3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no
3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no
3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
6. Diskusjon<br />
6.1 Drøfting <strong>av</strong> metode<br />
Ettersom TL-dosimetri har blitt brukt i hele oppg<strong>av</strong>en, var <strong>det</strong> viktig å evaluere responsen til<br />
<strong>det</strong>te dosimetrisystemet for <strong>det</strong> aktuelle doseområ<strong>det</strong>. Figur 4.1 viser at TL-signalet øker<br />
lineært med dosen, hvilket betyr at kalibreringsprosedyren beskrevet i material og metoder<br />
(kap. 3.5) er korrekt. Kalibreringsfaktoren kan imidlertid variere fra måling til måling, siden<br />
denne bestemmes <strong>av</strong> bestrålingsoppsettet og TL-signalet til 6 kalibrerings-dosimetere. Dette<br />
innebærer at kalibreringsprosedyren er beheftet med usikkerheter, hvilket gir opph<strong>av</strong> til en<br />
usikkerhet i den målte dosen på pasient eller i fantom.<br />
Dosen målt i KLB skyldes for <strong>det</strong> meste spredt stråling, og vil gi opph<strong>av</strong> til l<strong>av</strong>e doser.<br />
Alle huddosemålinger ble valgt gjen<strong>no</strong>mført ved bruk <strong>av</strong> TL-dosimetere plassert i PMMA.<br />
Vårt forsøk beskrevet i kapittel 4.1.2 viser at en høyere andel <strong>av</strong> strålefeltet blir absorbert i<br />
buildup-koppen enn i PMMA-holderen ved bestråling forfra. Ved bestråling bakfra registreres<br />
en marginalt større dose i TL-dosimetere plassert i buildup-kopp enn i PMMA-holder. Dette<br />
kan skyldes små mengder ”backscatter” som dannes når strålingen treffer kobberlokket i<br />
buildup-koppen og spres tilbake mot dosimeteret. Uansett viste disse sammenlikningene at<br />
PMMA-holderen er best egnet til vårt formål. Bruk <strong>av</strong> PMMA-holderen i forsøkene utført i<br />
denne oppg<strong>av</strong>en hadde også en praktisk fordel med hensyn til dens størrelse, slik at relativt<br />
tett med huddosemålinger kunne foretas.<br />
Det er alltid anatomiske variasjoner fra pasient til pasient. Dette gir først og fremst<br />
utslag på feltinnstillingene i, og dermed også på huddosemålinger foretatt over <strong>det</strong><br />
<strong>kontralaterale</strong> <strong>bryst</strong>. Variasjon <strong>av</strong> formen og størrelsen på <strong>det</strong> <strong>kontralaterale</strong> <strong>bryst</strong> gir blant<br />
annet opph<strong>av</strong> til variasjoner i <strong>av</strong>standen mellom strålekilden og TL-dosimetrene plassert på<br />
hud. Dette kan igjen medføre en del variasjoner i dose fra en pasient til en annen. For å kunne<br />
si <strong>no</strong>e om trendene i dosefordelingen på <strong>det</strong> <strong>kontralaterale</strong> <strong>bryst</strong>, ble <strong>det</strong> valgt å beregne<br />
gjen<strong>no</strong>msnittdoser i hvert enkelt målepunkt på huden. Anatomiske variasjoner fører også til<br />
ulike feltinnstillinger i TMS for hver enkelt pasient. Det brukes blant annet ulike<br />
gantryvinkler, feltstørrelser og monitorgrunnlag for hvert enkelt felt. Dette har igjen en viss<br />
effekt på dosebidrag fra ulike feltkomponenter til <strong>det</strong> <strong>kontralaterale</strong> <strong>bryst</strong>. Formen på <strong>det</strong><br />
påbygde <strong>bryst</strong>fantomet representerer ikke fullstendig et naturlig <strong>bryst</strong> slik som hos våre<br />
pasienter. For eksampel henger ikke <strong>bryst</strong>påbygget utover i lateral retning, slik som hos eldre<br />
54
Change language