3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

Fe. 3
Fe. 1+2
Fe. 4+5
Figur 6.1 Skisse over feltgrenser og KLB.
Cranio-caudal
Disse resultatene ligner på funn fra litteraturen. Man kan se noe liknende i tidligere
gjennomforte studier som blant annet av Kelly et al. [Kelly et al. 1996], hvor dosen til KLB er
målt når primært bryst (ikke regionale lymfeknuter) er bestrålt med 2 tangensialfelt ved 4
ulike behandlingsteknikker. I denne studien er det vist at dosen til KLB er høyest i
målepunktene ved ytterkanten av feltgrensen, og at doser faller med avstanden fra feltgrensen.
Dette betyr at mengden spredt stråling reduseres med økende avstand fra feltgrensen.
Ved sammenlikning av figur 4.11 og 4.15 ser man at huddosene til KLB er mye
høyere enn internedosene til KLB. Dette kan forklares ved at målepunkter for interne doser
ligger lengre vekk fra feltgrensen enn ved huddosemålinger. I følge en tidligere gjennomført
studie er også huddoser høyere enn interndoser [de la Torre et al., 2004]. Ved
huddosemålinger inkluderer man for eksempel bidrag fra maskinspredte elektroner (med kort
rekkevidde), mens ved interne dosemålinger måler man mest dosen fra spredte fotoner.
I figur 6.2 er overflatedosene på fantomets KLB (i det øverste målesnittet) plottet
sammen med de gjennomsnittlige huddosene til pasientene. Det fremgår at enkelte
gjennomsnittlige måleverdier avviker noe, men de overlappende standardavvikene i
doseestimatene indikerer ingen signifikante forskjeller. Her er viktig å huske at hver enkelt
pasient (se appendiks B) også avviker noe fra hovedtrenden beskrevet i figur 4.5. Ellers kan
avviket i enkelte målepunkter i figur 6.2 delvis skyldes den litt unaturlige formen til
løsbrystet, slik som det er omtalt under metodekritikken.
Medio-lateral
57