3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no
3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no 3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no
I følge tabell 5.2 er den ekstra relative risikoen (ERR) størst for pasient 4. Pasient 1 og 5 har også en større ekstra relativ risiko enn de andre. Disse pasientene har også høyere middeldoser i øvre indre og øvre ytre kvadrant enn de andre i gruppen (se tabell 5.1). Dosen i disse kvadrantene blir viktigst ved beregning av ERR-verdier. Generelt er det uansett slik at jo mer dose KLB blir utsatt for som resultat av strålebehandlingen, desto større sjanse antas det for å utvikle sekundær kreft i KLB. Selv om den aktuelle strålebehandlingen ikke resulterte i store endringer i risikoestimater når den heterogene fordelingen i dose og potensielt maligne celler ble tatt hensyn til, kan det være andre feltopplegg som gir signifikante utslag. Ved kun tangensialbestråling av bryst forventes det at dosen i de indre kvadrantene er høyest. Dermed kan den totale risikoen reduseres i forhold til en tenkt 5-felts strålebehandling med samme gjennomsnittsdose til KLB. 6.6 Variasjoner i dose mellom pasienter Alle feltene er innstilt individuelt og tilpasset anatomien (se appendiks A). Dette innebærer at feltgeometrier varierer litt fra pasient til pasient. Dette kan ha effekt på dosebidrag fra for eksempel axillefeltet til KLB. Det er allerede diskutert at dette feltet gir mest dose til KLB. På den andre siden ser vi at forskjeller i monitorgrunnlaget for hvert enkelt felt fra pasient til pasient ikke er så store (se appendiks A). Pasient 4 var et spesialtilfelle av behandlingsopplegget som muligens burde vært utelukket fra dette studiet, siden vedkommende ble behandlet med 6 felt. Tabell 5.1 og 5.2 viser også at denne pasienten får høyest dose i KLB og dermed har høyest risiko. Dosevolumhistogrammene (se kapittel 5.1) følger den samme trenden hos alle pasienter og fantomet, og viser at mesteparten av brystet får meget lave doser. Likevel varierer middeldosene fra 2.5 % til 8.4 %. Dette kan muligens skyldes at ved anvendelse av en feltgeometri som følger anatomien, får man variert grad av dosebidrag i KLB med hensyn til størrelsen på utsatt volum. Den relative dosefordelingskarakteristikken blir derimot lik for hele gruppen. 61
6.7 Kontralateralt bryst som risikoorgan ved doseplanlegging? Det er stadig yngre kvinner som blir utsatt for brystkreft og brystkreft er den hyppigste krefttypen som rammer kvinner i følge Kreftregisteret [Kreftregisteret, kreft i Norge]. I vanlig praksis innen stråleterapi defineres ikke KLB som risikoorgan ved doseplanlegging siden det som oftest ligger utenfor feltgrensen. I denne oppgaven er det kartlagt hvor mye dose KLB blir utsatt for ved strålebehandling av kvinner med en 5-felts teknikk. Det er også gjennomført mange studier som viser til en større sjanse for å utvikle sekundær kreft ved å bli utsatt for stråling. Dörr et al. [Dörr et al. 2002] viser at et signifikant forhøyet antall av sekundærtumorer er funnet i volumer som har mottatt mindre enn eller lik 6 Gy. Boice viser til en klar sammenheng mellom stråling og karsinogenese i bryst i sin studie ”Radiation and Breast Carcinogenesis” [Boice 2001]. Gao et al. [Gao et al. 2003] har vist at kontralateral brystkreft ikke er uvanlig etter strålebehandling av primært bryst, selv om flesteparten av tilfellene ikke skyldes stråling. Derfor er det viktig å kartlegge dosen til normalvev som ligger i nærheten av interessevolum eller organ. Er det nærliggende normalvev et strålefølsomt vev som for eksampel brystvev, blir kartlegging av dose enda viktigere. Ved behandling av for eksempel hjernen eller andre partier i hode og hals regionen, ser man nøye for eksempel på dosen til linser, selv om de ikke ligger i strålefeltet. Boice et al. viser i en annen studie [Boice et al. 1992] at kvinnens alder ved eksponeringstidspunkt er avgjørende for å utvikle sekundær kreft i det andre brystet. Kvinner under 45 år (pre-menopausale) er mer strålefølsomme enn kvinner over 45 år. Derfor kan det være nødvendig å definere KLB som risikoorgan for kvinner under 45 år som skal ha strålebehandling mot bryst og eventuelt regionale lymfeknuter. Definisjon av KLB som risikoorgan i doseplansystemet er dermed nødvendig for å rettlede feltinnstillingen (for eksempel av axillefeltet). 62
- Page 19 and 20: Figur 2.8 Linearakselerator med hor
- Page 21 and 22: øntgenstråler i detektoren gir op
- Page 23 and 24: 2.4.4 Terapisimulatoren Simulatoren
- Page 25 and 26: TL- signal Temperatur o C Dosimetri
- Page 27 and 28: Målvolumsinntegningen er basert p
- Page 29 and 30: Figur 3.5 Beams eye view av felt 3
- Page 31 and 32: Figur 3.8 Det kontralaterale bryst
- Page 33 and 34: Individuell kalibreringsfaktor = Gj
- Page 35 and 36: som er skrudd til fantomet fra begg
- Page 37 and 38: 4. Måleresultater 4.1 Forberedende
- Page 39 and 40: holdere utenfor feltgrensen. Dosem
- Page 41 and 42: 4.2.2 Beregninger av huddoser i TMS
- Page 43 and 44: Målt dose/beregnet dose 40 35 30 2
- Page 45 and 46: Dose (Gy) 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 2 4 6
- Page 47 and 48: Dose (Gy) 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01
- Page 49 and 50: Dose (Gy) 2.2 2.1 2 1.9 1.8 1.7 1.6
- Page 51 and 52: Dose (Gy) 0.025 0.02 0.015 0.01 0.0
- Page 53 and 54: 4.4.2 Interne doser Dosebidraget fr
- Page 55 and 56: 5. Risikoestimering 5.1 Dose-volumh
- Page 57 and 58: Volum % 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10
- Page 59 and 60: Øvre indre Øvre ytre Nedre indre
- Page 61 and 62: Den lineære risikomodellen til Pre
- Page 63 and 64: 6. Diskusjon 6.1 Drøfting av metod
- Page 65 and 66: Det kontralaterale bryst er valgt
- Page 67 and 68: Dose (Gy) 0.4 0.35 0.3 0.25 0.2 0.1
- Page 69: dosemålinger i fantom. Dette arbei
- Page 73 and 74: de La Torre N., Figueroa T. C., Mar
- Page 75 and 76: Appendiks A Feltinnstilling og moni
- Page 77 and 78: Appendiks B Individuelle huddosemå
- Page 79 and 80: Dose (Gy) Dose (Gy) Dose (Gy) 0.9 0
I følge tabell 5.2 er den ekstra relative risikoen (ERR) størst for pasient 4. Pasient 1 og<br />
5 har også en større ekstra relativ risiko enn de andre. Disse pasientene har også høyere<br />
middeldoser i øvre indre og øvre ytre kvadrant enn de andre i gruppen (se tabell 5.1). Dosen i<br />
disse kvadrantene blir viktigst ved beregning <strong>av</strong> ERR-verdier. Generelt er <strong>det</strong> uansett slik at jo<br />
mer dose KLB blir utsatt for som resultat <strong>av</strong> strålebehandlingen, desto større sjanse antas <strong>det</strong><br />
for å utvikle sekundær kreft i KLB.<br />
Selv om den aktuelle strålebehandlingen ikke resulterte i store endringer i<br />
risikoestimater når den heterogene fordelingen i dose og potensielt maligne celler ble tatt<br />
hensyn til, kan <strong>det</strong> være andre feltopplegg som gir signifikante utslag. Ved kun<br />
tangensialbestråling <strong>av</strong> <strong>bryst</strong> forventes <strong>det</strong> at dosen i de indre kvadrantene er høyest. Dermed<br />
kan den totale risikoen reduseres i forhold til en tenkt 5-felts strålebehandling med samme<br />
gjen<strong>no</strong>msnittsdose til KLB.<br />
6.6 Variasjoner i dose mellom pasienter<br />
Alle feltene er innstilt individuelt og tilpasset anatomien (se appendiks A). Dette innebærer at<br />
feltgeometrier varierer litt fra pasient til pasient. Dette kan ha effekt på dosebidrag fra for<br />
eksempel axillefeltet til KLB. Det er allerede diskutert at <strong>det</strong>te feltet gir mest dose til KLB. På<br />
den andre siden ser vi at forskjeller i monitorgrunnlaget for hvert enkelt felt fra pasient til<br />
pasient ikke er så store (se appendiks A). Pasient 4 var et spesialtilfelle <strong>av</strong><br />
behandlingsopplegget som muligens burde vært utelukket fra <strong>det</strong>te studiet, siden<br />
vedkommende ble behandlet med 6 felt. Tabell 5.1 og 5.2 viser også at denne pasienten får<br />
høyest dose i KLB og dermed har høyest risiko.<br />
Dosevolumhistogrammene (se kapittel 5.1) følger den samme trenden hos alle<br />
pasienter og fantomet, og viser at mesteparten <strong>av</strong> <strong>bryst</strong>et får meget l<strong>av</strong>e doser. Likevel<br />
varierer middeldosene fra 2.5 % til 8.4 %. Dette kan muligens skyldes at ved anvendelse <strong>av</strong> en<br />
feltgeometri som følger anatomien, får man variert grad <strong>av</strong> dosebidrag i KLB med hensyn til<br />
størrelsen på utsatt volum. Den relative dosefordelingskarakteristikken blir derimot lik for<br />
hele gruppen.<br />
61
Change language