Edvard Munch Edvard Mun Fredrik K. B.

Salgsutstilling med malerier, grafikk og skulpturer
En død og en levende
– 18. september til 10. oktober –
Edvard
Munch
Fredrik
K. B.
galleri harald kjeldaas
Frognerveien 22, 0263 Oslo
Tlf 982 83 501 • www.gkj.no

En død og en levende
Galleri Harald Kjeldaas har gleden av å kunne presentere denne katalogen
i forbindelse med utstillingen kalt En død og en levende som tar for seg to forskjellige
kunstnere: Edvard Munch og Fredrik K.B.
Kunstnerne som galleriet tilbyr for salg denne gangen er særdeles anerkjente
og det finnes en god del kildemateriale om dem. På grunn av dette har jeg,
i katalogen, valgt å gi en kortfattet presentasjon av ett utvalgt element hos hver
av kunstnerne: Fredrik K. B. og hans kunstneriske søken og Edvard Munch sin
enorme slagskraft. I katalogen viser vi frem et utvalg av verkene til de to kunstnerne
som Galleri Harald Kjeldaas tilbyr for salg i utstillingsperioden 18.september
til 10. oktober!
Velkommen skal dere være!
Tekstmaterialet er skrevet av Hilde Hernes, kunsthistoriker i Galleri Harald Kjeldaas
2

Edvard Munch
www.gkj.no
Munch (1863-1944) sies å være Norges mest anerkjente kunstner, enten det gjelder
hans ulike uttrykksformer (symbolsk, ekspresjonistisk) i maleriet eller hans utvikling av det
grafiske mediet. Edvard bodde på Løten i Hedmark sitt første leveår, men familien flyttet
til Christiania året etter. Det var her kunstneren valgte å bli resten av sitt liv – med unntak
av hans mange utenlandsopphold hvor han hentet inspirasjon til sitt kunstnervirke som
et resultat av hans ulike sosiale omgangskretser. Det er ikke bare i Norge og Norden at
Edvard Munch er anerkjent, men også i hele Verden.
Hva er det som er så spesielt med Edvard Munchs kunstverk? I de fleste av hans
motiver, enten det gjelder han malerier eller grafikk, er det ett hovedtema som
hele veien gir gjenklang: Menneskets forhold til livet og døden. Hans tematiske
konstellasjon tar for seg den allmennmenneskelige gleden og ikke minst frykten
for å leve og dø. I tillegg til dette uttrykker han menneskelige sinnsstemninger
som kjærligheten i ulike relasjonsformer (til den spesielle kvinnen eller til kvinner
generelt) og sjalusien i en mer eller mindre tærende form. Til tross for min beskrivelse av
hans tematikk i et særdeles forenklet ordlag, er tematikken i Edvard Munchs verk så allmenngyldig
for alle mennesker – og det er derfor jeg mener at hans verk også har fått
den gjennomslagskraften som den har fått. Kunstneren klarer å fange opp eksistensielle
spørsmål i verkene sine – mer presist – grunnleggende spørsmål om menneskets væren.
Noen av hans tanker som stilles kan formuleres slik: Hva er det å være menneske? Hva er
det å leve og hva er det å dø? Hva er sjalusi? Hva er poenget med livet? Spørsmålene
kan sammenfattes i ett mer komplekst spørsmål: Hva gjør de menneskelige tilstandene
med mennesket? Edvard Munch klarte å stille de mest grunnleggende spørsmålene
billedlig i sine verk – ved å fremstille personene i ulike kontekster i verkene sine.
Man kan spørre seg selv hvordan Munch klarte å formidle disse allmenngyldige og
eksistensielle spørsmålene gjennom de kunstneriske mediene – maleriet og grafikken?
Ifølge Gerd Woll, førstekonservator ved Munch Museet, forholdt kunstneren seg til ulike
1 Den anerkjente kunstboken Art Through the Ages beskriver Munchs verk slik: ”Munch also made prints that carried the
same high emotional charge as his painted works, and both his intense images and the print medium that carried them
were major sources of inspiration for the German Expressionists in the early twentieth century”. Fred S. Kleiner, Christin j.
Mamiya og Richard G. Tansey: Art through the Ages: eleventh edition (Orlando: Harcourt College Publishers, 2001), 927.
2 Noen av disse elementene nevnes også i Art through the Ages. Fred S. Kleiner m.f.: Art through the Ages, 927.
3

4
galleri harald kjeldaas
stilarter, men de med mest tyngde i hans verk var naturalismen (i hans tidlige fase),
symbolismen, ekspresjonismen (midtre fase) og realismen (senere fase). Slik jeg forstår
dette: Ved naturalismen i verkene viste han frem motivene i en presis utførelse lik virkeligheten.
Den nøyaktige fremstillingen gjør at motivene blir troverdige, som resulterte
i at Munch kunne gi uttrykk for virkeligheten som sårbar og brutal. Ett eksempel på
naturalismen hos Munch er verket Det syke barn (1896), hvor hans røffe behandling av
motivet gir gjenklang i den sårbare situasjonen som motivet fremviser. Han beveget seg
deretter over i symbolismen, en bevegelse som brukte forskjellige farger for å uttrykke
ulike sinnsstemninger. Fargene i verkene var det sentrale elementet, noe man kan se
i Livets dans (1921) eller i Kvinnen (1894). Livets dans viser tre kvinneskikkelser ikledd
ulike farger på kjolene (hvit, rød og sort). Ofte representerte hvitfargen uskylden, rødfargen
det sensuelle, mens sortfargen refererte til melankolien eller døden som nærmet
seg (den aldrende kvinnen, som allerede har levd ett langt liv). Munch lagde utallige
versjoner med denne symbolikken, de tre kvinnene som tolkes som livets gang – fra
begynnelse til død, både i det maleriske og det grafiske mediet. Den ekspresjonistiske
stilen viser seg i Munchs kunstsamling bestående av både maleri og grafikk, hvor det
er uttrykket som står i fokus. Uttrykket formidler både motivets tanker og følelser, og blir
dermed det sentrale elementet i motivet. Det er nettopp slik han klarer å formidle det
komplekse materiale av menneskets væren og dets streben etter å være mennesket –
med alt hva det måtte være.
Edvard Munchs allmennmenneskelige tematikk griper tak i oss alle, uavhengig av kjønn
og rase og det er derfor han har fått den enorme anseelsen han har i både Norge,
Norden og ellers i Verden.
Galleri Harald Kjeldaas gjør dere oppmerksom på at vi forholder oss til Gerd
Woll sin bok Edvard Munch: The Complete Graphic Works (2001). Under hvert av
de grafiske verkene står tittel i tillegg til en klamme med nummer-henvisning til
hennes bok. På den måten kan de som selv ønsker – slå opp i denne boken og
lese om hvert av bildene.
3 Gerd Woll, Edward Munch samlede malerier: Catalogue raisonne bind I 1880 – 1897 (Oslo: Cappelen Damm, 2008), 22..

Edvard Munchs miljø i Norge – Kristianiabohemen
Dette grafiske trykket er for øvrig til salgs i galleriet
Kristiania – Boheme I (G.W. 15 II)
www.gkj.no
5

6
galleri harald kjeldaas
A. Stindberg (G.W. 66 – 1)

Madonna (G.W. 39 – 1)
www.gkj.no
7

8
galleri harald kjeldaas
Stanislaw Przyszewski (G.W. 45 – 1)

Modell som varmer hendene (G.W. 53)
www.gkj.no
9

10
galleri harald kjeldaas
Portrett av en ung kvinne (G.W. 2)

G.W. 69
www.gkj.no
11

12
galleri harald kjeldaas
Melankoli III (G.W. 203)
Vi stiller ut ca. 25 verk av Edvard Munch,
med priser fra kr. 15 000,- og oppover.

Fredrik K. B.
www.gkj.no
www.gkj.no
Billedhoggeren Fredrik K. B. (1978) er opptatt av filosofiens og mytologiens verden, noe
som kommer til uttrykk i hans skulpturelle verk. Noen ord som beskriver kunstneren og
hans verk er: frihet, kjærlighet, skjønnhet og utvikling. Disse fire ordene taler om en enhet
eller en helhetstanke, men slik jeg forstår kunstneren ligger det en mer kompleks
base i hans forståelse av disse fenomenene. I hans personlige liv opplever han en
streben etter utvikling, med tanke på hans kunstneriske virke: En parallell dras av meg
til Freuds evige kamp mellom livs – og dødsdriften i mennesket som begge kjemper
etter å vinne over den andre, eventuelt hvordan den ene ønsker forsoning mellom driftene
(livsdriften) mens den andre ønsker destruksjon og splittelse (dødsdriften). Men som
han selv sier: Når han arbeider med steinen, som billedhogger, faller denne dualistiske
kampen. ”Jeg er fri fra kampen og kan bare være. Jeg er”, sier han. Ifølge han, er det
dette fraværet av kamp som gjør arbeidet hans levelig. Den viktigste drivkraften hans
er hvordan han kan bli fanget av de små øyeblikk, øyeblikk hvor alt plutselig stopper
opp og hvor alt henger sammen. Jeg siterer han, på følgende, om hans opplevelse:
Kjenner du følelsen av hvordan en ytre omstendighet kan gi deg en dyptgripende
forståelse der materien smelter om til noe helt annet? […] Det er små øyeblikk av
ekstase for eksempel når man opplever en glede som fyller en helt ut til fingrene…
plutselig kommer det et øyeblikk av forløsning der former opphører og følelsen er det
som fyller en. […] Dette er et ØYEBLIKKK, og disse er for meg så viktige. Skulpturene
mine er nedtegnelser av slike øyeblikk… men da av øyeblikk jeg opplever samtidig
som jeg hogger i steinen og oppdager linjene.
Måten han omtaler øyeblikkserfaringen gir gjenklang til Marcel Prousts På sporet av
den tapte tid og forfatterens skildring av madeleinekaken. Kakebiten som frembringer
en følelsesladet stund med minner fra barndommen, hvor alt i noen sekunder virker
å være levende og vakkert. Det er denne overveldende gledesstunden kunstneren
fryder seg over og som inspirerer han. Ifølge skulptøren gjelder det å søke etter linjene i
det materiale han bruker og tviholde på disse, på tross av at han allerede har hogget
4 Jeg forholder meg til Hal Fosters psykoanalytiske tolkning av Freuds tekstmateriale på den surrealistiske kunsten, den
bretonske og den batalleanske retningen. Foster, Compulsive Beauty, (London: The MIT Press, 1993), 67–68, 70, 111.
5 Mailkorrespondanse mellom Fredrik K. B. og Hilde Hernes, 16.08.2010.
6 Ibid.
13

14
galleri harald kjeldaas
ut et utsøkt verk som er tilnærmet ferdig. Det er kun da han virkelig klarer å fange inn
personligheten til skulpturen. Det er altså søken etter linjene i de ulike steinene han
bruker som materiale, enten det er marmor eller granitt, som til slutt resulterer i de ulike
formspråkene galleri og harald uttrykksformene kjeldaas i hans ferdiglagde verk.
Fredrik K. B. gikk på Steinerskolen på Hovseter, de første ni klassetrinnene av sitt liv.
Sytten år gammel ble han kontaktet av Øystein Parrmann, en nær venn av Jens
Bjørneboe, som hadde kommet over et dikt skrevet av tenåringen. Dette møtet ledet
til flere møter og gode samtaler, som Fredrik selv sier var enormt betydningsfullt for han
som kunstner. Skulptøren utforsket på denne tiden skribenten i seg selv, og dikteformen
stod høyt i fokus. Ifølge Melby Block tok han et ettårig skrivekurs hos Nansenskolen i Lillehammer,
for å utvikle skrivekunsten videre. Til tross for hans lidenskap for litteraturen og
filosofien, reiste han til Carrara i år 2000 for å undersøke skulpturens medium – og det er
her han fant seg selv. En av faktorene for denne avgjørende beslutningen om å reise
og virkeliggjøre sin gamle drøm om å bli billedhogger ble tatt etter at han hørte hva
den avdøde Parrmann hadde sagt om han. Etter Parrmanns død hørte Fredrik at han
hadde uttalt om seg om Fredrik: Han, Fredrik, hadde noe spesielt, men at han enda
ikke hadde funnet sitt eget materiale. Dette særegne har kunstneren vist at han har
funnet: Under forberedelsene til denne utstillingen har Fredrik K. B. arbeidet i Studio Sem
i Pietrasanta, og dette er ikke alle forunt. Studie Sem er nemlig verdens mest anerkjente
skulpturstudio – den seneste kunstneren de utførte steinarbeider for var Damien Hirst.
Dette er beskrivende for hvilket miljø han befinner seg i og hvilken kompetanse den
norske kunstneren besitter. Til vanlig bor og arbeider Fredrik K. B. i Haarlem utenfor
Amsterdam.
Allerede i en alder av 5 år, svarte han at han var en billedhogger, på et spørsmål på hva
han skulle bli da han var stor. Den lille gutten som visste hva han skulle bli – måtte bare
ta tiden til hjelp – for å kunne komme til det punktet da han var klar for dette steget: Her
ligger parallellen til kunstnerens tanke om det skulpturelle verket – man må finne linjen
i mediet, det er det som er det vanskeligste, formen ligger allerede der i det ubevisste.
7 Ibid.
8 Aase Melby Block: ”Fredrik K. B.: I am the aristotelian power within the stone”, 54 – 56. The magazine for corps diplomatique,
NO ¾ DECEMBER 2008/JANUARY 2009 – VOL 16/17, 55.
http://www.slideshare.net/FredrikKB/interview-with-fredrik-kb (Oppsøkt: 06.08.2010.)
9 Mailkorespondanse mellom Fredrik K. B: og Hilde Hernes, 16.08.2010.
10 Mailkorrespondanse mellom Fredrik K.B. og Hilde Hernes, 27.03.2008.

Fredrik K. B. i arbeid
www.gkj.no
www.gkj.no
15

16
galleri harald kjeldaas
galleri harald kjeldaas
Granittens anatomi, 80*60*25 cm
Frihetens anatomi, 20*12*5 cm

Vi som ærer Venus, 200*50*50 cm
www.gkj.no
www.gkj.no
17

18
galleri harald kjeldaas
galleri harald kjeldaas
Forberedelser i Studio Sem
Uskyld, 35*25*50 cm

Portrett fra en drøm, 35*55*15 cm
Studio Sem i Pietrasanta
www.gkj.no
www.gkj.no
19

20
galleri harald kjeldaas
galleri harald kjeldaas
Flamme, 85*12*12 cm

Hun som tilgir, 100*25*20 cm
www.gkj.no
www.gkj.no
21

22
galleri harald kjeldaas
galleri harald kjeldaas
Der to hav møtes, 75*26*12 cm
Blue lady, 70 cm
(skulpturen er under skapelsesprosessen på dette bildet)

Hun som tilgir II
(skulpturen er under skapelsesprosessen på dette bildet)
www.gkj.no
www.gkj.no
23

24
galleri harald kjeldaas
galleri harald kjeldaas
Mysteriets vokter,
100*15*12 cm
Lady Grace,
40*12*15 cm

Lady Rainbow,
150*35*20 cm
www.gkj.no
Luna,
200*50*35 cm
www.gkj.no
25

26
galleri harald kjeldaas
galleri harald kjeldaas
Immaculata conceptio, 150*40*25 cm

www.gkj.no
www.gkj.no
27

ÅPNINGSTIDER
Man-fre ................. 10 – 17
Lør ............................... 10 – 15
Søn ............................. 12 – 16
galleri harald kjeldaas
Frognerveien 22, 0263 Oslo
Tlf 982 83 501 • www.gkj.no
Design og trykk: www.liergraf iske.no