3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no

kvinner. Dette gjør at den ligger litt høyere frontalt sammenliknet med et ”naturlig” bryst,
hvilket kan ha noe å si i forhold til for eksempel dens avstand til strålekilden. Dette kan
påvirke eventuelle konklusjoner trukket på bakgrunn av målingene på fantomet.
Visse CT-snitt ble valgt i TMS hvor doser ble beregnet i bestemte punkter. Disse
beregningssnittene ble identifisert i TMS i forhold til isosenter. Det ble deretter forsøkt å finne
de samme ”snittene” på pasientene for å måle dosen i de samme punktene i forhold til
feltgrensen. Doser i TMS blir beregnet i et punkt, mens dosemålinger på hud vil midle dosen
over dosimeterets utstrekning. I vårt tilfelle var dosimeteret 1×1×6 mm 3 , der den lengste
aksen gikk i cranio-caudal retning. Størst midling vil dermed fås langs denne retningen.
Innstilling av strålefelt ved behandlingsenheten rettledes av lasermarkørene tegnet på
pasientens hud under behandlingssimuleringen. Det blir brukt en tynn tusj til disse
markeringene, som blir frisket opp i løpet av behandling mange ganger. Markeringer kan nok
forskyves 1-2 mm i løpet av 25 behandlinger og dermed får man en liten forskyvning av
strålefeltet på pasienten. Dette kan ha en effekt på variasjonene og forskjellene som
observeres mellom TMS og målinger.
Interne doser i KLB er kun målt og beregnet på fantomet, og er dermed utført i
forbindelse med kun en type feltinnstilling. Det er allerede omtalt at feltinnstillingen tilpasses
hvert individ og varierer litt fra pasient til pasient. Det ble videre valgt å se på dosebidraget
fra ulike felt hos bare fantomet. Å ta for seg alle pasientene ville i dette tilfelle bli en for
omfattende oppgave. Volumet til fantomets KLB og posisjoneringen av dette virker
sammenliknbart med pasientene (se bl.a. tabell 5.1). Beregningene av feltbidrag i fantomet
antas dermed å være relativt representative for en populasjon av slike pasienter
Ved bruk av risikomodellen til utregning av ekstra relativ risiko (ERR) som følge av
bestrålingen, er det ikke tatt hensyn til pasientens alder ved eksponeringstiden. Generelt er
alder ved eksponeringstiden (”age at exposure”) og antall år personen lever etter
bestrålingstiden (”attained age”) to viktige faktorer ved risikoestimering. Modellen brukt i
denne oppgaven er en felles og enkel modell, som kan modifiseres slik at effekten avtar med
13 % for hvert tiende år alderen ved bestrålingstidspunkt øker (en korreksjon for ”age at
exposure”) [Preston et al., 2002]. Denne faktoren er det ikke tatt hensyn til ved utregningen
av ERR, og risikofaktorene funnet ved denne analysen kan dermed ikke sees på absolutt.
Det kontralaterale brystet er tegnet inn av undertegnede, men inntegningen er også
godkjent av en lege. Brystveggen er tegnet inn i via sammenlikninger med den primære
bystveggen, som opprinnelig var tegnet inn av den ansvarlig legen.
55