3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no
3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no 3.3 Inndeling av det kontralaterale bryst - Ous-research.no
homogen. Hvis et mål på denne fordelingen eksisterer, kan effekten av både en heterogen fordeling av dose og ondartede celler tas hensyn til i en modifisert risikomodell. Dette skal diskuteres nedenfor. I det nevnte SEER-studiet [Berg et al. 1995] ble det relative fordelingen av svulster i det kvinnelige bryst, inndelt i 4 kvadranter (i tillegg til området rundt mammillen), presentert. Denne fordelingen kan tolkes som å angi det relative antallet potensielt ondartede celler i hver kvadrant av brystet. Det antas videre at ”spontane” tumorer og strålingsinduserte tumorer skyldes den samme cellulære endringen, som mest sannsynlig er endringer i DNA i den aktuelle cellen. SEER-undersøkelsen viser at den relative forekomsten av tumorer, som i dette arbeidet tolkes som den relative forekomsten av potensielt ondartede celler (størrelsen f i det følgende), er ulik i de forskjellige delene av brystet (se figur 5.4). Øvre indre f1=20 % Nedre indre f3=10 % Øvre ytre f2=60 % Nedre ytre f4=10 % Figur 5.4 Forekomst av spontane svulster i bryst avhengig av området i brystet. Forekomsten tolkes i dette arbeidet som fordelingen av potensialet ondartede celler i brystet. Data er hentet fra [Berg et al. 1995]. Eksperimentelle og epidemiologiske data viser at ioniserende stråling øker sjansen for å få kreft. Det er vist at det er en sammenheng mellom dose og forekomst av brystkreft [Preston et al. 2002]. Derfor er det rimelig å anta at det er en viss risiko for å utvikle en sekundærtumor i det kontralaterale bryst etter bestråling av primært bryst. Det fins ulike måter å beregne denne risikoen på. I denne oppgaven har man tatt utgangspunktet til ERR-(Excess Relative Risk) modellen fra Preston et al. [Preston et al. 2002]. Risikoestimeringen baserer seg på en enkel ERR modell med lineær dose-respons funksjon, der stigningsgraden avtar ved økende alder ved eksponeringstidspunkt. Dette sammenfatningsstudiet gjelder tilnærmet homogent bestrålte bryst, og sammenfatter data samlet fra 8 populasjoner som har blitt utsatt for stråling på ulik måte. ERR-modellen tar ikke hensyn til individuelle faktorer i hver enkel populasjon, men gir en helhetlig og felles kvantifisering av risiko for å utvikle brystkreft etter bestråling. 51
Den lineære risikomodellen til Preston et al. [Preston et al. 2002] er som følger: R( D) = R 0 ( 1+ ERR D × D) hvor R(D) står for Risiko som følge av dose D, R0 er en ”bakgrunnsrisiko” (risiko til en ubestrålt befolkning) og ERRD er Ekstra Relativ Risiko per dose. Bakgrunnsrisikoen R0 er altså det antall kvinner som får brystkreft per år av andre årsaker enn stråling. I studien gjort av Preston et al. [Preston et al. 2002] settes ERRD-verdien i en enkel og felles modell (”simpel pooled model”) lik 0,86 Gy –1 . Kvinnens alder ved bestråling er ikke definert for denne modellen, men faktoren anbefales redusert med 13 % for hvert tiende år den aktuelle kvinnens alder ved bestråling fraviker fra alderen ved bestrålingstidspunktet. I denne oppgaven er det ikke tatt hensyn til alder hos deltagere ved risikoestimering. Estimatene bør dermed kun sees som et relativt mål på risiko. Ved konvensjonell ekstern strålebehandling av bryst er doseringen fraksjonert, det vil si at totaldosen er gitt over en viss tid. Totaldosen til målvolumet antas her å være 50 Gy. Innen strålevern og risikovurdering er det vanlig å anta at risikofaktoren reduseres med en faktor 2 som følge av strålingen ikke ble gitt akutt [Hall 2000]. Denne faktoren kalles DREF, ”dose rate effectiveness factor”. Den modifiserte risikofaktoren per dose blir dermed: ERR * D I det videre settes ERR D 0, 86Gy = ≈ DREF 2 * ERR D =ERRD. −1 = 0, 43Gy −1 Hvis gjennomsnittsdosen D i KLB antas å representere en dose som fås som følge av en homogen brystbestråling, vil den relative risikofaktoren bli: ERR homogen = ERR D D ERRhomogen for det kontralaterale bryst, på bakgrunn av middeldosen til det kontralaterale bryst (tabell 5.1), er beregnet for hver enkelt pasient og vist i tabell 5.2 og figur 5.4. Tabell 5.2 viser at dosen i de kvadrantene er svært ulik, og det er dermed et spørsmål hvordan en heterogen fordeling av dose og potensielt ondartede celler i det kontralaterale bryst vil påvirke risikoen. I det videre ser vi på brystet som 4 uavhengige områder, der 52
- Page 9 and 10: 6.4 Algoritmer.....................
- Page 11 and 12: 1. Innledning Hvert år får rundt
- Page 13 and 14: 2. Teori 2.1 Ioniserende stråling
- Page 15 and 16: c) Pardannelse Pardannelse er en ab
- Page 17 and 18: Figur 2.6 Direkte og indirekte effe
- Page 19 and 20: Figur 2.8 Linearakselerator med hor
- Page 21 and 22: øntgenstråler i detektoren gir op
- Page 23 and 24: 2.4.4 Terapisimulatoren Simulatoren
- Page 25 and 26: TL- signal Temperatur o C Dosimetri
- Page 27 and 28: Målvolumsinntegningen er basert p
- Page 29 and 30: Figur 3.5 Beams eye view av felt 3
- Page 31 and 32: Figur 3.8 Det kontralaterale bryst
- Page 33 and 34: Individuell kalibreringsfaktor = Gj
- Page 35 and 36: som er skrudd til fantomet fra begg
- Page 37 and 38: 4. Måleresultater 4.1 Forberedende
- Page 39 and 40: holdere utenfor feltgrensen. Dosem
- Page 41 and 42: 4.2.2 Beregninger av huddoser i TMS
- Page 43 and 44: Målt dose/beregnet dose 40 35 30 2
- Page 45 and 46: Dose (Gy) 0.4 0.3 0.2 0.1 0 0 2 4 6
- Page 47 and 48: Dose (Gy) 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01
- Page 49 and 50: Dose (Gy) 2.2 2.1 2 1.9 1.8 1.7 1.6
- Page 51 and 52: Dose (Gy) 0.025 0.02 0.015 0.01 0.0
- Page 53 and 54: 4.4.2 Interne doser Dosebidraget fr
- Page 55 and 56: 5. Risikoestimering 5.1 Dose-volumh
- Page 57 and 58: Volum % 70 60 50 40 30 20 10 0 0 10
- Page 59: Øvre indre Øvre ytre Nedre indre
- Page 63 and 64: 6. Diskusjon 6.1 Drøfting av metod
- Page 65 and 66: Det kontralaterale bryst er valgt
- Page 67 and 68: Dose (Gy) 0.4 0.35 0.3 0.25 0.2 0.1
- Page 69 and 70: dosemålinger i fantom. Dette arbei
- Page 71 and 72: 6.7 Kontralateralt bryst som risiko
- Page 73 and 74: de La Torre N., Figueroa T. C., Mar
- Page 75 and 76: Appendiks A Feltinnstilling og moni
- Page 77 and 78: Appendiks B Individuelle huddosemå
- Page 79 and 80: Dose (Gy) Dose (Gy) Dose (Gy) 0.9 0
Den lineære risikomodellen til Preston et al. [Preston et al. 2002] er som følger:<br />
R( D)<br />
= R 0 ( 1+<br />
ERR D × D)<br />
hvor R(D) står for Risiko som følge <strong>av</strong> dose D, R0 er en ”bakgrunnsrisiko” (risiko til en<br />
ubestrålt befolkning) og ERRD er Ekstra Relativ Risiko per dose. Bakgrunnsrisikoen R0 er<br />
altså <strong>det</strong> antall kvinner som får <strong>bryst</strong>kreft per år <strong>av</strong> andre årsaker enn stråling.<br />
I studien gjort <strong>av</strong> Preston et al. [Preston et al. 2002] settes ERRD-verdien i en enkel og<br />
felles modell (”simpel pooled model”) lik 0,86 Gy –1 . Kvinnens alder ved bestråling er ikke<br />
definert for denne modellen, men faktoren anbefales redusert med 13 % for hvert tiende år<br />
den aktuelle kvinnens alder ved bestråling fr<strong>av</strong>iker fra alderen ved bestrålingstidspunktet. I<br />
denne oppg<strong>av</strong>en er <strong>det</strong> ikke tatt hensyn til alder hos deltagere ved risikoestimering.<br />
Estimatene bør dermed kun sees som et relativt mål på risiko.<br />
Ved konvensjonell ekstern strålebehandling <strong>av</strong> <strong>bryst</strong> er doseringen fraksjonert, <strong>det</strong> vil<br />
si at totaldosen er gitt over en viss tid. Totaldosen til målvolumet antas her å være 50 Gy.<br />
Innen strålevern og risikovurdering er <strong>det</strong> vanlig å anta at risikofaktoren reduseres med en<br />
faktor 2 som følge <strong>av</strong> strålingen ikke ble gitt akutt [Hall 2000]. Denne faktoren kalles DREF,<br />
”dose rate effectiveness factor”. Den modifiserte risikofaktoren per dose blir dermed:<br />
ERR<br />
*<br />
D<br />
I <strong>det</strong> videre settes<br />
ERR D 0,<br />
86Gy<br />
= ≈<br />
DREF 2<br />
*<br />
ERR D =ERRD.<br />
−1<br />
= 0,<br />
43Gy<br />
−1<br />
Hvis gjen<strong>no</strong>msnittsdosen D i KLB antas å representere en dose som fås som følge <strong>av</strong><br />
en homogen <strong>bryst</strong>bestråling, vil den relative risikofaktoren bli:<br />
ERR homogen = ERR D D<br />
ERRhomogen for <strong>det</strong> <strong>kontralaterale</strong> <strong>bryst</strong>, på bakgrunn <strong>av</strong> middeldosen til <strong>det</strong> <strong>kontralaterale</strong><br />
<strong>bryst</strong> (tabell 5.1), er beregnet for hver enkelt pasient og vist i tabell 5.2 og figur 5.4.<br />
Tabell 5.2 viser at dosen i de kvadrantene er svært ulik, og <strong>det</strong> er dermed et spørsmål<br />
hvordan en heterogen fordeling <strong>av</strong> dose og potensielt ondartede celler i <strong>det</strong> <strong>kontralaterale</strong><br />
<strong>bryst</strong> vil påvirke risikoen. I <strong>det</strong> videre ser vi på <strong>bryst</strong>et som 4 u<strong>av</strong>hengige områder, der<br />
52