3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

dosemålinger i fantom. Dette arbeidet viste at forskjellen mellom målte og beregnde
isosenterdoser til primært bryst var ca. 1 % og 4 % for henholdsvis CC og PB algoritmen.
Studien konkluderer med at ved kalkulering av doser i lungevev og bløtvev (for eksempel
brystvev), er det best å anvende CC algoritmen siden den viser større samsvar med målte
doser enn PB algoritmen. Denne forskjellen mellom CC og PB gjenspeiler seg også i
monitorberegningene gitt i Appendiks A. For tangensialfeltene (felt 4 og 5) gir PB i snitt 3 %
lavere monitorgrunnlag enn CC. Her kan det virke som PB overestimerer dosen til
målvolumet i forhold til CC, og dermed gir en noe for lav monitorverdi.
Ved strålebehandling av primært bryst er det blant annet hjertet og den ipsilaterale
lungen som sees på som kritiske organer. Poenget med strålebehandling er å kunne gi mest
mulig dose til målvolumet og minst mulig til friskt vev og risikoorganer som ligger i
nærheten. Dette er ikke alltid lett å gjennomføre, men doseplanvurderingen bør foretas på
bakgrunn av doser som er beregnet med en stor nøyaktighet og sikkerhet. De fleste resultatene
i denne oppgaven indikerer at doser beregnet ved bruk av CC algoritmen tar oss nærmere
dette målet.
6.5 Dosefordeling i kontralateralt bryst
Dataene fra tabell 5.1 og figur 5.3 viser at ulike deler av det kontralaterale bryst får
forskjellige doser. Den øvre indre kvadranten i snitt får 2.5 ganger høyere dose enn
gjennomsnittsdosen i KLB, mens den nedre ytre kvadranten får rundt 1/3 av dosen. SEERs
undersøkelse [Berg et al. 1995] viser at det er høyest forekomst av spontane tumorer i det
øvre ytre brystpartiet. I denne oppgaven er dette tolket som at antallet potensielt ondartede
celler er høyest i dette området, og resultatene viser at dosen i denne delen nest størst hos alle
deltakende pasienter og i fantomet. Det er dermed et spørsmål hva slags total risiko en slik
heterogen fordeling av dose og potensielt ondartede celler vil resultere i. Den lineære
risikomodellen som beregnet ERRheterogen viste imidlertid at selv om dosefordelingen er meget
heterogen, endrer ikke beregnet total risiko seg i forhold til å bruke gjennomsnittsdosen i
KLB. Derimot forutsier ERRheterogen-modelleringen at sannsynligheten for å utvikle en
sekundærtumor i de forskjellige delene av brystet som følge av strålebehandlingen vil endre
seg i forhold til fordelingen av ”spontane” tumorer gitt i figur 5.4. For eksempel forventes det
at den relative forekomsten av svulster i den øvre indre kvadranten vil øke, mens forekomsten
i den nedre ytre kvadranten vil minke.
60