3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

More documents

Recommendations

Info

dosebidrag til KLB, og fysisk kile gir opphav til betraktelig mindre dose til KLB enn dynamisk kile. I det andre studiet har man sammenliknet 4 ulike stråleterapiteknikker med hverandre og har sett på dosebidraget til KLB. Disse studiene sier at dose til KLB kan variere avhengig av blant annet hvilket stråleterapiopplegg som brukes og hvordan feltene stilles inn. Ved strålebehandling av bryst og brystvegg med to tangensialfelt, stiller man feltene slik at hjertet (kun ved kreft i det venstre bryst) og den ipsilaterale lungen får lavest mulig dose. Man vinkler feltene unna hjerte og lunge så mye som det lar seg gjøre uten å kutte deler av volumet som skal behandles. Man kan også tenke seg å være mer oppmerksom på dosen til KLB, når feltene blir stilt inn i TMS doseplansystem. Ved innstilling av for eksempel axillefeltet (felt 3) per i dag, tas det i praksis mest hensyn til størrelsen på lungevolumet inkludert i feltet og praktisk gjennomførbarhet av behandling og lite hensyn til dosen KLB blir utsatt for. I denne oppgaven har man sett på 5-felts strålebehandling av bryst og regionale lymfeknuter, og den dosen KLB blir utsatt for som et resultat av behandlingen. Det høye dosebidraget fra axillefeltet forteller at feltarrangementet kan ha stor betydning for dosen til KLB. Fra figur 4.24 og 4.25 er det mulig å regne seg frem til at hvis dosebidraget fra felt 3 i gjennomsnitt hadde tilsvart bidraget fra felt 4 (feltet som ga nest størst dose), ville den midlere dosen til KLB blitt redusert med rundt en faktor 2. 6.4 Algoritmer Ved å sammenlikne TL-dosemålinger med doseberegninger foretatt i TMS, viser denne oppgaven at collapsed cone algoritmen bedre samsvarer med målingene sammenliknet med pencil beam algoritmen. For eksempel var det midlere forholdet Dmålt/Dberegnet,CC 0.96±0.40 og 0,81±0,10 for henholdsvis og hud- og interndosemålinger, mens Dmålt/Dberegnet,PB var henholdsvis 0.53±0.18 og 0,61±0,05. Siden alle disse midlere forholdstallene er lavere enn 1, betyr dette at begge algoritmene beregner for høy dose til KLB (i snitt). Pencil Beam overestimerer dosen klart mest. Dette innebærer for eksempel at beregninger av doser i KLB foretatt av PB-algoritmen vil føre til at estimert risiko for strålingsindusert sekundærkreft blir for høy. Det høye standardavviket i forholdstallene for både CC og PB forteller videre at det er store variasjoner i det underliggende datamaterialet. Dette kan skyldes både beregnings- og måleusikkerheter. Nisbet et al. [Nisbet et al. 2004] har gjennomfort en omfattende studie på blant annet brystbestråling med tangensialfelt, der beregninger i TMS ble sammenliknet med TL- 59
dosemålinger i fantom. Dette arbeidet viste at forskjellen mellom målte og beregnde isosenterdoser til primært bryst var ca. 1 % og 4 % for henholdsvis CC og PB algoritmen. Studien konkluderer med at ved kalkulering av doser i lungevev og bløtvev (for eksempel brystvev), er det best å anvende CC algoritmen siden den viser større samsvar med målte doser enn PB algoritmen. Denne forskjellen mellom CC og PB gjenspeiler seg også i monitorberegningene gitt i Appendiks A. For tangensialfeltene (felt 4 og 5) gir PB i snitt 3 % lavere monitorgrunnlag enn CC. Her kan det virke som PB overestimerer dosen til målvolumet i forhold til CC, og dermed gir en noe for lav monitorverdi. Ved strålebehandling av primært bryst er det blant annet hjertet og den ipsilaterale lungen som sees på som kritiske organer. Poenget med strålebehandling er å kunne gi mest mulig dose til målvolumet og minst mulig til friskt vev og risikoorganer som ligger i nærheten. Dette er ikke alltid lett å gjennomføre, men doseplanvurderingen bør foretas på bakgrunn av doser som er beregnet med en stor nøyaktighet og sikkerhet. De fleste resultatene i denne oppgaven indikerer at doser beregnet ved bruk av CC algoritmen tar oss nærmere dette målet. 6.5 Dosefordeling i kontralateralt bryst Dataene fra tabell 5.1 og figur 5.3 viser at ulike deler av det kontralaterale bryst får forskjellige doser. Den øvre indre kvadranten i snitt får 2.5 ganger høyere dose enn gjennomsnittsdosen i KLB, mens den nedre ytre kvadranten får rundt 1/3 av dosen. SEERs undersøkelse [Berg et al. 1995] viser at det er høyest forekomst av spontane tumorer i det øvre ytre brystpartiet. I denne oppgaven er dette tolket som at antallet potensielt ondartede celler er høyest i dette området, og resultatene viser at dosen i denne delen nest størst hos alle deltakende pasienter og i fantomet. Det er dermed et spørsmål hva slags total risiko en slik heterogen fordeling av dose og potensielt ondartede celler vil resultere i. Den lineære risikomodellen som beregnet ERRheterogen viste imidlertid at selv om dosefordelingen er meget heterogen, endrer ikke beregnet total risiko seg i forhold til å bruke gjennomsnittsdosen i KLB. Derimot forutsier ERRheterogen-modelleringen at sannsynligheten for å utvikle en sekundærtumor i de forskjellige delene av brystet som følge av strålebehandlingen vil endre seg i forhold til fordelingen av ”spontane” tumorer gitt i figur 5.4. For eksempel forventes det at den relative forekomsten av svulster i den øvre indre kvadranten vil øke, mens forekomsten i den nedre ytre kvadranten vil minke. 60
Page 1:
Dose til det kontralaterale bryst o
Page 5 and 6:
Sammendrag Dosefordelingen på og i
Page 7 and 8:
Innhold Forkortelser og ordforklari
Page 9 and 10:
6.4 Algoritmer.....................
Page 11 and 12:
1. Innledning Hvert år får rundt
Page 13 and 14:
2. Teori 2.1 Ioniserende stråling
Page 15 and 16:
c) Pardannelse Pardannelse er en ab
Page 17 and 18: Figur 2.6 Direkte og indirekte effe
Page 19 and 20: Figur 2.8 Linearakselerator med hor
Page 21 and 22: øntgenstråler i detektoren gir op
Page 23 and 24: 2.4.4 Terapisimulatoren Simulatoren
Page 25 and 26: TL- signal Temperatur o C Dosimetri
Page 27 and 28: Målvolumsinntegningen er basert p
Page 29 and 30: Figur 3.5 Beams eye view av felt 3
Page 31 and 32: Figur 3.8 Det kontralaterale bryst
Page 33 and 34: Individuell kalibreringsfaktor = Gj
Page 35 and 36: som er skrudd til fantomet fra begg
Page 37 and 38: 4. Måleresultater 4.1 Forberedende
Page 39 and 40: holdere utenfor feltgrensen. Dosem
Page 41 and 42: 4.2.2 Beregninger av huddoser i TMS
Page 43 and 44: Målt dose/beregnet dose 40 35 30 2
Page 45 and 46: Dose (Gy) 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 2 4 6
Page 47 and 48: Dose (Gy) 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01
Page 49 and 50: Dose (Gy) 2.2 2.1 2 1.9 1.8 1.7 1.6
Page 51 and 52: Dose (Gy) 0.025 0.02 0.015 0.01 0.0
Page 53 and 54: 4.4.2 Interne doser Dosebidraget fr
Page 55 and 56: 5. Risikoestimering 5.1 Dose-volumh
Page 57 and 58: Volum % 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10
Page 59 and 60: Øvre indre Øvre ytre Nedre indre
Page 61 and 62: Den lineære risikomodellen til Pre
Page 63 and 64: 6. Diskusjon 6.1 Drøfting av metod
Page 65 and 66: Det kontralaterale bryst er valgt
Page 67: Dose (Gy) 0.4 0.35 0.3 0.25 0.2 0.1
Page 71 and 72: 6.7 Kontralateralt bryst som risiko
Page 73 and 74: de La Torre N., Figueroa T. C., Mar
Page 75 and 76: Appendiks A Feltinnstilling og moni
Page 77 and 78: Appendiks B Individuelle huddosemå
Page 79 and 80: Dose (Gy) Dose (Gy) Dose (Gy) 0.9 0
show all

3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?