Last ned "Veileder for byutvikling" - Landskapsarkitekt mnla Astrid ...

V E I L E D E R F O R B Y U T V I K L I N G - J Ø R P E L A N D S E N T R U M 

1 . u t g a v e 2 0 0 5 

Strand kommune

FORORD 

I forbindelse med Strand kommunes byutviklingsprosjekt 

har Landskapsarkitekt mnla Astrid Norland utarbeidet 

”Veileder for byutvikling - Jørpeland sentrum”. 

Medarbeider på prosjektet har vært Silje Kjosavik i Origo 

as. Oppdragsgiver har vært Strand kommune. 

I forbindelse med veilederen ble det opprettet en prosjektgruppe 

bestående av næringssjef Svanhild Nessa, 

Hans Erik Schulz fra Plan og forvaltning, Børge Oanes 

fra Melting Pot, Silje Kjosavik og undertegnede. Gruppen 

har hatt jevnlige møter gjennom planarbeidet. 

Veilederen bygger på materiale utarbeidet av temagruppene 

som ble opprettet i forbindelse med stedsutviklingsprosjektet 

og Melting Pot, egne registreringer, 

samt tilgjengelig materiale fra kommunen. Arbeidet 

har fått økonomisk støtte fra Rogaland Fylkeskommune, 

Husbanken, Ryfylkefondet og Strand Næringsforening. 

Jørpeland 20. juni 2005 

Landskapsarkitekt mnla 

Astrid Norland 

BYUTVIKLINGSPROSJEKTET 

Byutviklingsprosjektet har vært en åpen prosess der 

alle ble invitert gjennom lokalavisen ”Strandbuen” til 

å være med å påvirke. 42 personer fra Strand har vært 

involvert. I tillegg har barnerepresentanten engasjert 

noen ungdommer til å komme med innspill. 

Styringsgruppen har invitert til 5 møter/gruppearbeid 

med disse innlederne: Bjørn Moi om byutvikling 

på Bryne, Kenneth Hansen om byutvikling på 

Jørpeland, Arkitektpsykolog Oddvar Skjæveland om 

byutviklingsprosessen og Elisabeth Sjo Jespersen om 

”Grønn By”, Stavanger. I tillegg har landskapsarkitekt 

Astrid Norland gjennomgått ”Forslag til veileder” i to 

møter. 

Styringsgruppen har sammen med Melting Pot arrangert 

studietur til Newcastle og Gateshead. 22 personer 

deltok. 

Det har blitt arbeidet i grupper med disse temaene: 

”Estetikk, formingsrettleder bygg”, ”Veier, stier og havner”, 

”Mat og serveringssteder”, ”Kultur og aktivitetstilbud”, 

”Utemøblering, uterom, utsmykking”. 

I tillegg til dette dokumentet vil styringsgruppen utarbeide 

en handlingsplan som kan rulleres etter hvert 

som tiltakene blir gjennomført. 

Svanhild O Nessa 

Næringsjef 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

1.0 Introduksjon 3 

1.1 Naturgitte forhold 4 

1.2 Historisk utvikling 5 

1.3 Identifisere særpreg 6 

1.4 Intensjoner 7 

2.0 Grøntstruktur 8 

2.1 Dagens situasjon 8 

2.2 Vurderinger 10 

2.3 Prinsipper for plantebruk 11 

2.4 Forslag til tiltak 14 

3.0 Trafikkforhold 15 



3.3 Prinsipper for utforming 17 


4.0 Bygninger 22 


4.2 Vurdering av bygninger 23 



5.0 Sosiale møteplasser 28 





6.0 Utstyr og materialbruk 35 


5.2 Prinsipper for utstyr- material36 


7.0 Føringer videre 44 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum 2

Rådhusgaten 

1.0 INTRODUKSJON 

Formålet med veilederen er å legge føringer og gi idèer 

til videre utvikling av Jørpeland. Veilederen skal være 

et styringsverktøy som gir prinsipper for utforming 

av byen, slik at vi kan få en by som gir trivsel og 

funksjonalitet for alle. 

Rapporten er delt inn i 7 kapitler. Det første kapittelet 

gir en generell beskrivelse av naturgitte forhold, 

historisk utvikling og en vurdering av Jørpelands 

særpreg. Dette kapittelet avsluttes med intensjoner 

for videre utvikling av byen. De 6 hovedkapitlene 

inneholder en vurdering av temaene grøntstruktur, 

trafikkforhold, bebyggelse, sosiale møteplasser og 

utstyr- materialvalg. Disse kapitlene inneholder en 

beskrivelse av dagens situasjon, en vurdring av denne 

og prinsipper for videre utforming. Det siste kapittelet 

inneholder føringer for videre utvikling av Jørpeland 

sentrum. 

Det viktigste grunnlagsmaterialet har vært notater 

fra temagruppene i stedsutviklingsprosjektet. Annen 

viktig dokumentasjon har vært ”Notat for oppgradering 

av Rådhusgaten” , ”Vågabakken i går- i dag- i morgen” 

(begge utarbeidet av Strand kommune) og notat fra 

byvandringen i 2001 gjennomført av Melting Pot. Ellers 

har gjeldende kommuneplan, strategisk næringsplan 

og gjeldende reguleringsplaner vært grunnlag for 

veilederen. 

Geografisk avgrensing for rapporten har vært ”de brune” 

områdene i kommuneplanen. Områdeavgrensingen er 

vist på kartet til venstre. 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum Introduksjon 

3 

Vågen 

Områdeavgrensing

Stålverket 

Romavgrensing 

Viktige 

naturområder 

Vann 

Vågen 

Rådhusgaten 

Rv13 

Jørpelandselva 

I stor skala ligger Jørpeland sentrum i et skålformet 

landskap der Jørpeland danner midtpunktet og 

fjellene rundt danner veggene. 

Jørpelandselva er et viktig landskapselement. 

Fra eikeskogen ved Jørpelandselvas utløp. 

1.1 NATURGITTE FORHOLD 

Jørpeland sentrum har flott beliggenhet. Sjø, fjell og 

frisk luft gir gode forutsetninger for utvikling av byen. 

I stor skala omkranser Barkafjellet, Hamrane, 

Førlandsåsen og Tunglandsfjellet sentrum. Landskapet 

har form som et amfi der det er fjellene som danner 

avgrensingene og Jørpeland sentrum ligger som 

midtpunktet i dalbunnen. I mindre skala finner vi igjen 

den samme oppbygningen. Vågen ligger som scenen 

i et naturlig amfi, mens vegetasjon og terrenget rundt 

skrår ned mot ”scenebunnen”. Landskapsformene i 

sentrum gjør at Vågen og Skallstøperiområdet oppleves 

som et område, mens Øvre sentrum og Rådhusgaten 

oppleves som et annet. Dette er romlige kvaliteter som 

bør videreutvikles. 

Vannet i Jørpeland sentrum er et viktig 

opplevelsesmessig og estetisk landskapselement. 

Jørpelandselva, Fossen og vannspeilet i Vågen er 

verdifulle kvaliteter som bør fremheves i den videre 

utviklingen av byen. 

Langs elvemunningen og i de lune helningene som 

omkranser Vågen, vokser det flere varmekjære planter. 

Det ser ut som om området var dekket av eikeskog 

før det ble bebygd. I dag er det mange store flotte 

eiketrær i forbindelse med Vågen. De frodige og 

majestetiske trærne gir deler av områdene parkpreg. 

Ellers gir skogsholt og enkelttrær stedet forankring til 

omgivelsene. 

Fjellene som omgir sentrum danner markerte 

avgrensinger av stedet, og bør i fremtiden beholde 

sitt urørte preg. Dessuten er Jørpelandsholmene 

en naturperle ikke langt fra sentrum som gir unike 

muligheter for friluftsliv. 

Som kartet viser er det Vågenområdet som har de 

beste naturgitte kvalitetene. I tillegg til strandlinja er 

terrengsidene som utgjør romavgrensingene rundt 

Vågen særlig sårbare i forhold til inngrep fordi de er 

viktige for opplevelsen av landskapsbildet. 


4

Stålverket 

Etter 1965 

1910-1965 

Før ca 1910 

Bygg med tilknytn. 

til Stålverket 

Folkets Hus 

Verkshotellet 

Vågen 

Vågabakken 

Rådhuset 

Svenskebyen 

 

Jørpeland Brug 

Verkshotellet er en av bygningene fra Stålverkstida som 

setter preg på sentrum. 

Fra Vågen; Jørpelands Brug i forgrunnen og den 

gamle kraftstasjonen i bakgrunnen. 

Svenskebyen som ble bygd som arbeiderboliger 

for Stålverket i 1919 er den eneste samlede husgruppen 

som er igjen fra denne epoken. 

Kilder: ”Vågabakken, i går - i dag - i morgen”, 

Strand kommune 1994 

”Jørpeland- ei byvandring”, Strand kommune 1998 

1.2 HISTORISK UTVIKLING 

Stavanger Staal var gjennom sin etablering ved 

Jørpelandselva den helt dominerende faktoren for 

utviklingen av byen Jørpeland. Tilgangen på kraft var 

utgangspunktet for utviklingen av et helt samfunn. 

Før etableringen av Stavanger Electro- Staalverk A/S i 

1910 var Jørpeland et bygdesamfunn som livnærte seg 

av fiske og landbruk. Med etableringen av stålverket 

utviklet Jørpeland seg i løpet av 100 år til et industristed 

og regionalt handelssenter. 

Vågen var lenge bygda sitt hjerte med sjøen 

som bindeledd mellom by og bygd. Her var den 

første registrerte landhandleren fra 1876 og noe 

industrivirksomhet. Det som i dag er Jørpelands Brug 

ble etablert i 1880- årene. Vågen og Vågabakken 

utviklet seg til å bli sentralt for handel og service i takt 

med stålverkets framvekst. 

Flere bygg med tilknytning til Stålverket er i dag 

særpregede innslag i bybildet. Verkshotellet, Folkets 

Hus og Driftsstyrerboligen er noen av disse byggene. 

Også Svenskebyen som ble bygd som arbeiderboliger i 

1919 er dokumentasjon for vår nære historie. 

Da Riksvegen og Rådhusgaten fikk sin nåværende 

utforming rundt 1970 vendte tettstedet ryggen til 

sjøen. Det nye kommunesenteret ble oppført i 1968 og 

1972 oppe ved riksvegen, og var begynnelsen på en 

ny utbygging. I løpet av 35 år er det nye sentrum langs 

Rådhusgaten vokst frem. Parkering, kjøreadkomst og 

nærheten til riksvegen har vært styrende faktorer for 

næringsutviklingen langs Rådhusgaten. 

Fortsatt er Scana Steel en viktig bedrift på Jørpeland, 

men næringslivet har nå flere bein å stå på. Tettstedet 

er blitt by, og handel og mindre næringsforetak 

sysselsetter i større grad arbeidsstyrken. Mens 

utviklingen har skjedd fra utløpet av elva, gjennom 

Vågabakken og opp til Rådhusgaten er det igjen ønske 

om å bygge og utvikle de sentrumsnære områdene 

med tilknytning til sjøen. Slik står vi igjen overfor en ny 

epoke i Jørpelands historie. 


5

1.3 IDENTIFISERE SÆRPREG 

Før man utvikler byen videre er det nyttig å stoppe opp 

å vurdere hvilke kvaliteter Jørpeland har som skiller oss 

fra andre steder. Lista er satt opp med utgangspunkt i 

Melting Pots referat fra byvandringen i 2001. 

HVA ER UNIKT FOR JØRPELAND? 

• Stålverket og industrisamfunnet 

• Vestlandsnaturen; fjord og fjell 

• By på landet, hagebyen med jordbruk helt 

inn i sentrum 

• Folkelighet 

• Tilknytningen til sjøen, lang strandlinje midt i 

sentrum 

• Jørpelandselva som renner ut i 

sentrumsområdet 

• Flotte, store trær rundt Vågen 

Eller som Melting Pot har formulert det: 

”Byens sjel…. Vannet – kraften – stål – naturen - 

menneskene” 

SONEINNDELING 

Med utgangspunkt i terrengforhold og funksjon er 

sentrum videre i rapporten delt i to. 

Med øvre del menes Rådhusgaten ned til Verkshotellet. 

Dette er ”hverdagsrommet” der de trivielle aktivitetene 

som f.eks handel og tannlegebesøk foregår nå og bør 

også foregå i fremtiden. 

Nedre del omfatter området sør for Verkshotellet, 

dvs. Vågen og Skallstøperiområdet. Dette kan kalles 

”søndagsrommet”. Her bør det tilrettelegges for 

spisesteder, promenade, spesialbutikker, kunst og 

kultur. 


6

Urbane kvaliteter 

Landskaps kval. 

Bymessige kval. 

Skallstøperiet 

Rådhusgaten 

Verkshotellet 

Vågen 

Vågabakken 

Rådhuset 

Jørpelands 

Brug 

Urbane kvaliteter: 

Kvaliteter skapt av menneskelig aktivitet 

upåvirket av landskaps- og romkvaliteter. 

Landskapskvaliteter: 

Dette er natur, planter, landskap og utsikt som 

skaper kvaliteter i byen. 

Romlige kvaliteter: 

Kvaliteter som oppstår gjennom 

sammensetningen, variasjonen og romlige 

dimensjoner i det bygde miljø. Dette er miljøer 

som ikke krever synlige spor av menneskelig 

aktivitet for å vekke interesse og nysgjerrighet. 

1.4 INTENSJONER 

Jørpeland sentrum er i dag oppbygd etter et 

funksjonsdelt prinsipp der folk bor andre steder enn de 

jobber. Dette medfører at Rådhusgaten først og fremst 

fungerer som en markedsplass. Urbane kvaliteter 

finner vi i Rådhusgaten bare mellom ni og fire. Når 

butikkene stenger er byen folketom fordi byen mangler 

treffpunkter for spontane situasjoner og møter. For 

å endre på dette trenger vi sosiale møteplasser og 

aktiviteter i sentrum som gjør det attraktivt å oppholde 

seg der også utenom butikkenes åpningstider. 

Selve gaten bør være sentral som lenke mellom 

butikkene, og aktiviteter bør vende seg mot denne. På 

gateplan bør det være virksomhet av offentlig karakter 

(næringsvirksomhet), mens etasjene over kan være 

mer private. På denne måten blir de offentlige rom 

”hagene” til folk og de vil bli tatt i bruk også utenom 

butikkenes åpningstider. Derfor er boliger i sentrum 

sentralt for å skape urbane kvaliteter og for å utvikle 

levende møtesteder. 

I motsetning til Rådhusgaten inneholder området 

omkring Vågen både landskapsmessige og romlige 

kvaliteter, som vist på kartet. Parken, vannspeilet og 

naturområdene har i motsetning til bylandskapet en 

egenverdi. Området har dermed et godt utgangspunkt 

for å bli en levende del av sentrum. 

Når bedre infrastruktur medfører at flere flytter til 

Jørpeland kan en anta at de som gjør det søker noe 

annet enn et pulserende urbant liv. Trygghet for 

barn, god plass og nærhet til naturen har nok større 

betydning. Gjennom å skape en by som har i seg 

villaens kvaliteter, dvs. et sted å bo med grønne, trygge 

utemiljøer, er vi på riktig spor. 

Kilder: 

Referatet fra ”Byvandring 2001” arrangert av Melting Pot 

”En spontan lekeplass for alle” av arkitektstudenten Nils 

Bjørling, 2003 


7

Stålverket 

Statoil 

Nedre Barkvedvei 

Rådhusgaten 

Verkshotellet 

Vågen 

2.0 GRØNTSTRUKTUR 

2.1 DAGENS SITUASJON 

Trær og busker er med på å skape trivsel i utemiljøene. 

De skaper ly for vær og vind, gir frodighet og de bidrar 

til å dele områder inn i mindre enheter. 

Som orthofotoet viser, er sentrumsområdene på 

Jørpeland preget av gråarealer; hovedsakelig asfalt. 

Dette gjelder både Rådhusgaten, selve Vågen og 

Skallstøperiområdet. De viktigste grøntdragene finner 

vi som naturlig vegetasjon mellom Vågabakken og 

Stålverket/ Skallstøperiet, langs Jørpelandselvas 

utløp og nedenfor Jonsokberget. I disse områdene er 

det flere store, flotte trær som virkelig setter preg på 

området. Naturlig eikeskog indikerer at dette er et 

lunt og drivendes sted. Dette viser seg også i andre 

kravstore planteslag som vill hagtorn og eføy. 

Det finnes få opparbeidede offentlige friområder 

og grøntarealer i Jørpeland sentrum. Grøntanlegget 

omkring Rådhuset og beplantingen ved balløkka ved 

kirka er offentlige anlegg som er unntak fra regelen. 

Jørpelands grønne preg ivaretas ellers i hovedsak 

av private hager og mindre lunger med naturlig 

vegetasjon. 

I øvre sentrum er det plantet enkelte nye trær. Mange 

av disse har utviklet seg dårlig, og har liten verdi i 

bybildet. Typisk for næringsbyggene i sentrum er det at 

det er asfalt mot veien, og enkelte steder kratt/ naturlig 

vegetasjon i bakkant. Enkelte næringsdrivende har 

imidlertid tatt utearealene på alvor og opparbeidet 

gode grøntanlegg. Dette gjelder for eksempel 

Lyse, Rogaland Fylkesvaskeri og REMA. Ellers er det 

asfaltflater som virker utflytende og udefinerte som 

preger sentrum. 

Grøntstruktur 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum 8 

Rådhuset 

Rv 13

Stålverket 



Rådhusgaten 

Tusenårsplassen 

Vågabakken 

Vågen 

Jonsokberget 

Trerekka i Rådhusgaten har utviklet seg dårlig. 

Dette skyldes trolig vanskelige vokseforhold. 

Også i Vågen preges de nye trærne av dårlig trivsel. 

Rabatt uten særlig prydverdi. 

Grøntstruktur 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum 9 

Rv13

Stålverket 

Vegetasjon 

med stor verdi 

Vegetasjon med 

middels verdi 

Vegetasjon med 

liten verdi 

Hager 

Rådhusgaten 

Vågen 

Rv13 

2.2 VURDERINGER 

1. Lindetrær og grasbakke langs Riksveg 13 

danner en flott grønn lunge, og skaper 

sammen med kirka og kirkegården et frodig 

inngangsparti til Jørpeland sentrum. 

2. Bekken og vegetasjonen langs denne er en 

kvalitet i seg selv. 

3. Rundt REMA- bygget er det opparbeidet 

grøntanlegg med busker og trerekker som 

avgrensing mellom veg og parkeringsarealer. 

Ser bra ut. 

4. Parkanlegget omkring kommunehuset har 

relativt høy standard og danner rammen 

rundt en viktig offentlig funksjon. Det er det 

første som møter en når man svinger av fra 

Riksvegen. 

5. Mangel på vegetasjon preger dette området. 

Området virker utflytende og udefinert. Det 

mangler ”vegger” og klare avgrensinger. Trær 

vil gjøre området frodigere, og vil dele opp 

de store flatene. 

6. I øvre del av Rådhusgaten er det etablert en 

kort allé. Plassering og intensjonen er god 

for disse trærne, men de preges av dårlige 

voksevilkår og mangel på skjøtsel. Lengre 

nede ser det ut som trærne har hatt bedre 

vokseforhold, fordi de har utviklet seg bedre. 

7. Parkeringsplass med god opparbeidelse. 

Trær og busker har etablert seg bra. 

8. Småhusbebyggelse med store hager. 

Området er en del av et ensartet boligområde 

som strekker seg syd- østover og oppover i 

åssidene. 

9. Nye trær er plantet i området, og de ser ut 

til å klare seg fint. Asfaltflatene er så store at 

de viser lite igjen. Her burde det legges inn 

mye mer planter, fordi dette er Jørpelands 

største asfaltflate som ligger i forbindelse 

med Rådhusgaten. 

10. Langs denne veistrekningen er det asfaltflater 

som glir ut i veien som preger gatebildet. I 

bakkant er det trær og krattvegetasjon. 

11. Både anleggene rundt Lysebygget og 

Fylkesvaskeriet er flott opparbeidet og store 

trær gjør at de fremstår som ganske frodige 

områder på tross av store gråarealer. 

12. Torget inneholder trær og busker og er et 

positivt innslag i bybildet, men kan gjerne 

utvikles videre, og gjøres frodigere. 

!3. Svenskebyen ble bygd som arbeiderboliger av 

Stålverket. De har en klar struktur, og er preget 

av grønne hager. De er med på å gi sentrum 

særpreg. 

14. Et gammelt, idyllisk gårdstun ligger inneklemt 

sentralt i sentrum. En særpreget del av byens 

grøntstruktur. 

15. Et rotete kvartal preget av parkering og ulik 

byggestil. Grøntområdet i midten er nå hogd, og 

det gjøres klar til bygging. 

16. Kraftig og vid eik. Setter virkelig preg på området! 

17. Bjørketrær i grasbakke. Ser bra ut. 

18. Skogsholt med store, flotte eiketrær med eføy 

som slynger seg oppover trestammene. 

19. Bøkehekken er stram og velstelt og gir dette 

området karakter og helhet. 

20. I Vågen barnehage og på Tusenårsplassen er der 

store flotte trær med stor verdi. Området bør bli 

sentralt for utvikling av Vågenområdet. 

21. Eikelund med store, flotte, velutviklete trær. 

22. Vegetasjonsbelte langs strandsonen. Noe kratt 

bør fjernes for å få fram enkelttrær. 

23. Naturlig vegetasjonsbelte med innslag av store 

enkelttrær. 

24. I fyllingskanten er der oppslag av blant annet 

bjørk og selje. 

25. Skallstøperiområdet mangler i dag vegetasjon, 

noe som medfører at området virker forblåst og 

stort. 

26. Stor karakteristisk bøk. Bør bevares. 

27. Nyplantede trær har utviklet seg dårlig. Plassen 

virker åpen og steril. 

28. Frodig skogsholt. 

29. Naturlig vegetasjon med innslag av store flotte 

eiketrær. Vegetasjonen danner et viktig skille 

mellom Vågen og Jonsokberget. Store grantrær 

kan evt. tynnes ut. 

30. Elvebredden er naturlig og består av store, flotte 

eiketrær. Trærne er fredet og området eies av 

Stålverket. Det kan evt. tynnes noe ved utløpet. 

31. Store flotte solitærtrær setter preg på området, 

og danner et flott inngangsparti til Jørpeland 

sentrum. 

32. Buskas og kratt langs elva. Kan gjerne tynnes slik 

at enkelttrær får utvikle seg. 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum Grøntstruktur 

10

Flotte trær 

Trær kan brukes som langs Champs-Èlysèes der 

trerekker danner et markert og frodig gaterom. 

På Toftegårds Plass i Valby danner formklipte 

busker og trær avgrensninger på en ryddig måte. 

Dette prinsippet bør videreføres på Jørpeland. 

2.3 PRINSIPPER FOR PLANTEBRUK 

• For at de bebygde sentrumsområdene skal få 

bedre forankring til omgivelsene bør det etableres 

gjennomgående grøntdrag. Trær kan binde 

sammen et kaotisk bybilde og gi frodighet og 

trivsel. 

• Det er lurt å bevare naturlig vegetasjon fordi den 

er gratis og vedlikeholdsfri. Det er dyrt og krever 

mye innsats å få nye grøntområder til å fungere i 

ettertid. Verdifull, naturlig vegetasjon bør derfor 

bevares i størst mulig grad. 

• For å dempe det ødslige preget som i dag preger 

sentrums asfaltflater, bør det tas noen grep som 

viser igjen. Vegetasjonen må derfor ikke bli for 

puslete. Trerekker og busker kan gi sentrum helhet 

og særpreg. 

• Folk er glad i å se det blomstre. I stedet for å bruke 

blomsterkasser og blomstertårn, bør det settes 

av områder til blomsterbed som en integrert del 

av grøntstrukturen, fortrinnsvis i forbindelse med 

allètrærne. 

• Opprinnelig var det varmekjære treslag (eikeskog) 

som vokste i sentrumsområdene. Ved å satse på 

sorter fra dette plantesamfunnet kan vi forsterke 

tilknytningen til omgivelsene, og plantene vil 

være tilpasset vokseforholdene. Treslagene må 

brukes på en ny og mer urban måte, selvsagt med 

supplering av andre plantesorter. 

• Det er viktig at nyplantet vegetasjon får gode 

vokseforhold. Røttene trenger tilstrekkelig stor 

jordklump og tilgang på vann, luft og næring. 


11

Torget 

Verkshotellet 

Torghuset 

Rådhusgaten 

Rådhuset 

TRerekker 

Trerekker kan bidra til å gi gaterommene retning 

og struktur. 

Klipte hekker gir frodighet, samtidig som de kan 

stramme opp gateløpet. 

En slik utforming av belegget gir plass til blomster 

eller vintergrønt bunndekke under allètrærne. 

Dette prinsippet kan enkelt steder erstatte tregruberistene. 

2.3.1 RÅDHUSGATEN 

• Det bør plantes en allé som går gjennom hele 

Rådhusgaten. Trerekkene vil stramme opp og 

forsterke gateløpet og dempe den brokete 

arkitekturen. I tillegg vil trerekkene skape helhet 

og definere hvor handelssentrum begynner og 

slutter. Der hvor gaterommene sklir ut kan doble 

trerekker forsterke romavgrensningene. Naverlønn 

(Acer campestre) brukes som allètre. Dette treet 

blir 10-15 meter høyt og har en bredde på ca 10 

meter. Kronen har en oval form som blir rundaktig 

med årene. 

• Formklipte hekker kan stramme opp gaterommene 

ytterligere og gi frodighet og karakter til bybildet. 

Buskfeltene kan dele av store asfaltflater og skape 

rom med en menneskelig målestokk i forbindelse 

med Rådhusgaten. Bøk (Fagus silvatica) anbefales. 

• Det er uttrykt ønske om en park i sentrum. Denne 

kan legges i forbindelse med torget og være et 

samlingssted for barn og unge; et sted de liker å 

være, mens foreldrene er inne i butikkene. Dette 

stedet bør være trygt for barn. 

• Fargeinnslag i form av sommerblomster og stauder 

anbefales plassert i tilknytning til gatetrærne som 

vist på bildet til venstre. På denne måten vil også 

disse formene være med på å forsterke gateløpet. 

Planter med farger i skalaen hvit- rosa- lilla- blå 

anbefales for ikke å få fargekollisjoner. Bunndekke 

av eføy (Hedera helix) og vinterglans (Pachysandra 

terminalis) kan evt. erstatte blomster i en del av 

feltene. 

• Solitærtrær, busker og blomster bør supplere 

dette mønsteret. Aktuelle plantesorter er: Lind, 

lønn, hagtorn, syrin, leddved, søyleeik, svartor og 

bøk. 


12


Verkshotellet 

Tusenårsplassen 

Vågen 

I tilknytning til Stålverksområdet er der mange 

flotte trær som bør bevares. 

Jørpeland 

Brygge 

Trær 

I forbindelse med Skallstøperiområdet kan vegetasjon 

brukes til å skape et spennende miljø, som 

her fra Islands Brygge i København. 

 

2.3.2 VÅGEN 

• I motsetning til Rådhusgaten er det i Vågen mange 

store, flotte trær. Det er viktig å ta vare på disse 

fordi de bidrar til å gi stedet karakter og forankring 

til omgivelsene. De store velutviklede eiketrærne 

er en viktig ressurs for Vågenområdet. 

• I Vågabakken og i selve Vågen bør ikke trær hindre 

kontakten med sjøen. Foran planlagte Jørpeland 

Brygge anbefales det at deler av de store 

gråarealene erstattes med grasbakke som ved hjelp 

av busker og enkelttrær gis et parkpreg. Trær kan 

plantes for å gi frodighet til parkeringsplassene. 

• Vegetasjonen i skråningen ved Tusenårsplassen 

og nedenfor Jonsokberget er svært viktig for 

å gi inntrykk av et grønt sted. Vegetasjonen 

utgjør veggene i det rommet som omgir Vågen 

og er derfor særlig synlig. Skogsholtet mellom 

Vågen og Jonsokberget er en viktig visuell 

avgrensing som danner et skille mellom Vågen og 

omgivelsene. I tillegg bør de frodige områdene ved 

Jørpelandselvas utløp bevares og videreutvikles. 

• Vegetasjon vil klart kunne bidra til å gjøre området 

i tilknytning til Skallstøperiet mer attraktivt. 

Busker og trær vil gi området en mer menneskelig 

målestokk, den vil skape mindre rom og gi ly 

for vinden. Her kan man gjerne bruke et stort 

plantesortiment. 


13

2.4. FORSLAG TIL TILTAK 

Gjennom arbeidet i gruppene i forbindelse med 

prosjektet ”Byutvikling Jørpeland” ble følgende forslag 

tatt opp: 

• Rosehage ved Tusenårsstedet. 

• Det må satses på beplanting i tilknytning til 

miljøgata. 

• Brekke av P-plass ved Kiwi og Prix med trær 

• Møteplasser, lekeområde på Torget 

• Bort med blomsterkassene i betong langs 

båthavna 

• Plante eks. lupiner mellom Jonsokberget og 

veien. 

• Helhet er viktig 

• Plante en allé gjennom sentrum 

• Trerydding mellom elva og veien i ”Askvikbakken”. 

Få frem enkelttrær. 

• Vedlikehold av grøntområdene er viktig. Det bør 

ansettes en bygartner. I tillegg bør sentrum bli 

mer ren. 

• Det bør settes krav ved nyetableringer 

av eiendommer at det settes av midler til 

opparbeiding av uteområdene, og at det er 

utarbeidet gode planer. 


14

Nedre Barkvedveg 

Rådhusgaten 

Verkshotellet 

Vågabakken 

Rådhusgaten 

Rv13 

Rådhuset 

Nedre 

Barkvedvei 

Stålverket 


Rådhusgaten 

Stålverksv. 

Vågabakken 

3.1 DAGENS SITUSAJON 

Riksveg 13 er den viktigste veien gjennom Jørpeland, 

og Jørpeland sentrum ligger på nedsiden av denne. 

Gjennom sentrum er Rådhusgaten som går over i 

Vågabakken, Direktør Sæthersgate og Obstfeldersgate, 

den viktigste traseen. Hovedvekten av aktiviteten i øvre 

sentrum og langs Vågen ligger i tilknytning til denne 

veien. De andre veiene kobler seg på denne. Trafikk 

mot vest følger Nedre Barkvedvei. Forbindelsen til 

Skallstøperiet og Stålverksområdet er knyttet til denne 

veien. 

Rådhusgaten er Jørpeland sentrums viktigste hoved- 

adkomståre. Denne gaten har større trafikkbelastning 

enn Stålverksvegen, Dir. Poulsensgate og 

Obstfeldersvegen til sammen. Målinger viser at det 

er den nordlige delen av Rådhusgaten som har størst 

aktivitet. Stålverksvegen, Stålsvingen og Dir. Poulsons 

gate utgjør hovedtyngden i sekundærveinettet for 

handelssentrum. 

Langs Rådhusgaten er det fortau på begge sider av 

veien ned til Verkshotellet. Videre er det fortau på den 

ene siden av gaten i Vågabakken ned til Jørpelands 

Brug. Dette er i dag de viktigste ganglinjene i sentrum. 

Ellers følger gangårene i hovedsak kjøreveiene. 

Antall parkeringsplasser er angitt på kartet. Til sammen 

er det ca 700 parkeringsplasser fra krysset ved riksvegen 

til krysset ved Verkshotellet. Privat boligparkering 

er ikke medregnet i disse tallene. Også omtrentlig 

bruksarealer for kontorer og forretninger er angitt på 

planen. Til sammen er det ca 27 000 m2 næringsareal i 

sentrum. Boligarealet i sentrumsbyggene er ikke med i 

tallene. Tallene er målt ut fra kart og egne registreringer 

i felt, og er dermed ikke helt eksakte. Tallene gir likevel 

en pekepinn på situasjonen. 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum Trafikkforhold 

15 

Rv 13 

Dir. Poulsonsgt. 

Dir.Sæthersgt. 

Obstfeldersv. 

3.0 TRAFIKKFORHOLD

Store parkeringsplasser preger i stor grad bybildet 

i Jørpeland sentrum i dag. Her fra Vågen. 

Gangtrafikken er kanalisert langs de smale fortauene 

som følger hovedgatene. 

Rådhusgaten er en del av Jørpeland sentrums 

gjennomgangsvei. Den er unødvendig bred og 

ganske trafikkert. 

3.2 VURDERING 

I stor grad er det bilene som råder grunnen i Jørpeland 

sentrum. Mange synes det er et problem å ferdes i 

sentrum med små barn på grunn av trafikken. Dette 

skyldes ikke bare trafikken langs Rådhusgaten, men 

den uryddige trafikksituasjonen i sentrum. Mange 

små parkeringsplasser og et utall utkjøringer mot 

hovedgaten fører til et uoversiktlig trafikkbilde både 

for fotgjengere og bilførere. 

Den uheldig blandingen av parkering og vei er ikke 

bare et problem i forhold til trafikksikkerhet. Det er 

også et visuelt problem. Flytende overganger mellom 

parkering, fortau og kjørevei gir udefinerte gaterom og 

store, dominerende asfaltflater. 

For å forbedre disse forholdene bør trafikken i større 

grad kanaliseres til sideveier slik at trafikken gjennom 

Rådhusgaten bli mindre . I tillegg bør antall avkjørsler 

mot Rådhusgaten begrenses og antall parkeringsplasser 

med tilknytning til Rådhusgaten bør reduseres. 

PARKERING 

Normalvedtektene til Plan og bygningslovens §69, 

punkt 3 gir retningsgivende tall for nødvendig antall 

parkeringsplasser for enkeltstående nybygg i sentrum. 

Disse bestemmelsene er relativt romslige. Langs 

Rådhusgaten er det som nevnt ca 700 parkeringsplasser 

og ca 27 000 m2 næringsareal. Ut fra Plan- og 

bygningslovens norm hadde vi klart oss med ca 600 

parkeringsplasser. 

Dersom vi derimot anvender Sandnes kommunes nye 

parkeringsnorm kreves det minimum en biloppstillingsplass 

pr. 100 m2 BRA uavhengig av formål i 

sentrum. I tillegg kreves det 1-3 sykkelparkeringsplasser 

pr. 100 m2 BRA. Hadde Rådhusgaten ligget i 

Sandnes sentrum hadde det bare vært krav om 270 

parkeringsplasser på tilsvarende næringsareal. 


16


Eksist. bilveier 

Forslag til bilvei 

Eksist. gangveier 

Forslag til gangvei 


Rådhusgaten 

Vågen 

Rv13 

Tungland 

Ved å definere brukssoner som fortau, kjørevei og 

parkering kan gaterommene fremstå som vakre 

selv med biltrafikk. Her fra Lisboa. 

Sammensatt byrom med definerte brukssoner. 

Ved å tilrettelegge for de myke trafikkantene 

skapes det et miljø. Her fra Newcastle. 

3.3 PRINSIPP FOR UTFORMING 

3.3.1 VEIER OG FORTAU 

• Forbindelsen mellom Riksveikryssene 

(Rådhusgaten, Dir. Sæthersgate, Vågabakken 

og Obstfeldersvei) bør også i fremtiden være 

tyngdepunktet i sentrumsutviklingen. Ny 

virksomhet bør plasseres i tilknytning til dette 

gateløpet. 

• Rådhusgaten beholdes som kjørevei, 

men veibredden reduseres for å redusere 

trafikkmengden. Mer om dette i neste kapittel. 

• Det bør etableres en avlastningsvei også på 

vestsiden av sentrum ved Folkets hus, som vist på 

kartet til venstre. Ved å etablere sekundærveier 

på begge sider av Rådhusgaten vil trafikk 

kunne kanaliseres til disse, og trafikkmengden i 

Rådhusgaten vil dermed bli mindre. 

• Gateløpene bør strammes opp slik at det blir 

definert hva som er vei, fortau og parkering både 

langs hovedveien og sekundærveiene. 

• Ganglinjer bør være gjennomgående og 

logiske. Forslag til nye tilknytninger er vist på 

kartet. Strandpromenaden bør strekke seg fra 

Tunglandsbrua til Jørpelandsholmen. 

• Rådhusgaten bør være enveiskjørt for større 

kjøretøy som busser og varetransport. 

Oppstillingsplass i sentrum for busser er ikke 

nødvendig. 


17

Parkering som 

bør fjernes 

Parkering som kan 

vurderes fjernet 

Hoved p- plasser 

Forslag til evt. nye 

p-plasser 


Torget 

Rådhusgaten 

Vågen 

Rådhuset 

 

Materialbruk og trær gjør denne parkeringsplassen 

i Kjøbenhavn spesiell. 

En parkeringsplass med trekroner som tak. 

Detaljene er viktig for å få et vellykket resultat. 

3.3.2 PARKERINGSPLASSER 

• Det er viktig å få parkering av bilene bort fra 

hovedgaten, og frigi plass til menneskene 

langs Rådhusgaten. Trafikkarealer nærmest 

Rådhusgaten, bør gjøres om til gang- og 

oppholdsarealer. 

• Det bør etableres tyngdepunkt av p-plasser, slik 

at vi kan slippe alle de små parkeringsplassene. 

Større parkeringsanlegg bør ligge i tilknytning til 

innfallsårene som vist på kartet. 

• Parkering bør plasseres på baksiden av byggene. 

Særlig parkeringsplassene foran Torghuset, 

Folkets Hus og Kiwi/ Expert er uheldig plassert, 

fordi de stenger for inngangspartiene. Dette 

gjelder også forretningene i kvartalet ved Kokås 

Rør. 

• Parkeringshus og kjeller kan være aktuelt i 

forbindelse med Rådhusgaten. 

• Også Vågenområdet er i stor grad preget av 

parkeringsplasser. Det bør tas noen grep i 

forbindelse med utbyggingen av Jørpeland 

Brygge for å kanalisere bilene bort fra kaifronten. 

• Deler av parkeringplassen ved Torget, bør 

innlemmes som en del av Torget. 

• Det er ønske fra byutviklingsgruppa å opprettholde 

samlet antall parkeringsplasser. 


18

MANGLER 

3.3.3 UTFORMING AV RÅDHUSGATA 

I ”Notat om oppgradering av Rådhusgaten” som ble 

utarbeidet av Strand kommune i 2002 er det lagt føringer 

for opparbeiding av Rådhusgaten. Det er her 

lagt opp til at gaten gradvis utvikles i retning av gågate 

etter hvert som alternative adkomstmuligheter til forretningstomtene 

etableres. Å legge opp til at man i 

første omgang smalner inn gateløpet og ordner opp i 

trafikkforholdene slik at de blir sikrere vil være et godt 

prinsipp. Gateløpet oppgraderes som miljøgate med 

fortsatt mulighet for biltrafikk i begge retninger. Når 

sideveiene er klare kan gateløpet gjøres om til gågate. 

Det viktigste er at Rådhusgaten oppgraderes til å bli en 

gate med trafikk på fotgjengernes premisser. Ny veibredde 

på 4,5m anbefales. Det er i dag 15 meter mellom 

byggegrenser. 

Omtrent slik vil tverrsnittet bli seende ut. 


19

MANGLER 

3.3.4 PRINSIPP STRANDPROMENADE 

Det skal bygges en strandpromenade mellom Tunglandsbrua 

og Skallstøperiområdet. Som dekke i det 

bebygde området anbefales Asak betongstein eller skiferheller 

avgrenset av granittkantstein. I naturområdet 

i forbindelse med Tusenårsplassen kan grus anvendes 

i gangbanene i stedet for heller, samtidig som granittkantsteinen 

videreføres. 

Eksempel på strandpromenade i København der store 

heller er brukt i selve gangbanen. 


20

3.4 FORSLAG TIL TILTAK 



tatt opp: 

• Avlastningsgate vest for Rådhusgaten (Fra 

• 

Kvalshaugveien til Esperantoveien) bør prioriteres 

i forbindelse med kommuneplanen. 

Vurdere parkeringssituasjon og parkeringsnorm 

• Det bør utarbeides Gatebruksplan for 

• 

oppgradering av Rådhusgaten og fastlegging av 

busstrasèen i sentrum. 

Plan for forbindelsen Nedre Barkvedvei- Rv 13 på 

Fjelde. 

• Gangveg til Jørpelandsholmen 

• Kryssutforming rv 13- Rådhusgaten 

• Kryssutforming Rv 13- Stålverksvegen. 

• Oppgradering av sti langs Jørpelandselva og 

tilrettelegging ved Krokhøl. Bør skiltes bedre. 

Oppslag om Krokhølsmeden? Ved Krokhøl bør 

det opparbeides badeplass med sand, demninger 

for å skape vannspeil og kulper, gangbroer og 

forbedret sti. Området bør opparbeides som et 

parkområde. 

• Sti og bru over til eikeskogen som Stålverket eier 

ved Jørpelandelvas utløp. Her bør det opparbeides 

badeplass. 

• Strandpromenade 


mellom Vågen og 

• Fortau langs Stålverksvegen. 

• Vågen Gjestehavn og småbåthavna bør vurderes 

gjennom en helhetlig plan. 

• Gangbrua over elva til Tungland må oppgraderes. 

• Ved Tusenårsplassen må stien henge sammen 

med strandpromenaden. 

• Gangsti fra Jonsokberget til Vågen. 

• Detaljplan for Rådhusgaten 


21

1 - 1,5 etg. 

2- 2,5 etg. 

3 etg. 

Gatens 

hovedretning 

Rådhusgaten 

Vågen 

Rådhuset 

Rv13 

 

Kartskisse etasjehøyder 

I Vågabakken følger bebyggelsen gateløpet, noe 

som gir en sammenhengende husrekke. 

Langs Rådhusgaten er det mange ”hull” i gateløpet. 

Dette medfører et usammenhengende 

bybilde. 

I øvre del av Rådhusgaten forholder disse bygningene 

seg til gatløpet på en god måte. 

4.0 BYGNINGER 


Bebyggelsen langs Vågabakken og Dir. Sæthersgate 

vokste frem i perioden 1890 til 1963, og er Jørpelands 

eldste og eneste sammenhengende gateløp. Dette 

er Jørpelands tidligste sentrumsgate. Husrekken er 

noenlunde ensartet i volum og materialbruk, og den 

forholder seg til gateløpet på en god måte. 

Bebyggelsen langs Rådhusgata vokste fram etter 

1970. Sentrale offentlige funksjoner som rådhus, kino, 

bibliotek og Folkets hus ligger i øvre del av Rådhusgaten. 

Bebyggelsen langs Rådhusgaten er svært sammensatt. 

Stor variasjon i materialbruk, volumer, etasjehøyder 

og plassering i forhold til gaten medfører at bybildet 

oppleves som brokete og til tider kaotisk. 

Felles for Vågabakken og Rådhusgaten er at det er 

gateløpet som det bærende elementet. Gateløpets 

hovedretninger er markert på kartet til venstre. 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum Bygninger 

22

Svært viktige bygn. 

Viktige bygninger 

Områder som 

bør fortettes 

Bygg med forbedringspotensiale 

Folkets Hus 

Verkshotellet 

Vågen 

Rådhuset 

Jørpeland 

BRug 

 

Folkets Hus er et av byggene i sentrum som har 

spesielle kvaliteter ut fra form og historie. 

Lysebygget skiller seg ut i bybildet på grunn av 

høy standard på materialbruk og arkitektur. 

Dette bygget i sentrum har en esitetisk standard 

som ikke passer inn i sentrumsområdene. 

4.2 VURDERING AV BYGNINGER 

Langs Rådhusgaten har næringsbyggene liten 

arkitektonisk egenverdi, og gaterommet oppleves i 

hovedsak som utflytende og uoversiktlige som følge 

av bygningenes plassering. Mye av problemet er at 

gaterommene mangler vegger og dermed skikkelige 

avgrensinger. På kartet til venstre er det foreslått 

områder som bør fortettes. 

Enkelte bygg i sentrum har kvaliteter som det er verdt 

å fremheve. Dette gjelder i særlig grad Verkshotellet, 

Folkets Hus, Jørpelands Brug, Rådhuset og Lysebygget. 

Disse bygningene har en funksjon, historie 

eller arkitektoniske kvalitet som skiller seg ut. I tillegg 

er Vågabakken og bygninger og installasjoner i 

forbindelse med Stålverket særegne. 

Enkelte bygg har så lav standard at de bør vurderes å 

bli oppgradert eller erstattet. Også disse byggene er 

markert på kartet til venstre. 


23

I denne gaten i Newcastle følger bygningene 

gatens retning, noe som gir et ryddig helhetsinntrykk. 

Bygningene langs havnen i Nyhavn i København 

har et mangfold av farger og etasjehøyder, men 

fremstår likvel som enhetlig på grunn av den klare 

strukturen. 

Også mellomrommene mellom husene er viktige 

for å skape spennende bymiljøer. 

4.3 PRINSIPPER FOR UTFORMING 

4.3.1 GATEROMMENE 

Mens man på Jørpeland knapt klarer å komme seg fra 

CUBUS til bokhandelen uten å bruke bilen, kan man på 

Kvadrat orke å gå flere kilometer fordi der er så mye å se 

på hele veien. For å få en mer spennende handlegate, 

bør det langs Rådhusgaten være næring i 1. etasje 

med utstillingsvinduer som virker innbydende fra 

gaten. I følge den kjente danske byarkitekten Jan Gehl 

må det være 10- 15 forskjellige butikker for hver 100 

meter fasadelengde for at en handlegate skal oppleves 

som attraktiv for fotgjengere. Detaljhandel og mindre 

forretninger bør derfor prioriteres langs Rådhusgaten. 

I Vågabakken kan nybygg bidra til at området blir 

vitalisert. Også her er det viktig at bygningene forholder 

seg til gateløpet. Nye bygg bør ikke stenge kontakten 

med sjøen for eksisterende bygninger lengre bak, og de 

må ikke bli for massive. Skalaforholdene bør harmonere 

med omgivelsene, dvs. en småskalastruktur. Det er 

viktig at arealene i tilknytning til nybyggene ikke blir 

privatisert. 

GENERELLE REGLER 

GENERELE REGLER: 

• Retninger: Gateløpet må være førende for 

nybyggets retning. Nye bygg bør plasseres langs 

gateløpet både i Rådhusgata og i Vågabakken. 

• Avstand til gata må være konstant, dvs. ca 

5,25 meter fra kjøreveiens kantstein langs 

Rådhusgaten. 

• Fortetting: For å tydeliggjøre gatestrukturen vil 

det være viktig å fylle igjen huller i ”tanngarden” 

og stramme opp gateløpet. 

• Signalbygg. Kommunen må avgjøre hvilke bygg 

som skal ”spille første fiolin” i bybildet. Det blir 

ofte et problem når for mange bygninger streber 

etter oppmerksomhet. Det er viktig å huske på at 

det kun er få bygninger som skal og bør skille seg 

ut. I Vågen kan det nye hotellet/ kulturhuset være 

et signalbygg. 

• Fasader: Banker, forsikringsselskaper og store 

matvarebutikker med lukkede fasader bidrar til 

at gaten ikke lenger oppleves som en interessant 

handlegate for de gående. Kommunen bør derfor 

sørge for at nye butikker har vinduer mot gata, og 

at kontorbygg har butikker i førsteetasjen. Passive 

fasader og tildekte vinduer bør unngås i sentrum. 

Fasader bør ikke være for lange, maks 12 – 15 

meter uten oppbrudd. 


24

Fasade med mange detaljer og en skala som forholder 

seg til mennesker. 

Monotone og lukkede fasader er uheldig langs en 

gågate. 

Et signalbygg skiller seg fra resten av bebyggelsen 

gjennom form og materialbruk. Her Sagrada Familia 

i Barcelona. 

4.3.2 PRINSIPPER FOR UTFORMING 

AV DE ENKELTE BYGG 

Jørpeland sentrum og Vågabakken har bebyggelse fra 

ulike tidsepoker. Dette er historiske spor som er med på 

å gi stedet dets egen karakter. Slik har både bygninger 

fra 1900-tallet og fra 1970- tallet verdi. 

Ved god fortetting er det viktig at de eksisterende 

kvalitetene blir ivaretatt, samtidig som nye bygg tilfører 

nye kvaliteter. Derfor skal ikke nybygg nødvendigvis 

være kopier av eksisterende bygninger, men det er viktig 

at nybygg tilpasses det eksisterende bygningsmiljø. 

Det viktigste er at det bør være en sammenheng når 

det gjelder volum, material og fargevalg i den ordinære 

bygningsmassen. 

GENERELLE REGLER 

• Etasjehøyder: I Rådhusgaten bør nye bygg og 

påbygg ha 3 etasjer. I Vågabakken bør evt. nye 

bygg ikke være høyere enn 2-2,5 etasjer. 

• Fasader: I Rådhusgaten er det ingen gjennomgående 

farge- og materialbruk. Til nye fasader bør det 

stilles krav om at fasadene skal ha høy standard 

på materialene som blir brukt, og at fargene ikke 

skal være skjærende. Betongelementer med frilagt 

singel hører f. eks. ikke hjemme i sentrum. Ved å 

velge en plassering og størrelse som harmonerer 

med omgivelsene, vil materialvalg og fargebruk ha 

mindre betydning. 

• Takvinkler: I Jørpeland sentrum er det mange 

ulike typer takvinkler. Selv om saltak er den mest 

vanlig takformen i Strand, betyr ikke det at alle hus 

i sentrum skal ha saltak. Saltaket er tilpasset en 

relativt liten bygningskropp. På store bygninger 

er det naturlig å velge en løsning med flatt tak. 

Som farge- og materialbruk er det mange ulike 

takvinkler og takformer langs Rådhusgaten. Ved 

nybygg er det viktigste at volumene blir riktige, og 

at bygget som helhet ser bra ut. Takvinkelen må 

ses i sammenheng med valg av takmateriale- og 

omvendt. 

• Taktekking: Terrengforskjeller gjør at vi ofte ser 

mer av taket enn av selve bygningene på avstand. 

Derfor har taktekkingsmateriale stor betydning for 

vår opplevelse av huset. Teglstein, skifer torv, og 

kreosotbord er naturmaterialer som gir taket et 

naturlig spill i skiftende fargenyanser og dermed et 

mer levende uttrykk. Papp og platematerialer har en 

annen karakter med en ensartet overflate. Valg av 

taktekking og takform bør spille på lag med huset 

for øvrig. I Vågabakken er skifer gjennomgående 

takmateriale. Dette bør videreføres. 

• Oppgradering: Man kan med fordel bygge på 

noen etasjer på enkelte eksisterende bygg, slik 

at vi får et bedre gateløp. For å få til en mer 

helhetlig bebyggelse kan man gå inn med tiltak på 

enkelthus. 


25

Eksempel på skiltbruk tilpasset bygningens fasade og 

miljøet forøvrig. 

Eksempel på reklame og skiltbruk som virker dominerende 

i forhold til bygget og gatemiljøet. Dette er visuell 

forurensing. 

4.3.3 SKILT OG REKLAME 

Skilt, plakater og reklame er en del av byens ansikt. 

I tillegg til å formidle et budskap uttrykker skilt 

og reklame også en holdning til omgivelsene. Det 

er derfor viktig at vi har en bevisst holdning til 

reklamebruk i sentrumsområdene på Jørpeland for å 

signalisere at vi bryr oss om våre nære omgivelser. 

Etter veiloven kreves det tillatelse for all reklame 

rettet mot vei, eller som er synlige for dem som ferdes 

langs veien. I tillegg gir Plan og bygningslovens § 

107 hjemmel til at kommunen kan utarbeide egne 

forskrifter for skiltbruk. 

GENERELLE RETNINGSLINJER 

• Unngå frittstående reklameskilt i 

sentrumsområdene. Dette må gjelde både 

langs gater og veier, samt i parker, plasser og 

friområder. 

• Reklame som oppføres på bygninger må ikke virke 

dominerende. De må harmonere i forhold til dør, 

vindu og fasadenes komposisjon, samt farger og 

materialbruk, slik at fasadens særpreg beholdes. 

Skrift rett på veggen, eller bruk av frittstående 

bokstaver kan være effektfullt. 

• Mange nasjonale kjeder har store, flagrende 

vimpler og bannere beregnet på å fange bilføreres 

oppmerksomhet på lang avstand, som standard. 

I sentrumsområdene må reklamebruken stå 

i forhold til den menneskelig målestokk og 

gangtrafikk. 

• Lysreklame tillates i begrenset grad i Rådhusgaten 

og i selve Vågen dersom den underordner seg 

bygningens fasade for øvrig. Store lyskasser og 

rullende reklame må unngås. I Vågabakken tillates 

ikke lysreklame. 

• Skilt og reklameinnretninger må ikke være til 

hinder for ferdsel. 

• De små kioskene har en tendens til å se ut som 

små skur omgitt av tallrike vimpler og plakater. 

Derfor bør man være obs i forhold til etablering 

av nye kiosker. 

• Det er viktig at også veiskilting underordner 

seg gatens visuelle miljø. Veiskilting i 

sentrumsområdene må pulverlakkeres i 

byfargen. 

• Utformingen av skilt og reklame må tilfredsstille 

estetiske krav hvor utførelse, form og farge er 

i harmoni med omgivelsene for øvrig slik at vi 

unngår visuell forurensing i byens rom. 

Bygninger 



Gjennom arbeidet i temagruppene i forbindelse med 


tatt opp: 

• Byggelementer som tak, vegger, fasader, 

takvinkler/ takkontruksjoner, farger, materialvalg 

og reklame må beskrives i veilederen. 

• Ulike områder bør ha forskjellig uttrykk, vi må 

identifisere og skape særpreg. 

• Uheldige elementer bør repareres og dempes. 

”Stygge” bygg og anlegg må identifiseres, og det 

bør vurderes hvordan estetiske skader kan rettes 

opp. 

• Det bør oppnevnes et råd/ utvalg som gir faglig 

vurdering av fasader på nybygg og andre tiltak i 

sentrum slik at vi får styring på at nyetableringer 

holder en tilfredstillende estetisk standard. 


27

Sosiale møteplasser 

i dag 

Forslag til nye 

møteplasser 


Torget 

Rådhusgaten 

Vågabakken 

Vågen 

Rådhuset 

 

Torget er det viktigste treffpunktet i Jørpeland 

sentrum i dag. 

Benk med god plassering. Her er det et lite miljø 

med en mur i bakkant og utsikt mot Vågen. 

Benker med uheldig plassering. De mangler forankring 

til omgivelsene. 

5.0 SOSIALE MØTEPLASSER 


I sentrumsområdene i dag er det ikke mange steder 

som er tilrettelagt for gangtrafikk og opphold. Kartet 

viser en oversikt over disse stedene. 

Torget er det viktigste treffpunktet langs Rådhusgaten. 

Her er det torghandel, og på lørdager er det ofte 

opptreden fra scenen. Tusenårsplassen er Jørpelands 

eneste park. På tross av at det her er benker, trær og 

flott utsikt over Vågen, er parken lite brukt. Ellers i 

sentrumsområdene er det plassert benker her og der. 

En del av disse virker litt tilfeldig plassert. 

5.2 VURDERING 

I for stor grad består Jørpeland sentrum av traffikkarealer. 

Utenom Torget og Tusenårsplassen er det få 

områder som innbyr til å stanse opp og sette seg ned. 

Det må derfor skapes flere steder for opphold både i 

Vågen og langs Rådhusgaten. 

Plasseringen av benkene er ofte avgjørende for om 

en benk blir brukt eller ei. Der hvor benkene har 

en forankring til en vegg eller et tre virker de mer 

innbydende for opphold enn benker som står uten 

tilknytning til omgivelsene. 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum Sosiale møteplasser 

28

Ved å bruke trær som romavgrensing kan det skapes 

hyggelige møtesteder selv om det er trafikk i 

nærheten. 

Gråbrødre Torg i København har gode proporsjoner, 

og er et populært møtested. 

Eksempel på hvordan en vegg kan være et hyggelig 

treffpunkt i byen. 

5.3 PRINSIPPER FOR UTFORMING 

• For å skape et levende sentrum er det viktig å ha 

steder der folk kan treffes spontant også utenom 

butikkenes åpningstider. Mindre torg og plasser 

som utvidelse av fortauet kan være nok til å skape 

disse stedene. 

• Benker er viktig, og vi trenger mange av dem. 

Det er viktig å plassere benkene i et miljø som 

innbyr folk til å stanse opp. Benkene bør plasseres 

i tilknytning til f.eks. en vegg eller et tre. 

• Det bør etableres treffpunkter for ulik bruk og for 

forskjellige aldersgrupper slik at småbarnsfamilier, 

ungdom og eldre kan ha hver sine ”baser”. 

• Også i Vågenområdet bør det være steder 

tilrettelagt for opptredener, et lite amfi eller en 

moderne scene. 

• Uteservering og utesteder vil gjøre sentrum mer 

attraktivt. Hovedtyngden av ute- og spisesteder 

bør etableres i tilknytning til Vågen, i tillegg til 

kafèer og kaffibarer i Rådhusgaten. 

• Ved å oppruste Rådhusgaten og lage bredere 

fortau og innslag av benker vil miljøet i sentrum 

bli mye bedre. I tillegg foreslås følgende steder 

oppgradert: Plassen foran Torghuset, Torget, 

Vågen og Standpromenaden/ Skallstøperiet. 

Idèer for disse stedene er beskrevet i de følgende 

kapitler. 

• Kunst bør integreres i bymiljøet. Gjennom 

kunstsymposiene skapes det kunst som bør 

plasseres i sentrum. På denne måten får Jørpeland 

sentrum særpreg, og hvert delområde kan få sin 

egen identitet ved å bruke ulike typer kunst. 

• Torget, gjerne utvidet med en park bør fungere 

som Jørpelands storstue. 


29

Som den Blå Steinen i Bergen er et populært treffsted, 

og markerer Bergens midtpunkt, bør Jørpeland 

Torg ha en skulptur eller et monument. 

Vann i forbindelse med Torget kan bli et forfriskende 

element. 

Lekeutstyr kan være spennende kunst som her fra 

Pilestredet i Oslo. 

5.3.1 TORGET 

• Torget er og bør også i fremtiden være byens 

midtpunkt. Standard på utstyr og utforming bør 

understreke dette. 

• Det har vært foreslått en utvidelse av Torget, 

gjerne med en liten park med fontene/ vann og 

lekeutstyr. Torget kan utvikles som en trygg lunge 

der barna kan leke mens de voksne handler. 

• Kunst bør integreres i Torget. En skulptur eller et 

monument kan understreke torget som byens 

midte. 

• Vann eller en fontene kan bli et forfriskende 

innslag i gatemiljøet. 


30

Eksempel på hvordan ei trerekke lager skille mot 

veien, og lager et innbydende rom på innsiden. 

Skateanlegg er populært blant de unge, og anlegget 

ved Torghuset kan viderutvikles. Her fra 

Ruten i Sandnes. 

Benker med spesialutforming kan bidra til å skape 

et trivelig miljø. Ved hjelp av beker kan plassen gis 

særpreg som her ved Torgallmenningen i Bergen. 

5.3.2 TORGHUSET 

Plassen foran Torghuset kan utvikles til å bli et lite sted 

i øverste del av sentrum. Det kan være greit med litt 

plass ute i forbindelse med arrangementer. 

Deler av området er i dag en samlingsplass for ungdom 

fordi skating foregår her. Kombinasjonen kino, bibliotek 

og video/kiosk gjør dette til et aktuelt samligssted 

for ungdom. Som på Ruten i Sandnes kan dette sentrumsområdet 

tilrettelegges for de unge. 


31

Noe av området kan for eksempel brukes til en 

aktivitetsflate som fylles med vann som fryser om 

vinteren. 

Kombinasjon av kunst og sandvolley fra Islands 

Brygge. 

Et stupetårn kan utformes som et monument, og 

bli et markant innslag i området. 

5.3.3 STRANDPROMENADEN 

I området Strandpromenaden- Skallstøperiet ligger det 

mange muligheter. Beliggenheten ved sjøen er god, 

og det kan lages spesielle aktiviteter og utforminger. 

Nedenfor er det gitt noen eksempler. 

- Badeplass med sandstrand. Stupetårn kan bli et stilig 

innslag i dette området. Stupetårn kan utformes som 

et monument/ landmerke. 

- Sandvolley aktuelt. 

- I forbindelse med dette området kan det plasseres en 

utescene for mindre opptredener. 

- Isbane som kan være allbruksbane på sommeren og 

fylles på vann og omdannes til isbane på vinteren. 

- Kunst fra kunstsymposiet 2005 kan integreres langs 

strandpromenaden. 

Det bør opprettes en gruppe som ser nærmere på opparbeiding 

av dette området. 


32

Kaifronten bør tilrettelegges for gangtrafikk, som 

her langs elven Tyne i Newcastle. 

Deler av Vågenområdet bør dekkes av gras, og 

gis et parkpreg. 

Spesielle steder bør ha lekeutstyr utenom det 

vanlig, for eksempel en båt som i Lisboa. 

5.3.5 VÅGEN 

Området har unik beliggenhet i Jørpeland sentrum. 

Dette er kjernen i det gamle sentrum og sjøen omgir 

stedet. I forbindelse med utbyggingen av Jørpeland 

Brygge er det viktig at stedet får en god, helhetlig utforming. 

• Område bør gis tydelige retninger, klar struk- 

tur og et enkelt formspråk. 

• Gjennom bygninger og vegetasjon kan amfi- 

formen videreføres i liten skala. 

• Området bør gis et parkpreg med mindre 

steder innenfor. I motsetning til gråarealene 

som i dag preger området, bør Vågen få et 

grønt preg. 

• Kaifronten bør tilrettelegges for mennes- 

kene, for gangtrafikk og opphold. I tillegg 

bør andre kvaliteter som Jørpeland Brug og 

elva fremheves. 

• Det må etableres steder for utesalg og 

servering 

• Er her plass til et fiskeutsalg, en 

ungdomskafè? 


33


Gjennom arbeidet i temagruppene i forbindelse med 


tatt opp: 

• Ønske om å ha åpne butikker fredag ettermiddag 

hele året, og i sommenmånedene utvidet 

lørdagsåpning. 

• Kartlegge tilbuda på Jørpeland av hva som finnes 

av spisesteder, butikker, puber og lage et kart over 

Jørpeland som viser disse tingene. Hva som finnes 

av skilting til serveringssteder bør også vurderes. 

• Finne steder på vår størrelse som akkurat har blitt 

by, slik at vi kan få erfaringer fra dem. 

• Lage et opplegg for å få fram Ryfylkemat. 

• Av sosiale møteplasser trenger vi: 

Møteplasser for grupper 

Steder for aktiviteter, lekeplasser, hoppeslott, etc. 

Røykeplasser 

Serveringsplasser ute/ inne med høy kvalitet 

Internettkafè 

Parker, park ved den nye gravplassen 

Bru til Jørpelandsholmen 

Forbedre Torget som møteplass 

Tursti langs Jørpelandselva 

Bowlinghall, skateboardanlegg, sandvolley, 

bystrand/ badestrand. 

• Av handel og service trenger vi: 

Handel i gågate, etablere miljøgate 

Torghandel 

Matservering 

Reisebyrå etc. 

Offentlige tjenester 

• Av Kultur trenger vi: 

Musikk, Kino, Fremføringer 

Utstillinger også i byrommet f.eks. tekster og 

skulpturer. 

Utvikle løyper for kulturvandring 

Stålverkssymposium en gang i året. 

Spel med bakgrunn i stålverkets historie 

• Noen av tiltakene bør planlegges inn i et kulturhus. 

I tillegg må bibliotek være med. 

• Skateområde foran Torghuset må gjøres 

bruksvennlig og dekorativt. Området mangler 

i dag belysning og benker, bør oppgraderes. 

Miljøstasjonen bør fjernes. 

• Vi trenger benker, snakk med de eldre om 

plassering. Kan benkene sponses? 

• Stygt med mye glorete skilting. Positivt med 

fellesskilting. Forslag om utarbeidelse av 

retningslinjer for nye virksomheter. 

• Kan gjerne plante mer ved parkeringsplassen ved 

Kiwi og ved Prix. 

• Bør plasseres et fint busskur ved bussholdeplassen 

ved Prix. 

• Flate ut plassen på toppen av trappene på 

Jonsokberget. 

• Plassen nedenfor Tusenårsstedet bør skiltes bedre, 

og bør inneholde badeplass med stupetårn. Bør 

også være sandfotballbane og volleyballbane. 

• Forslag om ungdomskafè f.eks. i 

bomberommene. 

• Jørpelandsholmen bør tilrettelegges med 

badeplasser. 

Sosiale møteplasser 


Utstyr, skilt og dekke som dette hører ikke hjemme 

i et moderne bymiljø. 

I Vågabakken er det høy standard på belegg og 

utstyr. Dette nivået bør gjennomføres i hele sentrum. 

6.0 UTSTYR OG MATERIALBRUK 


I sentrum er det i dag jevnt over lav standard på 

utemøbler og utstyr. Det virker slitt, og det er blanding 

av ulike typer benker, søppeldunker og lysmaster. 

Mange steder ser man skeive lyktestolper og ødelagte 

benker, noe som skyldes manglende vedlikehold, og 

dårlig kvalitet på utstyret 

I motsetning til Rådhusgaten er Vågabakken 

oppgradert, og fremstår som et helhetlig gateparti. 

Denne standarden bør gjennomføres i hele Jørpeland 

sentrum. 

Stålskulpturene som ble laget i forbindelse med 

stålsymposiet i 2002 er plassert i forbindelse med 

Rådhusgaten. Plasseringen på disse virker flere steder 

tilfeldig. 

Utstyr og materialbruk 


Fra Vetrlidsallmenningen i Bergen der høy standard 

på materielene gir gaterommet særperg. 

Fra Langgata i Sandnes der gjennomført utstyrs- 

og fargevalg danner et helhetlig miljø. 

6.2 PRINSIPP FOR UTSTYR - MATERIALER 

• For at byen skal få et helhetlig uttrykk er det 

svært viktig å ha føringer for utstyrs- , material- og 

fargevalg. Fra andre byutviklingsprosjekter har 

utstyrs- og materialvalget vært en avgjørende 

faktor for et vellykket resultat. Prinsipp for valg av 

belegg og utstyr bør gjenspeile seg gjennom hele 

byen, i Rådhusgaten, langs Strandpromenaden og 

i Vågen. 

• Stålskulpturene bør i større grad integreres som 

en del av gaterommet. 

• Gjennom Rådhusgaten er det i dag høye lysmaster 

for veibelysning. Lysmastene bør skiftes ut med 

lysmaster med stilig design og en menneskelig 

målestokk. 

Veileder for byutvikling- Jørpeland sentrum Utstyr og materialbruk 

36

Benk med Metall i RAL 9006 

Cor-ten (som ser ut som rust) brukt utenfor Baltic i Newcastle. 

6.2.1 FARGEVALG 

Fargevalg er viktig for å skape enhetlige uterom. Liksom 

Stavanger og Sandnes bør Jørpeland ha sin egen 

byfarge til bruk på metalldetaljer. For at sentrum skal 

få et helhetlig uttrykk bør alt utstyr ha samme farge. 

Som farge brukes stålgrå: 

RAL-9006 

Som en kontrast kan cor-ten-stål nyttes. Dette kan 

brukes på detaljer, fortrinnsvis i Vågenområdet. 

Stålgråfarge vil matche bra med stålet som kjennetegner 

Jørpeland. Den vil stå i stil til skulpturene og 

cor-ten detaljene. 


37

Skiferheller med kant av platekantstein av granitt. 

Asak Miljøstein, gangbaneheller, grå 

Storgatestein av granitt 

Naturgrus 

Betongplater 

6.2.2 BELEGG 

Materialbruk i sentrum blir i store trekk en videreføring 

av materialbruken i Vågabakken. For å skape et helhetlig 

uttrykk er det viktig at materialbruken er gjennomført 

i hele sentrumsområdet. Typer belegg er vist til 

venstre. I tillegg til de viste materialene brukes asfalt i 

kjørebanene i første omgang. 

Skiferheller er det beste alternativet til bruk i gangbanene. 

Som alternativ kan det rimeligere alternativet 

gangbaneheller fra Asak Miljøstein nyttes. I sonen mellom 

trærne og som tilpasning inn mot fasadene nyttes 

storgatestein i granitt, (14x20x10). 

Som kantstein langs gateløpene nyttes platekantstein 

i granitt som vist på bildet til venstre, (300x200x600- 

2000). Som kanstein langs strandpromenaden nyttes 

vanlig granittkanstein (150 x150 x 600-2000). 

På plasser og i overgangsområder kan grus nyttes som 

materiale. Naturgrus bør foretrekkes fremfor steinstøv 

fordi den har en mer levende overflate. På mindre områder 

kan betongplater eller plasstøpt betong være et 

spennende dekke. 


38

Terminal lysmast fra Louis Poulsen 

benyttes i Vågen og langs 

Strandpromenaden. 4 meter rett 

sylindermast. 

Arken lysmast fra Phillips benyttes 

i Rådhusgaten. 4 meter rett sylindermast. 

Louis Poulsen, Pharo, effektbelysning til opplysning 

av trær, skulpturer og andre dekorative detaljer. 

Som pullert anbefales Bysted fra 

Louis Poulsen. menaden. 

6.2.3 BELYSNING 

Byen oppleves også om kvelden når kino og spisesteder 

lokker folk til byen. Også i mørke høstkvelder skal 

folk kunne trives og føle seg trygge i byen, uten å føle 

seg hensatt til flombelyste arenaer eller dunkle ingenmannsland. 

I tillegg til den praktiske funksjonen kan belysning brukes 

til å skape spennende miljøer og effekter. Lys kan 

brukes til å iscenesette et godt og levende bymiljø, 

skape en atmosfære som innbyr til opphold og få frem 

farger og arkitektur som fortjener oppmerksomhet 

også når det er mørkt. 

I dag er det den høye trafikkbelysningen som lyser 

opp Rådhusgaten om kvelden. Denne belysningen 

bør skiftes ut med lysmaster med stilig design og en 

menneskelig målestokk. For å få holdbare armaturer er 

det viktig å velge fundament og stolper med skikkelig 

kvalitet. 

Louis Poulsen, Terminal skal brukes i Vågen og langs 

Strandpromenaden. I Rådhusgaten brukes Arken lysmast 

fra Phillips. Norals Horizon IV som er brukt i Vågabakken 

er 7 meter høy, og vil dermed bli for høy i 

forhold til treplantingen langs Rådhusgaten. 


39

Benkserien Urban fra Vestre skal være standard i øvre del av 

sentrum 

Benken Wroom fra Vestre brukes som standard 

i Vågenområdet 

6.2.4 BENKER 

Benken er ikke bare noe å sitte på. Den er også et møtested 

og observasjonspost der man ser og blir sett. Benken 

gjør byrommene brukbare, og de signaliserer en 

omtenksom bypolitikk. Det har vært sagt at ”den gode 

by” kan måles i antall benker. 

Plasseringen av benkene er viktig. De bør plasseres der 

solen treffer, trygt i forhold til trafikken og strategisk i 

forhold til f.eks. en telefonkiosk. God utsikt, bekyttelse 

bakfra slik at man ikke føler seg unødig beglodd er avgjørende 

for om en benk blir brukt eller ei. 

I Jørpeland sentrum skal seriene Urban og Wroom fra 

Vestre brukes som standard. Urban er allerede tatt i 

bruk ved Tusenårsplassen. Wroom er satt opp øverst 

i Vågabakken. Langs Rådhusgaten brukes serien Urban 

I Vågenområdet brukes serien Wroom 


40

Rundt denne skulpturen i Newcastle er det etablert et miljø. 

Skulpturen er en del av Strandpromenaden langs elva Tyne. 

Stålmannen som står utenfor Rådhuset har et bygg i 

bakkant vender seg mot et større rom. Ikke alle andre 

skulpturer i sentrum har like bra plassering. 

6.2.5 KUNST 

Kunst bør i større grad enn i dag integreres som en del 

av bymiljøet. Stålskulpturene må plasseres slik at de får 

forankring til omgivelsene og at de blir en del av stedene 

i sentrum. Skulpturene kan gjerne plasseres på en 

sokkel for å tre tydeligere fram. 


41

Stammevern: Urban fra Vestre 

Planteurne: Boboli fra Vestre 

Avfallsdunker: Urban, Vestre 

Gjerdemoduler: Urban fra Vestre 

6.2.6 ANNET UTSTYR 

Detaljer som stammevern, planteurner, sykkelstativ, 

gjerder og avfallsdunker må også være ensartet. Utstyret 

vist til venstre skal brukes i hele sentrum. 

Sykkelstativ: Urban, Vestre 


42




tatt opp: 

• Søppeldunker viktig med tanke på miljøet. 

• Trenger plan for sykkelstativ, søppeldunker og 

benker. 

• Benker må plasseres flere sammen. Den øverste i 

Vågabakken er flott. 

• For å skape særpreg kan spesialproduserte 

pullerter laget av stål fra Stålverket designet av en 

lokal kunstner være et godt tiltak. 

• Trenger politiske vedtak om det estetiske 

(bygninger, skilt m.m.). Kommunen må gripe inn 

der det er verst. 

• Vedlikehold er viktig, eks. murene i Vågen. Forfall 

kan bli dyrt. 

• Monter for oppslag utenfor CUBUS, f.eks. laget på 

Stålverket. Designkonkurranse blant skoleelever? 


43

7.0 FØRINGER VIDERE 

1. Vi må fremheve og videreutvikle naturen. Den har vi fra 

før, og den er gratis. Naturen bør være vårt varemerke. 

De naturgitte kvalitetene er vår viktigste ressurs. 

2. Det er viktig å ta vare på bygg som forteller noe 

om historien om utvikling av byen. Særlig bygg og 

installasjoner fra Stålverksdrifta har for Jørpeland stor 

kulturhistorisk verdi. Det er viktig å ta vare på disse som 

en del av Jørpelands identitet. 

3. Vi må styrke kulturtilbudet, skape aktiviteter og 

møteplasser uavhengig av handel. Gi byen et innhold 

som kulturhus og amfier, spisesteder, utstillingsplasser 

og parker. Møteplasser, spisesteder og parker vil 

være kvaliteter som gir sentrum et liv også utenom 

butikkenes åpningstider. 

4. Fortetting i sentrum vil medføre at vi får en mer 

levende by. Bosetting i sentrum bidrar til at de sosiale 

møteplassene vil bli brukt. 

5. Kunst kan bli vårt ”image”. Stålskulpturene er et 

nyskapende produkt av vårt fundament, nemlig stålet. 

6. Oppstramming av gaterommene i sentrum. Bedre 

definerte gangarealer, bruk av vegetasjon og 

organisering av parkeringsplasser og nybygg vil gjøre 

sentrum triveligere. 

7. Rådhusgaten videreutvikles som ”hverdagsrommet”. 

De viktigste handelsaktivitetene bør knyttes til dette 

gateløpet. 

8. Vågen utvikles som ”søndagsrommet”, et sted for kultur, 

spisesteder, friluftsaktiviteter og kunst. 

Det lages egen handlingsplan 

med prioriterte tiltak. Denne 

skal ruleres jevnlig.

Last ned "Veileder for byutvikling" - Landskapsarkitekt mnla Astrid ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?