA foran ham. De fire årcne han tilbragte i Stavanger ble grunnleggende for museets videre utvikling. Det var selvsagt arkeologien som lå hans hjerte nairmest, men kulturhistorien får med Breggers omkalfatring av utstillingssamlingen for forste gang tre Frem som en selvstendig enhet i museet. Administrativt var den dog fremdeles knyttet sarnrncn med arkeologien likesom i Bergens Museum. Brogger så klart de inuligheter som lå i samlingene når det gjaldt 5 illustrere Rogalands kulturhistorie. Museets lokaler var slik at skulle arkeologien og kulturhistorien få plass, måtte zoologien vike. Alt det forste året måtte Helliesen avgi to saler i 1. etasje for utstilling av oldsaker, og det ble skaffet magasinplass i kjelleren til det som ikke kunne utstilles. 1 1012 ble en del av 1oftsetas.jen pusset opp og innredet til by- og kirkesatnlingcn. Over kirkesakene i kuppelsalen hengte mai* i 1915 hvalskjelettene av mangel på bedre plass. «Heller ikke forhraier det den kirkelige stemning inan skulle fole,» skrev Eyvind de Lange i sin 40-års beretning. 1 den lange salen der Stavanger Sjøfartsniuseum nå holder til, ble utvalgte deler av bysarnlingen stillet opp i tre båser etter interiorprinsippet SA langt det var mulig nied de gjenstander og ressurser man disponerte, et i renessanse-barokk, et i rokokko og et i empire. Samtidig ble samlingene grundig revidert og ~~usset olq~. Dct gjelder også bondesamlingen. I noen mindre roiii i kjelleren ble det skaffet utstillingspluss også til denne med hovedvekten på sakene fra Ryfylke og Jairen. Systematiske spesialgrupper ble laget for samlingene av ovnsplater og for lys og lysstell. Ovnsplatene fikk et stort roni i kjelleren og ble montert i grupper etter de forskjellige jernverk. Det er beklagelig at musccts etter hvert nieget betydelige ovnsaniling, vel den største
Empirerom nioiitcrt 191 2 av Thor B. Kielland. i landet etter Norsk Folkemuseums, må føre en magasintilvrerelse under de nå- vrrrende plassforhold. Brøgger hadde til dette arbeide assistanse av gymnasias- ten Thor Bentz Kielland som her fikk den første anledning til å vise sine uvanlige evner som museumsmann. Resultatet av Braggers og Kiellands arbeide med den kulturhistoriske avdeling ble fremlagt i en anonym artikkel i årsheftet for 1913. Artikkelen er sannsynligvis skrevet av begge og gir en kort innfering i generell stilhistorie fra renessanse til empire. Samlingens montering etter stilhistorisk prinsipp gjorde den tiltalende og lett tilgjengelig for publikum. Szrlig er det grunn til å fremheve empirerommet hvor Kielland skapte et interior som slo an en spesifikk lokal tone ved at han kopierte en enkel klassisistisk veggdekor i Skagen 18. Bregger anla en ny aksesjonskatalog, felles for oldsaksamlingcn og den kulturhistoriske samling, og kastet seg med rastlas energi inn i arbeidet med alle de uleste oppgaver som lå og ventet. Han overs% lett vanskelighetene og utnyttet mulighetene. Han gjorde avdelingen til et effektivt redskap i kultur-
Page 1 and 2: Stavanger Museums Årbok, Årg. 86(
Page 3 and 4: Kultiirhisiorisk avdcliiig lingen f
Page 5: Kiiltiirhistorisk avdclitig myntsam
Page 9 and 10: var, filck han utrettet det utrolig
Page 11 and 12: deling er fulgt slavisk. Denne kost
Page 13 and 14: og bestemte tekstilene ut fra sitt
Page 15 and 16: Frn utstillingen
Page 17 and 18: Kulturhistorisk nvdeling et utvalg
Page 19 and 20: Kuliurliistorisk avdclir~c ningen f
Page 21 and 22: om muligheten av å innrede bygning
Page 23 and 24: fattende oppussing 1969 og 1975. So
Page 25 and 26: Stavanger Museum horer til den eldr
Page 27 and 28: I nybyggets utstillingssal, som har
Page 29 and 30: 1957: Trehodete guder og djevler i
Page 31 and 32: Kiilturhistorisk avdeling årbok 19
Page 33 and 34: Kuliurliistorisk n\qdeliiig Brcidnl

Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?