Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger
Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger
Kulturhistorisk avdeling” (lenke til PDF-fil - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
delingens interesser i årene frem <strong>til</strong> A. W. Brogger <strong>til</strong>trådte i september 1909,<br />
var etnografi og nyere kulturhistorie nrcrmest brysomme emner, som han<br />
nedtorftig mitte ta seg av når gjenstandene kom inn. Hans interesse l3 på<br />
helt andre felter. Den monteringen av samlingene han foretok da museet<br />
flyttet fra Nedrc Strandgate <strong>til</strong> Skjavelandsstykket 1893, lot museet tre frem<br />
som et zoologisk museum.<br />
Tilveksten <strong>til</strong> det som senere skulle bli kulturhistorisk avdeling var i de<br />
furste 27 år etter konservator Helliesens <strong>til</strong>tredelse preget av <strong>til</strong>feldigheter og<br />
merkverdig planles. Hans katalogforing var ytterst summarisk med oftest bare<br />
en linje for hver gjenstand, undertiden med angivelse av giverens navn, men<br />
oftest bare med opplysning om gjenstandens art og nokså <strong>til</strong>feldige opplys-<br />
ninger om hvorfra den skriver seg. Dette gjnr at samlingen har store grupper<br />
som ikke lar seg identifisere. I tidsrommet 1809 <strong>til</strong> 1903 er ikke innfort en<br />
cncste <strong>til</strong>vekst <strong>til</strong> tross for at I-ielliesens årsberetninger forteller om at Sam-<br />
lingen fortsatte å vokse. Fordi det ble kjapt gjenstander fra naer sagt alle<br />
steder i landet, kan ikke museets bondesamling sies å vare homogen i den<br />
forstand at den illustrerer bygdenes kulturhistorie i Rogaland.<br />
Det aller meste som er kommet inn <strong>til</strong> museet fra nyere tid har vxrt gaver.<br />
En av de storre gaver fra museets ferste tid kom aldri inn <strong>til</strong> museet. Stav-<br />
angers magistrat <strong>til</strong>hod i 1880 73 kisteplater av tinn fra domkirken, og museet<br />
tok imot gaven og lånte umiddelbart deretter 60 plater <strong>til</strong> arkivar Erik Andreas<br />
Thoirile ved Kiksarkivet. Han publiserte 58 av dem 1880, 1881, 1882 og 1884<br />
i Personalhistorisk Tidsskrift. Ti av platene ble overtatt av en privat samler<br />
og er ikke gjenfunnet mens 58 av dc som ble sendt, dukket opp 86 år senere<br />
113 Riksarkivets loft etter at saken var gått i glemmeboken etter museets siste<br />
lienvendelse om sakcn 1921.<br />
Myntsamlingen fikk endel <strong>til</strong>vekst i begynnelsen av 1900-årene, for det<br />
meste amatersamlinger fra nyere tid, men uten systematisk innkjopspolitikk<br />
med bestemt mi1 for oye. Samlingen, som nå omfatter ca. 8000 nr., er temme-<br />
lig ujevn og består for det meste av norske og utenlandske mynter og medaljer<br />
fra de siste to hunclre år. Vitenskapelig interesse har ferst og fremst de eldre<br />
funn-mynter. Alle mynter eldre enn 1030 er beroende i arkeologisk avdeling.<br />
Samlingens sjeldneste mynt er den halvdaleren fra de nederlandske hansa-<br />
byene Deventer, Kampen og Zwolle fra ca. 1540 som hosten 1948 ble funnet<br />
på jordet nord for Utstein kloster. Det kjennes bare en <strong>til</strong> av denne mynten<br />
i offentlige samlinger. Etter siste krig har museet stadig blitt konsultert av